Stortinget betaler for valgkampturneer
Stortinget dekker reiseutgiftene for stortingsrepresentanter som er på valgkampturné for eget parti. Subsidiert valgkamp der de store partiene kommer best ut, mener professor Bernt Aardal. Konkurransevridende, mener Bjørnar Moxnes, partiet Rødts eneste stortingsrepresentant.
– Det blir vanskeligere å vaere en utfordrer på utsiden, sier forsker Tord Willumsen.
14. august setter stortingsrepresentant Helge André Njåstad seg i bilen i Torangsnes i Hordaland for å starte en fire dagers valgkampturné rundt i Sør-Norge.
I løpet av dagene skal han blant annet møte Bergen og Os Frp, stå på stand i Telemark og besøke en barnehage.
Den første strekningen er på 49 kilometer og går fra Njåstads hjem, på en ferge over Bjørnafjorden, og videre til spahotellet Solstrand Hotel & Bad.
Fra 14. til 16. august overnatter han på det historiske hotellet i Os. Rommet, som inkluder tilgang til en spaavdeling med terapibad og andre bassenger, koster 2390 kroner natten.
For hele reisen leverer Njåstad en reiseregning på 14.900 kroner, inkludert 3600 kroner i diettgodtgjørelse, til Stortingets administrasjonen.
Denne reisen er blant et hundretalls eksempler på at Stortingets administrasjon i fjor tok regningen for at sittende representanter forsøkte å sikre plassen og øke sitt eget partis innflytelse.
Lite kjent
Aftenposten har de siste ukene gått gjennom en lang rekke reiseregninger for stortingsrepresentantene fra de siste to årene.
Første sak i dette arbeidet avslørte hvordan Frp-representant Mazyar Keshvari fikk refundert penger for reiser, blant annet for å drive valgkamp, han ikke var på. Ordningen med å få refundert valgkampreiser er helt i tråd med regelverket stortingsrepresentantene har laget, men er lite kjent og debattert.
Med tilgang til Stortingets ordning for refusjon av reiseutgifter kan store partier mobilisere mange stortingsrepresentanter rundt valgkampen, uten å belaste partiets egne midler.
Miljøpartiet De Grønne og Rødt har én representant hver som kan benytte seg av denne reisekassen.
De som ikke er representert på Stortinget må dekke reisene på andre måter.
I fjor brukte Stortinget totalt 52,2 millioner kroner på reiserelaterte utgifter. 6 millioner ble tatt fra partigruppenes budsjetter, mens resten ble betalt over Stortingets driftsbudsjett.
– Forholder meg til regelverket
Det er varierende hvordan representantene spesifiserer reisenes formål, men Njåstads tur i august i fjor er en av de dyreste reiseregningene hvor «valgkamp» er spesifisert som formål.
Han sier at han ikke har tenkt over de prinsipielle sidene ved at Stortingets administrasjon finansierer representantenes valgkamp.
– Jeg har forholdt meg til det regelverket som finnes, og det å drive valgkamp er en del av jobben som stortingsrepresentant. Det er partiet vi driver valgkamp for, ikke oss selv, sier han.
– Viktig at vi reiser
Arbeiderpartiet er Stortingets største parti. Jorodd Asphjell er den representanten som har størst utbetalinger fra reiseregninger der valgkamp er nevnt som reiseformål.
– I all hovedsak er mine reiser knyttet til valgdistriktet mitt i Sør-Trøndelag. Det er viktig at vi som representanter reiser, og siden vi i Norge ikke har personstemmer, så er det partiet man driver valgkamp for når nominasjonene er foretatt.
– Det er ofte slik at man kombinerer reiser med forskjellige oppdrag, som bedriftsbesøk, valgkamp og partiarrangementer. Med en annen ordning så ville jo spørsmålet blitt hvor regningen skulle blitt sendt i de ulike tilfellene, sier han.
Professor: Subsidiering
– For meg virker dette som en form for partistøtte som jeg tror mange ikke er klar over. Det blir på en måte en subsidiering av partienes valgkamp, der de store partiene kommer best ut, sier Bernt Aardal, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
– Jeg skjønner at det kan vaere vanskelig å sette grenser mellom hva som skal finansieres av partiene og Stortinget, men dette virker likevel såpass spesielt at jeg mener at det er grunn til å diskutere det, sier han.
Tord Willumsen forsker på politisk lederskap og valg. Han har blant annet vaert tilknyttet Universitetet i Tromsø og Østlandsforskning.
– Effekten er enkel og åpenbar: Det blir vanskeligere å vaere en utfordrer på utsiden, fordi de som allerede sitter på Stortinget har sikret seg finansiering for å reise og drive valgkamp. Denne fordelen kommer i tillegg til tilgang til mediene og andre påvirkere, sier han.
Bevilget mer til seg selv
Stortingspresident Tone W. Trøen forklarer praksisen med å betale for valgkampturneer slik:
– I 2009 gjorde presidentskapet en endring som tydeliggjorde at begrepet «tjenestereise» også skulle dekke partiarrangementer og valgkamp. I 2011 ble det besluttet at gruppetilskuddet til partiene skulle kuttes med 2,4 millioner kroner, og at utgiftene for reiser skulle tas over Stortingets ordinaere driftsbudsjett, sier hun.
Men det finnes ikke noe spor etter et slikt kutt. Fra 2011 til 2012, da kuttet ifølge stortingspresidenten skulle gjennomføres, økte overføringene til partigruppene fra 143 til 148 millioner kroner.
Siden den gang har pengestrømmen vokst videre. Stortingspolitikerne har de siste ti årene økt overføringene til sine egne partigrupper med 59 millioner kroner, viser Aftenpostens gjennomgang av stortingsgruppenes regnskaper.
Justert for prisstigning tilsvarer dette en reell økning på 20 prosent eller 30 millioner kroner.
Den største utgiftsposten i partigruppenes regnskaper er lønn. Justert for lønnsvekst har den reelle økningen vaert på 12 millioner kroner.
Stortingets administrasjon opplyser at det i 2013 ble gjort endringer som gjør at de mindre partigruppene får en større del av gruppestøtten. Stortingets ledelse mener at det er «vanskelig å sammenligne kronebeløp år for år».
– Vi ønsker å ha representanter som deltar på arrangementer og skaper mobilisering og engasjement, og det ser jeg på som en viktig del av demokratiet. Om partiarrangementer og valgkamp dekkes over partigruppenes budsjetter, som tildeles fra Stortingets driftsbudsjett, eller fra Stortingets driftsbudsjett direkte, er mest et teknisk spørsmål, sier Trøen.
– Veldig høy terskel
Partiet Rødts ene stortingsrepresentant, Bjørnar Moxnes, mener at modellen er konkurransevridende. – Det er surt når de som ikke er på Stortinget, opplever det enorme konkurransefortrinnet som partiene inne på Stortinget har. Dette bidrar til at det er en veldig høy terskel for å bli et stortingsparti i Norge, sier han.
– Det viktigste grepet man kunne gjort, er å redusere den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene, sier Moxnes, som foreslo nettopp dette så sent som i sommer. Godtgjørelsen utgjør i dag 956.000 kroner.