Jakter på sitt dikteriske «jeg» med vekslende hell
«Burkakjerring tar på en burka»
Mye av samtidens politiske litteratur og litteraere debatt handler om hvordan minoritetsgrupper nettopp ikke unnslipper politikken. Posisjonen er representert i diktsamlingen av den gjennomgående skikkelsen Burkakjerring:
«Burkakjerring tar på en burka / laget av politiske standpunkter / sier at politikk er hennes kropp».
En fascinerende tvetydighet i begge bøkene er i hvilken grad fortellerne tvinges inn i en rolle og i hvilken grad de velger den selv.
I Ikkje ver redd sånne som meg skriver hun at hun som 11-åring maste på moren om å få gå med hijab, selv om moren mente hun var for ung. En plageånd i klassen rev den stadig av henne. For hver gang han gjorde det, føltes det riktigere å gå med den.
Hvilke valg har noen av oss til å vaere enten det ene eller det andre? Å vaere mer opptatt av det litteraere enn det politiske, for eksempel, er en luksus bare hvite menn kan unne seg, sies det. Men sannheten er at enhver som vil ha luksusen å vaere apolitisk – i alle fall deler av tiden – må kjempe for den.
Det er blant annet denne kampen som gir litteraert liv til Melanin: «kan ikke jeg også / få vaere nøytral?»
Mer potensial i annen skikkelse
I Melanin hvitere enn blekemiddel ser jeg en ambivalent insistering på det politiske og en lengsel ut av det. Konflikten løses selvfølgelig ikke, men den forløses heller ikke litteraert. Ikke helt. Ikke nok.
Diktene veksler mellom det altfor springende og altfor bokstavelige.
Burkakjerring «bader i selvmotsigelser» og «hopper strikk med metaforer», men poeten bak har ennå ikke mestret dem som virkemidler.
Mest poetisk potensial ser jeg i en annen, sjeldnere nevnt skikkelse: frekk, frimodig innvandrer. Jeg tolker henne som en som er blitt «seg selv» i både norsk og somalisk-muslimsk forstand. En som har overskredet denne splittelsen i seg og som kan veksle fritt mellom dem.
Et sånt dikterisk «jeg» kan skrives frem i dikt, om hun ennå ikke finnes i virkeligheten. Hvis noen kan skrive henne frem – og hvis jeg har tolket henne rett og det er det hun prøver på – så er det nok Ali.