25 mrd. mindre i avgifter til staten
På topp, tilbake i 2007, tok staten inn 72,5 milliarder kroner i ulike avgifter på kjøp og bruk av bil, regnet i faste 2019-kroner.
For neste år regner Regjeringen med på ta inn knapt 47 milliarder kroner. Det betyr at bilistene har fått kuttet sin årlige regning fra staten med over en tredjedel.
I 2019 regner Finansdepartementet med at inntektene fra bilavgiftene vil synke med én milliard, sammenlignet med i år.
Skifter til elbiler
Nedgangen skyldes at bilkjøperne i stor stil har skiftet over til biler med lave avgifter.
Fra 2012 til de åtte første månedene i år økte andelen elbiler i nybilsalget fra 3 prosent til 26 prosent.
Andelen hybridbiler har økt fra 4 prosent i 2012 til over 30 prosent hittil i år.
Dieselbilenes andel av nybilsalget sank fra hele 64 prosent i 2012 til litt under 20 prosent hittil i år.
Nybilsalget av bensinbiler har holdt seg mye mer stabilt, men sank til rundt 25 prosent de første åtte månedene i år.
To effekter av avgiftskutt
Virkningen inn i statskassen av endringer i avgiftssatsene skyldes to effekter:
Avgiftssatsen blir satt ned. Hver enkelt bil får lavere avgifter.
Forbrukerne vrir kjøpene over på biler som har fått de største avgiftsnedsettelsene. De kjøper andre biler enn før.
Eksempel: Fra et lavt nivå er elbilene på vei inn i bilparken. Myndighetene bestemmer at de skal ha en rekke avgiftsfritak. Alle andre bilavgifter skal vaere uendret. Hvis bilkjøperne i årene som kommer velger elbiler med lave avgifter i stedet for fossile biler med høy, så vil avgiftsinntektene falle raskt uten at en eneste avgiftssats er endret.
Over på andre biler
For det meste skyldes fallet i avgiftsinntekter at bilkjøperne velger annerledes enn før.
I statsbudsjettet 2019 skriver Finansdepartementet at «bilavgiftene er tilsammen redusert med om lag 1,9 mrd. kroner», regnet fra de rødgrønnes siste budsjett for 2013 og frem til og med Solberg-regjeringens budsjett for 2018.
Men de samme årene 2013–2018 sank statens samlede inntekter fra bilavgifter med 12 milliarder kroner.
Likevel har utslippene fra veitrafikk gått opp fra 2001 til 2017. Det er blitt mange flere kjøretøyer. I 2001 var det 2,1 millioner personbiler og varebiler i Norge. I fjor var dette steget til knapt 3,2 millioner.
Flere biler, lavere utslipp fra hver
Lavere bilavgifter går sammen med at CO₂-utslippene fra nye personbiler har sunket fra drøyt 180 gram pr. kilometer i 2001 til 80 gram pr. kilometer i 2017.
Likevel har utslippene fra veitrafikk gått opp fra 2001 til 2017. Det er blitt mange flere kjøretøyer. I 2001 var det 2,1 millioner personbiler og varebiler i Norge. I fjor var dette steget til knapt 3,2 millioner.