Aftenposten hevder at vi Krim-farere er prorussiske. Hvor har de det fra?
Jeg er en av de ni som nylig var en uke på Krim. Der ble vi blant annet invitert til delstatsparlamentet og et universitet, og vi ble omsvermet av pressefolk. Aftenposten beretter 8. oktober over to sider om mer enn 175 presseoppslag om oss i russiske medier. At vi skulle vaere så interessante, var overraskende. Grunnen var nok at det ikke kommer andre fra Vesten på besøk, fordi Krim er underlagt sanksjoner som hindrer kontakt.
Den løsrevne republikken
Vi dro til Krim som turister med ønske om å laere. Ingen av oss kan russisk, og det vi fikk høre, var oversatt til engelsk av vår tolk fra Jalta. Vi ble fortalt at folk på Krim ser på omveltingen i Ukraina i 2014 som et statskupp som ga støtet til å realisere et gammelt ønske om å «komme hjem til moder Russland».
Under det ukrainske styret før 2014 var det økonomisk stagnasjon. At kuppmakerne i Kiev straks forbød bruk av russisk språk i skolen, styrket ønsket om løsrivelse fra Ukraina. Nå er det tre offisielle språk på Krim: russisk, ukrainsk og krimtatarsk. Med 65 prosent russere, 13 prosent tartarer og rundt 20 prosent ukrainere på Krim var det nok ikke så overraskende at det var massiv støtte (97 prosent) for overgang fra Ukraina til Russland ved folkeavstemningen i 2014.
Den autonome republikken Krim gikk over til Russland fra Ukraina i 2014. Det er overbevisende argumenter for at dette var i samsvar med folkeretten. Vår egen løsrivelse fra Sverige i 1905 er nokså parallell. Nå fremstår Krim som et fredelig sted, men preget av sanksjonene. Studentene vi møtte, ville for eksempel gjerne besøke Vesten, men kan ikke. Postkortene jeg hadde lovet barnebarna, ville ikke nå frem.
Det må vaere klokt å snakke med russere for å bevare og styrke freden, ikke straffe med sanksjoner eller true militaert. Fred styrkes ved dialog og samkvem. Aftenposten hevder at vi krimfarere er prorussiske. Hvor har de det fra? Man trenger ikke å vaere prorussisk for å ønske et fredelig og åpent forhold til vår store nabo i øst.
Så vidt jeg vet har ikke Aftenposten eller andre norske medier hatt journalister på Krim siden 2014. Vi trenger opplysende reportasjer!