Hva er «fakta» om Oslo-skolen?

Lasse Skogvold Isaksen mener det er «nødvendig at vi forholder oss til sentrale indikatorer som er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt, som forteller noe om kvalitet». Kjenner han forskningsnormer for tolkninger av disse når han konkluderer om Oslo-skolens kvalitet og bidrag til sosial utjevning?

Problems with the use of test scores to evaluate teachers (2010) er utgitt av Economic Policy Institute (EPI), en non-profit, partiuavhengig tenketank.

EPI skriver at det er «bred enighet blant statistikere, psykometrikere og økonomer om at elevers testresultater alene ikke er tilstrekkelig reliable og valide indikatorer. selv når de mest sofistikerte statistiske applikasjoner, slik som value-added modeling, er tatt i bruk».

Når Isaksen avviser annen kunnskap er det fare for feilaktige konklusjoner. Poenget er at man kan ikke konkludere om kvalitet uten å undersøke kvaliteten naermere. EPI anbefaler forskning som er tett på skolers arbeid for å forklare resultater på skolebidragsindikatorer.

Følger man kun indikatorene kan konklusjonen vaere at Oslo-skolen er god på barnetrinnet, men taper seg på ungdomstrinnet. Kvalitet fortoner seg annerledes om man finner at kunnskap som ikke testes nedprioriteres, eller det drives «teaching to testing». Ulike aktører i Oslo-skolen synes å ha ulike virkelighetsforståelser. Ulikt Isaksen, anser vi også kritiske stemmer som viktige for å etablere et godt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av Oslo-skolen.