En ung blog­ger som røs­ker i sjang­re­ne og blir best­sel­gen­de?

Aftenposten - - Meninger - Kris­tof­fer Gaar­der Danne­vig kom­mu­ni­ka­sjons­sjef, Pan­ta for­lag

Uhørt, ro­per vok­ter­ne av hie­rar­ki­et.

Én ut­gi­vel­se stik­ker seg ut som høs­tens fore­lø­pi­ge bok­bom­be. Bare en natt til av for­fat­ter og blog­ger An­ni­ken Jør­gen­sen (22) har skapt over­skrif­ter i uke­vis. Hen­nes SKAM-ak­ti­ge kja­er­lig­hets­for­tel­ling fra vir­ke­lig­he­ten, og de åpne be­kjen­nel­se­ne om sor­gen og de­pre­sjo­nen som fulg­te, gikk rett til første­plass på best­sel­ger­lis­te­ne. For førs­te gang på åre­vis ser vi igjen lan­ge køer av unge men­nes­ker som vil sik­re seg en sig­nert bok.

Men like raskt som bo­ken slo an, ble den kon­tro­ver­si­ell. Fle­re me­ner det er skan­da­løst hvor­dan bo­ken ut­le­ve­rer vir­ke­li­ge men­nes­ker. Bare en natt til ble til og med for­søkt stop­pet i norsk rett.

Ut­da­tert skil­le

And­re, som for­fat­ter Hel­ga Hjorth, me­ner bo­ken vi­ser at Nor­ge tren­ger «re­gu­le­rings­me­ka­nis­mer» i for­lags­bran­sjen. Hva det enn skul­le bety, hø­res det skum­melt ut. Hjorth me­ner det­te etter at hun selv i fjor høst ut­le­ver­te sine na­er­mes­te i en ro­man hun skrev for å ta til mot­ma­ele mot sin søs­ter. Søs­te­ren, Vig­dis Hjorth, had­de nem­lig tid­li­ge­re skre­vet «en his­to­rie som lig­net fa­mi­li­en på en prikk». Selv utro­skap i fa­mi­li­en ble av­slørt (!). Også Knaus­gård har i åre­vis ar­bei­det med his­to­ri­er ba­sert på vir­ke­lig­he­ten.

Lek­tor An­ne Tør­dal skri­ver i et de­batt­inn­legg 6. ok­to­ber at det ikke er noen mot­set­ning mel­lom å kri­ti­se­re Jør­gen­sen for ut­le­ve­ring og sam­ti­dig hyl­le Hjorth og Knaus­gård for det sam­me. Det av­gjø­ren­de er nem­lig ikke hva som står i en bok, me­ner lek­to­ren, det er hvil­ken hyl­le den står i. Alt­så om den er opp­meldt i ka­te­go­ri­en «ro­man» el­ler «bio­gra­fi». I den ene hyl­len er alt lov, me­ner Tør­dal, men ikke i den and­re.

Men det­te skil­let er nå ut­da­tert. For de unge er det ab­surd. Mens re­dak­sjo­nel­le medi­er stort sett har va­ert kri­tis­ke til «ut­le­ve­rin­ge­ne» i Bare en natt til, ser vi at om­ta­len av bo­ken i so­sia­le medi­er har va­ert ute­luk­ken­de po­si­tiv, iføl­ge en rap­port fra Melt­wa­ter. Jør­gen­sens bok vi­ser hvor­dan unge i dag le­ver i halv­of­fent­li­ge in­ter­nett­ver­de­ner. Man er kan­skje mer vant til å bli «ut­le­vert» i dag, men det hand­ler like mye om å bli vant til at det ikke fin­nes noe ob­jek­tiv sann­het. Alle men­nes­ker har sin for­stå­el­se av ver­den, og alle har i dag mu­lig­het til å for­tel­le om den.

At Bare en natt til er ut­gitt som bio­gra­fi, gjør den ikke nød­ven­dig­vis mer sann enn vir­ke­lig­hets­ro­ma­ne­ne. Men det gjør den mer aer­lig og mer nyt­tig for for­eld­re som vil for­stå de un­ges ver­den. Man tren­ger ikke va­ere usik­ker på hva som er fan­ta­si, men man tren­ger å va­ere be­visst på at bo­ken er skre­vet fra én ung kvin­nes sub­jek­ti­ve per­spek­tiv. Lek­tor Tør­dal sy­nes ikke det­te er «i tråd med mo­der­ne lit­te­ra­tur­te­ori». Men kan­skje er det i tråd med post­mo­der­ne teori!

Had­de sa­ken om ut­le­ve­rin­ge­ne i Bare en natt til endt i ret­ten, tror vi ret­ten had­de sett bo­ken i lys av sam­funns­ut­vik­lin­gen de sis­te åre­ne og kom­met frem til at det ikke kan va­ere av­gjø­ren­de hvil­ken hyl­le den står i.

Vi har å gjø­re med en kul­tu­rell eli­te som kjem­per for å be­hol­de et tra­di­sjo­nelt sjan­ger­hie­rar­ki – med den «opp­høy­de» ro­ma­nen på den ene si­den og den «la­vere­stå­en­de» blog­ger­bo­ken på den and­re. Ro­man­for­fat­te­re, jour­na­lis­ter og lek­to­rer me­ner gjer­ne å til­hø­re «eli­ten», mens blog­ge­re fore­stil­les å til­hø­re en an­nen sam­funns­grup­pe. Og mer enn noe an­net er det til­hø­rig­het til so­si­al grup­pe som de­fi­ne­rer hva vi li­ker og ikke, for­tel­ler so­sio­lo­gi­ens klas­si­ke­re oss.

Bjør­ne­boe var sist stop­pet av ret­ten

Kan­skje er det­te noe av sva­ret på spørs­må­let vi stil­te: hvor­for Jør­gen­sen får kri­tikk for det Knaus­gård har gjort i åre­vis. Det hand­ler om et fast­tøm­ret sjan­ger­hie­rar­ki som knyt­tes til til­hø­rig­het og iden­ti­tet. Det var «sjan­ger­bom» som først fikk VGs de­batt­ut­vik­ler, og for ti­den helge­an­mel­der, til å rope skan­da­le og tril­le ter­nin­gen der­et­ter. Jør­gen­sen kun­ne sies å va­ere en god blog­ger, men­te VG, men «å skri­ve bok er litt ver­re».

En ung blog­ger som røs­ker i sjang­re­ne og blir best­sel­gen­de for­fat­ter­in­ne? Uhørt, ro­per vok­ter­ne av hie­rar­ki­et. Kan­skje er det fort­satt vans­ke­lig for en ung kvin­ne å bli tatt på al­vor i vis­se mil­jø­er.

Man kan leg­ge til at blog­ge­re rent makt­po­li­tisk og øko­no­misk er kon­kur­ren­ter til både ro­man­for­fat­te­re og jour­na­lis­ter. An­ni­ken Jør­gen­sen har fle­re le­se­re på blog­gen enn man­ge be­tyd­nings­ful­le avi­ser.

Lit­te­ra­tur­his­to­ri­en er, hel­dig­vis, full av skri­ben­ter som kla­rer å for­ar­ge den be­stå­en­de kul­tu­rel­le eli­ten med «skan­da­løs» lit­te­ra­tur, som ung­dom­men kas­ter seg over. Sist gang en bok ble stop­pet av norsk rett, var da Bjør­ne­boe had­de skre­vet den ero­tis­ke bo­ken Uten en tråd.

Jør­gen­sen unn­gikk sen­sur, men opp­rør­te man­ge. Iste­den bur­de lit­te­ra­tur­in­ter­es­ser­te gle­de seg over bo­ken­ga­sje­men­tet unge folk nå vi­ser for Jør­gen­sens mo­der­ne Romeo og Ju­liefor­tel­ling. Tal­le­ne vi­ser at det­te er den nye ung­doms­lit­te­ra­tu­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.