Joacim Lund: Radikaliserte veganere har ikke fasiten
«Jeg er helt sjokkert. Merke kjøtt med dyrevern? Dette er kun skadelig for dyrevernskampen», sa Tomas H. Olsen, bedre kjent som bloggeren Veganmannen, til Aftenposten før helgen.
Sjokket stammet fra Dyrevernalliansens nye merkeordning, som gjør det mulig for forbrukerne å velge kjøtt fra produsenter som legger stor vekt på dyrevelferd.
På Facebook oppfordret Olsen folk til å melde seg ut av Dyrevernalliansen.
«Ekte dyrevernere spiser ikke kjøtt», sa han.
Men så enkelt er det ikke.
Ingen mirakelkur
For et par år siden skrev jeg en bok om mat og etikk, der jeg prøvde å finne ut av hva i all verden en bør gjøre i matbutikken dersom en er opptatt av klima, helse og dyrevelferd.
Det viktigste funnet var at store mengder billig kjøtt slår negativt ut på alle disse tre områdene.
Det nest viktigste funnet var at det ikke er en god idé å be alle slutte å spise kjøtt. Det er mer komplisert enn som så.
Gress blir mat
For eksempel er bare 3 prosent av Norge dyrket mark, og av dét er bare 30 prosent egnet til å dyrke menneskemat.
Til gjengjeld har vi enorme arealer som kan brukes til å dyrke gress. Når gress passerer gjennom en sau eller ei ku, forvandles det til energirik menneskemat. Eller kjøtt, om du vil.
Dersom den norske kjøttproduksjonen ble lagt ned i morgen, ville Norge bli enda mer avhengig av matimport fra andre land. Det ville gjort nasjonen mer sårbar i møte med klimaendringer, politisk uro og andre faktorer som kan påvirke tilgangen til mat.
Den norske selvforsyningsgraden er lav – rundt 60 prosent av maten nordmenn spiser, er importert. Derfor er det et politisk mål å øke selvforsyningsgraden – ikke å redusere den.
Å la vaere å utnytte de ressursene vi har, ville vaert galskap. Men egentlig er det ikke noe poeng i å snakke om det. For selvfølgelig skal vi utnytte ressursene – på en best mulig måte.
Alle blir ikke veganere
I boken The Philosophy of Food denger professor Richard P. Haynes ved University of Stirling løs på det han omtaler som «myten om lykkelig kjøtt». I USA har happy meat vaert en stor greie i mange år. De siste årene har lykkelig kjøtt-trenden kommet hit til Norge også. Men begrepet er en selvmotsigelse, mener Haynes. En død gris er ikke en lykkelig gris.
Det er fullt mulig å argumentere for at et avkortet liv ikke er forenlig med dyrevelferd. Eller at det ville vaert bedre for dyret ikke å ha blitt født i det hele tatt. Det finnes mange gode argumenter for å bli veganer eller vegetarianer. Personlig mener jeg at alle som velger å bli det, gjør noe bra for verden. Men inntil videre er det åpenbart mest å hente på å få den store, store majoriteten til å velge kjøtt fra dyr som har hatt god helse og fått utøve naturlig adferd i størst mulig grad. Og gjerne få folk til å spise mindre kjøtt med det samme, selvsagt.
Men hvordan?
Har manglet en merkeordning
Inntil nå har det vaert nesten umulig for nordmenn som er opptatt av dyrevelferd å velge riktig. Nøkkelhullsmerket sier ingenting om hvordan dyrene har hatt det. Ikke Nyt Norgemerket heller. Eller økologimerket, for den saks skyld. Da Vitenskapskomiteen for mat og miljø sammenlignet økologisk mat og annen mat i 2014, konkluderte den med at «det generelt er liten forskjell i velferden til husdyr i økologiske og konvensjonelle besetninger i Norge».
Dyrevelferdsalliansens nye merkeordning vil kunne sette nordmenn i stand til å ta opplyste valg.
Jeg forstår at Veganmannen opplever sin kamp som så viktig at virkemidlene knapt kan bli ekstreme nok. Men i en slik radikalisering frykter jeg at han støter fra seg mange potensielle støttespillere.
Forteller man folk at det eneste som er bra nok er å bli veganer, sier man samtidig at det ikke er noe poeng i å spise mindre kjøtt eller betale en høyere pris for kjøtt fra produsenter som bruker tid og penger på dyrevelferd.
Dyrevernalliansen har skjønt dette.
Satser på maksimal effekt
Dyrevernalliansen oppfordrer til et kjøttfritt kosthold. Men i kampen for bedre dyrevelferd setter den inn støtet der den antar at det vil få størst effekt. Dyrevernalliansen gjør det mulig å velge riktig. Hvis argumentet om at det er hvitvasking av kjøttindustrien stemmer, vil det verst tenkelige utfallet vaere at alle velger kjøtt fra produsenter som driver med høy grad av dyrevelferd.
Dét er til å leve med.
Her bør det vaere mulig å få til en forsoning mellom Dyrevernalliansen og Veganmannen. Som slakteren sier: Kjøttkvernen leger alle sår.
Dyrevelferdsalliansens nye merkeordning vil kunne sette nordmenn i stand til å ta opplyste valg