En ung blogger som røsker i sjangrene og blir bestselgende?

Uhørt, roper vokterne av hierarkiet.

Én utgivelse stikker seg ut som høstens foreløpige bokbombe. Bare en natt til av forfatter og blogger Anniken Jørgensen (22) har skapt overskrifter i ukevis. Hennes SKAM-aktige kjaerlighetsfortelling fra virkeligheten, og de åpne bekjennelsene om sorgen og depresjonen som fulgte, gikk rett til førsteplass på bestselgerlistene. For første gang på årevis ser vi igjen lange køer av unge mennesker som vil sikre seg en signert bok.

Men like raskt som boken slo an, ble den kontroversiell. Flere mener det er skandaløst hvordan boken utleverer virkelige mennesker. Bare en natt til ble til og med forsøkt stoppet i norsk rett.

Utdatert skille

Andre, som forfatter Helga Hjorth, mener boken viser at Norge trenger «reguleringsmekanismer» i forlagsbransjen. Hva det enn skulle bety, høres det skummelt ut. Hjorth mener dette etter at hun selv i fjor høst utleverte sine naermeste i en roman hun skrev for å ta til motmaele mot sin søster. Søsteren, Vigdis Hjorth, hadde nemlig tidligere skrevet «en historie som lignet familien på en prikk». Selv utroskap i familien ble avslørt (!). Også Knausgård har i årevis arbeidet med historier basert på virkeligheten.

Lektor Anne Tørdal skriver i et debattinnlegg 6. oktober at det ikke er noen motsetning mellom å kritisere Jørgensen for utlevering og samtidig hylle Hjorth og Knausgård for det samme. Det avgjørende er nemlig ikke hva som står i en bok, mener lektoren, det er hvilken hylle den står i. Altså om den er oppmeldt i kategorien «roman» eller «biografi». I den ene hyllen er alt lov, mener Tørdal, men ikke i den andre.

Men dette skillet er nå utdatert. For de unge er det absurd. Mens redaksjonelle medier stort sett har vaert kritiske til «utleveringene» i Bare en natt til, ser vi at omtalen av boken i sosiale medier har vaert utelukkende positiv, ifølge en rapport fra Meltwater. Jørgensens bok viser hvordan unge i dag lever i halvoffentlige internettverdener. Man er kanskje mer vant til å bli «utlevert» i dag, men det handler like mye om å bli vant til at det ikke finnes noe objektiv sannhet. Alle mennesker har sin forståelse av verden, og alle har i dag mulighet til å fortelle om den.

At Bare en natt til er utgitt som biografi, gjør den ikke nødvendigvis mer sann enn virkelighetsromanene. Men det gjør den mer aerlig og mer nyttig for foreldre som vil forstå de unges verden. Man trenger ikke vaere usikker på hva som er fantasi, men man trenger å vaere bevisst på at boken er skrevet fra én ung kvinnes subjektive perspektiv. Lektor Tørdal synes ikke dette er «i tråd med moderne litteraturteori». Men kanskje er det i tråd med postmoderne teori!

Hadde saken om utleveringene i Bare en natt til endt i retten, tror vi retten hadde sett boken i lys av samfunnsutviklingen de siste årene og kommet frem til at det ikke kan vaere avgjørende hvilken hylle den står i.

Vi har å gjøre med en kulturell elite som kjemper for å beholde et tradisjonelt sjangerhierarki – med den «opphøyde» romanen på den ene siden og den «laverestående» bloggerboken på den andre. Romanforfattere, journalister og lektorer mener gjerne å tilhøre «eliten», mens bloggere forestilles å tilhøre en annen samfunnsgruppe. Og mer enn noe annet er det tilhørighet til sosial gruppe som definerer hva vi liker og ikke, forteller sosiologiens klassikere oss.

Bjørneboe var sist stoppet av retten

Kanskje er dette noe av svaret på spørsmålet vi stilte: hvorfor Jørgensen får kritikk for det Knausgård har gjort i årevis. Det handler om et fasttømret sjangerhierarki som knyttes til tilhørighet og identitet. Det var «sjangerbom» som først fikk VGs debattutvikler, og for tiden helgeanmelder, til å rope skandale og trille terningen deretter. Jørgensen kunne sies å vaere en god blogger, mente VG, men «å skrive bok er litt verre».

En ung blogger som røsker i sjangrene og blir bestselgende forfatterinne? Uhørt, roper vokterne av hierarkiet. Kanskje er det fortsatt vanskelig for en ung kvinne å bli tatt på alvor i visse miljøer.

Man kan legge til at bloggere rent maktpolitisk og økonomisk er konkurrenter til både romanforfattere og journalister. Anniken Jørgensen har flere lesere på bloggen enn mange betydningsfulle aviser.

Litteraturhistorien er, heldigvis, full av skribenter som klarer å forarge den bestående kulturelle eliten med «skandaløs» litteratur, som ungdommen kaster seg over. Sist gang en bok ble stoppet av norsk rett, var da Bjørneboe hadde skrevet den erotiske boken Uten en tråd.

Jørgensen unngikk sensur, men opprørte mange. Isteden burde litteraturinteresserte glede seg over bokengasjementet unge folk nå viser for Jørgensens moderne Romeo og Juliefortelling. Tallene viser at dette er den nye ungdomslitteraturen.