Knytter tettere bånd i Kina
Utenriksministeren, naeringsministeren og kongeparet er i Kina, der Norge knytter stadig tettere bånd.
– Jeg vil ikke forskuttere hva diskusjonene vil gå ut på, sier utenriksministeren til Aftenposten.
– Kom hit, kom hit! Vi har lammekjøtt på spyd!
Den unge mannen holder opp en meny med den ene hånden mens han vinker entusiastisk med den andre. Lukten av spisskummen henger tungt over kveldsmarkedet i Dunhuang, der gaterestaurantene lokker med vestkinesiske matopplevelser.
«Halal», står det på flere av neonskiltene, både på kinesisk og arabisk. Ørkenbyen Dunhuang, som frem til 1300-tallet var ett av de fremste knutepunktene på silkeveien, har fortsatt en betydelig muslimsk befolkning. Og de fleste restaurantene på kveldsmarkedet drives av muslimske minoritetsgrupper – uigurer, hui-kinesere og andre.
Kanskje må neonskiltene snart endres. I naboregionen Xinjiang, der opp mot en million mennesker allerede skal vaere internert i såkalte omskoleringsleirer, lanserte myndighetene nettopp en kampanje mot merket «halal», altså det arabiske uttrykket for hva religionen deres tillater.
Slike produkter «visker ut skillelinjene mellom religion og sekulaert liv. Dermed blir det lett å falle inn i en myr av religiøs ekstremisme», skriver den statlige avisen Global Times.
Tiltaket er det foreløpig siste i en lang rekke handlinger der myndighetene hemmer religiøse minoritetsgrupper fra å utøve sin religion i Kina.
Målet er å fremme «etnisk solidaritet» ved å «sinifisere religionen», altså å gjøre den mer kinesisk, ifølge partitoppen You Quan, som besøkte Xinjiang i helgen, ifølge det statlige nyhetsbyrået
Xinhua.
Omskoleringsleirene i Xinjiang skal nå ha blitt så overbefolket at myndighetene har begynt å sende uigurer til leirer i andre deler av landet, inkludert til Gansu-provinsen, som det norske kongeparet besøkte i helgen.
Vil gi fredsprisen til aktivist
Samtidig strammer partileder Xi Jinping kraftig inn på ytringsfriheten og andre grunnleggende menneskerettigheter i Kina. Situasjonen er verre enn på noe tidspunkt siden massakren i Beijing i 1989, ifølge Amnesty International.
Minst 1300 personer kan regnes som politiske eller religiøse fanger i kinesiske fengsler i dag, ifølge en fersk rapport fra den amerikanske kongressens Kinakommisjon, som ledes av den republikanske senatoren Marco Rubio.
– Rapporten dokumenterer alvorlige brudd på menneskerettighetene i etniske minoritetsområder, brudd på religionsfriheten, trakassering av menneskerettighetsadvokater, undertrykkelse av ytringsfriheten, sterke begrensninger for sivilsamfunnet og mer – tegn på en fundamentalt autoritaer statsmakt, sa Rubio da han lanserte rapporten i forrige uke.
Nå krever kommisjonen at USAs myndigheter tar affaere.
– Det er essensielt at vi prioriterer det å promotere de universelle menneskerettighetene og beskyttelsen av grunnleggende menneskelig verdighet, prinsipper det kinesiske kommunistpartiet aktivt prøver å omdefinere, heter det i rapporten.
Vil frata Kina vinter-OL
Rubio og de andre politikerne ønsker også å frata Beijing vinter-OL i 2022 som straff for undertrykkelsen av uigurene i Xinjiang-regionen.
Samtidig kunngjør de at de akter å nominere den fengslede uiguriske fredsaktivisten Ilham Tohti til neste års Nobels fredspris.
Kongen: Må vaere på toget
Skulle han faktisk få fredsprisen, vil det skape store problemer for Norge. Kinesiske myndigheter sendte Norge i en diplomatisk og politisk fryseboks etter at menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010. Beijings raseri varte helt til desember 2016.
Kongeparets statsbesøk til Kina, som begynte på torsdag og som får sitt høydepunkt når de treffer Xi Jinping på tirsdag, regnes som selve symbolet på at forholdet er på skinner igjen.
Derfor står det ikke noe om menneskerettighetene i det offisielle programmet til kongeparet. Kongen antydet overfor norsk presse i helgen kun at han håper at norske representanter vil «komme til å få anledning» til å ta opp menneskerettighetene med kineserne i løpet av besøket.
På spørsmål fra Aftenposten om hva han mener om at Norge knytter sterke bånd til Kina – kongeparet har en naeringslivsdelegasjon på rundt 310 personer med seg – samtidig som menneskerettighetssituasjonen er så prekaer, svarer han:
– Det kommer an på hvilke bånd vi knytter. Vi må huske at dette er en av de ledende økonomiene i verden. Toget går hvis vi ikke er på stasjonen, sier kongen.
Søreide vil ikke forskuttere noe
Mangeårig UiO-professor og en av Norges fremste Kina-eksperter, Harald Bøckman, skrev nylig i Aftenposten at «det vil vaere en skandale om uigurenes situasjon ikke tas opp av den norske delegasjonen» i løpet av statsbesøket.
Men utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil ikke garantere at det er noe hun kommer til å ta opp.
– Jeg vil ikke forskuttere hva diskusjonene vil gå ut på, men dette har vaert en del av de politiske konsultasjonene vi hadde i Beijing for to uker siden. Noen av de områdene som vi saerlig har pekt på, er situasjonen for religiøse minoriteter og ytringsfrihet, sier hun til Aftenposten etter ankomst i Beijing i går.
«Frihet er ikke gratis»
Marco Rubio er ikke den eneste amerikanske politikeren som ønsker en endring i hvordan vestlige land som USA forholder seg til Kina.
I en tale i forrige uke gjorde visepresident Mike Pence det helt klart at kineserne kan forvente seg et langt mer kritisk USA enn tidligere – mest på grunn av handelskonflikten, men også på grunn av menneskerettighetene.
Men utenriksministeren tror likevel det er riktig av norske politikere å presse så hardt på for et tettere forhold til Beijing som de gjør.
– Hva amerikanerne vurderer, skal ikke jeg legge meg opp i. Men vår vurdering er at den brede og gode dialogen vi har med Kina, som også inkluderer menneskerettigheter, er at nå som forholdet er normalisert, så er også adgangen vår til å ta opp de temaene som er sensitive og vanskelige, til stede igjen, sier hun.
Blant dem som mener at Norge burde ta en langt hardere linje, er den sikkerhetspolitiske analytikeren Anders Corr, som spesialiserer seg på Kina.
– Å utøve demokrati i Norge og å oppfordre til det i Kina er kun mulig dersom det har en økonomisk kostnad, noe som krever en prinsippfast og høylytt holdning til kontroversielle temaer. Frihet er ikke gratis, sier han.