Trøbbel i (skatte)paradiset
700 NORSKE ANSATTE i Color Line kan miste jobben dersom Kiel-fergene får skifte skipsregister.
Regjeringen subsidierer nemlig rederiet med store summer for at det skal ansette nordmenn på fergene sine, i stedet for å bruke utenlandsk arbeidskraft.
Men dette er ikke nok for Color Line. Om selskapet ikke får lov til å ansette utlendinger med lavere lønn, truer det med å flytte hovedkontoret til Danmark.
REGJERINGEN HAR KJØPT dette argumentet. I deres fremstilling av saken handler det om å redde selskapets 2300 arbeidsplasser på land og vann, mot å ofre 700 arbeidsplasser til sjøs.
Trusselen om utflagging har lenge vaert et potent virkemiddel for rederinaeringen. Den har sørget ikke bare for de to milliardene regjeringen betaler for at rederiene skal ansette nordmenn. Trusselen har også gjort at rederiene ikke betaler selskapsskatt, men i stedet har en marginal tonnasjeavgift.
Endringene Regjeringen vil gjøre, stammer fra anbefalingene til det såkalte fartsområdeutvalget i 2014. Der var naeringen selv tungt representert. Color Line hevdet at det tapte 120–150 millioner kroner i året på å vaere registrert i det norske skipsregisteret sammenlignet med det danske, som var alternativet.
Utvalget mente da at hensynet til Color Lines konkurransekraft tilsa at Kiel-fergene burde flyttes til Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Der er det ikke samme krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.
DET ER IKKE RART arbeidstagersiden reagerer. Tradisjonen i norsk skipsfart er jo at staten er ekstremt raus både med arbeidsgiver- og arbeidstagersiden – og slik ivaretar harmonien. Når endringer kommer som oppfattes kun å gagne den ene siden, blir det trøbbel i (skatte)paradiset.
Naeringsdepartementet skriver i sitt budsjettforslag at det ikke lenger er lønnsomt for Color Line å skifte til dansk skipsregister, blant annet fordi valutakursen har endret seg. Likevel forutsetter Regjeringen at selskapet fortsatt vurderer utflagging.
Det finnes imidlertid et vel så godt argument for endringen: Staten sparer penger. De aktuelle hotell- og restaurantansatte i Color Line subsidieres gjennomsnittlig med nesten en kvart million kroner, ifølge NRK. På land subsidieres ikke de samme yrkene overhodet.
PROBLEMET MED DETTE argumentet er at det raskt leder til en langt mer drastisk konklusjon. For det grunnleggende spørsmålet hverken Regjeringen eller opposisjonen virker saerlig interesserte i, er om den kostbare spesialbehandlingen av én naering egentlig er god naeringspolitikk.
Svaret er nei.
Spørsmålet hverken Regjeringen eller opposisjonen virker saerlig interesserte i, er om den kostbare spesialbehandlingen av én naering egentlig er god naeringspolitikk