Hvem stjeler partiet mitt?
Nye medlemmer melder seg inn for å styre partiet i ny retning.
I disse dager foregår det en mindre vakker kamp om KrF sin fremtid. Nye medlemmer melder seg inn for å styre partiet i ny retning.
Jeg har vaert medlem av KrF i 47 år og vaert sentral kommunepolitiker i Oslo. Jeg har alltid stemt på mitt parti fordi jeg visste at dette var et ikke-sosialistisk sentrumsparti. Når det har vaert viktige saker, har Arbeiderpartiet vaert den store motstander og Høyre den gode støtte.
Før valget pekte KrF på Erna Solberg som statsminister. Mye ved et stortingsvalg handler om hvem som skal ha den posisjonen. En stemme til KrF ved siste valg ble oppfattet som en stemme til Solberg. Nå er det plutselig ikke en sannhet. Hva er det så som er blitt så vanskelig? Det er ikke mulig å forstå når Regjeringen har gjort det meste for å innfri lille KrFs ønsker. Det er blant annet vedtatt en laererreform som KrF omtrent var alene om å ønske. Det er flere slike eksempler. Det budsjettforslaget som er lagt frem, strekker seg tydelig for å gi på områder KrF er opptatt av.
Kynisk utnyttelse av vippeposisjonen
Det som skjer i KrF nå, er forsøk på en ideologisk nytenkning. Tidspunktet er om mulig det dårligst tenkelige. Dette burde i så fall vaert gjort før stortingsvalget, slik mange ønsket. Nå blir det en kynisk utnyttelse av partiets vippeposisjon i Stortinget. Partilederen har åpnet en prosess som i praksis blir et mellomvalg hvor personer som ikke stemte KrF ved siste valg, får makt i partiet for å omgjøre KrF til et sosialistisk parti. Gjennom den prosessen kan en gruppe mennesker som ikke engang stemte på KrF ved stortingsvalget, velte den sittende Regjeringen. Man må spørre seg om dette er et kupp eller en demokratisk prosess?
Det er grunn til å spørre partilederen om han ikke ser hvordan KrF nå stiller seg åpen for en infiltrasjon av ikke-KrFere for å få en ny regjering? Hvem blir igjen i KrF når de har fått flyttet partiet dit de ville? Er våre nye KrF-medlemmer mest opptatt av partiet eller ønsket om en ny regjering?
Jeg har erfaring i byråd sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Man kan mislike partier og ikke minst enkeltpersoners uttalelser. Mitt inntrykk er at enkelte KrFere har som et prinsipp ikke å tåle Frp. Men politikk handler om noe annet. Det handler om saker og gjennomslag for politiske standpunkter. Gjennom samarbeidsavtaler partier imellom plukker man også vekk det utålelige ved partiene. Det er den gode erfaringen fra byrådssamarbeidet i Oslo. Å styre ut fra en tydelig felles politisk plattform kan gi mye for alle parter.
Pussig av partilederen
Partier er demokratiske verksteder. Det skal vaere rom for å tenke nytt. Men at en partileder skal stake en helt ny kurs midt i en periode, fremstår som pussig. Ikke minst når ingen av nestlederne støtter tanken. Flertallet av stortingsrepresentantene har også vaert imot denne helomvendingen. Dette blir ingen strategisk prosess, men en kamp for å gi Norge en sosialistisk regjering.
Jeg er fortsatt KrFer, men håper intenst på at partiet følger med Venstre inn i Regjeringen. Der vil vi få mest KrF politikk, noe som er erfart gjennom mer enn 50 år.