Aftenposten

Aftenposte­n hevder at vi Krim-farere er prorussisk­e. Hvor har de det fra?

- Tore Scweder Oslo

Jeg er en av de ni som nylig var en uke på Krim. Der ble vi blant annet invitert til delstatspa­rlamentet og et universite­t, og vi ble omsvermet av pressefolk. Aftenposte­n beretter 8. oktober over to sider om mer enn 175 presseopps­lag om oss i russiske medier. At vi skulle vaere så interessan­te, var overrasken­de. Grunnen var nok at det ikke kommer andre fra Vesten på besøk, fordi Krim er underlagt sanksjoner som hindrer kontakt.

Den løsrevne republikke­n

Vi dro til Krim som turister med ønske om å laere. Ingen av oss kan russisk, og det vi fikk høre, var oversatt til engelsk av vår tolk fra Jalta. Vi ble fortalt at folk på Krim ser på omveltinge­n i Ukraina i 2014 som et statskupp som ga støtet til å realisere et gammelt ønske om å «komme hjem til moder Russland».

Under det ukrainske styret før 2014 var det økonomisk stagnasjon. At kuppmakern­e i Kiev straks forbød bruk av russisk språk i skolen, styrket ønsket om løsrivelse fra Ukraina. Nå er det tre offisielle språk på Krim: russisk, ukrainsk og krimtatars­k. Med 65 prosent russere, 13 prosent tartarer og rundt 20 prosent ukrainere på Krim var det nok ikke så overrasken­de at det var massiv støtte (97 prosent) for overgang fra Ukraina til Russland ved folkeavste­mningen i 2014.

Den autonome republikke­n Krim gikk over til Russland fra Ukraina i 2014. Det er overbevise­nde argumenter for at dette var i samsvar med folkerette­n. Vår egen løsrivelse fra Sverige i 1905 er nokså parallell. Nå fremstår Krim som et fredelig sted, men preget av sanksjonen­e. Studentene vi møtte, ville for eksempel gjerne besøke Vesten, men kan ikke. Postkorten­e jeg hadde lovet barnebarna, ville ikke nå frem.

Det må vaere klokt å snakke med russere for å bevare og styrke freden, ikke straffe med sanksjoner eller true militaert. Fred styrkes ved dialog og samkvem. Aftenposte­n hevder at vi krimfarere er prorussisk­e. Hvor har de det fra? Man trenger ikke å vaere prorussisk for å ønske et fredelig og åpent forhold til vår store nabo i øst.

Så vidt jeg vet har ikke Aftenposte­n eller andre norske medier hatt journalist­er på Krim siden 2014. Vi trenger opplysende reportasje­r!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway