Vi bør ikke statuere eksempler på enkeltpersoner

I Aftenposten fredag 12. oktober skriver Ingunn Økland at vi bør statuere et eksempel i de såkalte håndhilsesakene før problemet med «religiøse saerkrav» går fra marginalt til prekaert. Problemet er at inngrep i religionsfriheten krever bedre grunner enn at vi vil vaere føre var.

Må ha et saklig formål

Prinsippene om religionsfrihet og ikke-diskriminering er både grunnlovsfestet og følger av flere menneskerettighetskonvensjoner. Inngrep i disse rettighetene må som et minimum ha et saklig formål. Mannen som ikke fikk forlenget kontrakten sin på Ekeberg skole fordi han ikke ville håndhilse på kvinner, har krav på at saken hans avgjøres individuelt og ikke brukes for å statuere et eksempel.

Økland drar paralleller til barnehagelaerere i nikab og Syria-farer Aisha Shezadi. Frykt for hvilke «religiøse saerkrav» som blir godtatt neste gang, er ikke et saklig formål. Vi kan ikke ta utgangspunkt i en snøballeffekt når vi skal avgjøre enkeltpersoners rettsstilling. Vi bør heller ikke gjøre det når vi skal utforme politikk. Det kan finnes andre saklige formål, men det vil neppe gjelde alle jobber, som Økland mener.

Det europeiske fatwarådet mener muslimer bør ta vare på skikken med å håndhilse. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener på den annen side at religiøse handlinger normalt er beskyttet av religionsfriheten selv om tolkningen er omstridt og bare legges til grunn av en minoritet.

Domstolen har også sagt at statene ikke bør bedømme legitimiteten av borgernes religionsutøvelse. Det er fornuftig – vi bør alle vaere forsiktige med å gjøre oss til dommere over andres religiøse overbevisning og grunnlaget for den.

Dårlig integrering?

Økland skriver at aksept av håndhilsenekt kan føre til dårligere integrering. Det er en diskutabel påstand.

At noen personer pålegges et umulig valg, enten å vike bort fra religionen eller fra arbeidslivet helt og holdent, gagner ikke integreringen.

Og hvis arbeidsgivere, av frykt for håndhilsenektere, begynner å sile ut ikke-norske navn i søknadsbunken, vil nettopp det vaere diskriminering.