Abortloven tåler debatt
DEN NORSKE ABORTLOVEN er god. Den slår fast at kvinnen skal bestemme over egen kropp og dermed eget liv.
Norge er blant de landene der oppslutningen om loven er tverrpolitisk. Også KrF, som lenge definerte seg gjennom sin motstand mot loven, støtter den i all hovedsak. Det skal norske kvinner vaere glade for.
Siden abortloven ble vedtatt i 1978, har aborttallene gått ned. Skremselsargumentasjon om at abort ville bli en lettvint vei ut av svangerskap, er gjort til skamme. Økt tilgang til prevensjon har, sammen med abortloven, gjort at kvinner har reell selvbestemmelse over den livsdefinerende hendelsen det er å få barn.
NÅ DISKUTERER VI ABORT igjen. Bakteppet er KrFs debatt om retningsvalg. Håpet i deler av KrF er at Høyre og Erna Solbergs regjering skal gi partiet gjennomslag for ønsket om å endre abortloven noe. KrF mener at det ikke bør vaere mulig å abortere friske flerlingfostre før uke 12, det som kalles tvillingabort. Det er blitt mulig som følge av medisinsk utvikling, og loven fra 1978 gir ikke tvillingfostre et saerskilt vern.
KrF ønsker også å endre abortlovens paragraf 2C. Den åpner for senabort dersom det er stor fare for at fosteret får en alvorlig sykdom. Partiet mener 2C fører til et «sorteringssamfunn», altså at fostre velges bort på grunn av egenskaper.
STATSMINISTER ERNA SOLBERG (H), som er mer enig med KrF enn sitt eget parti her, åpner for å forhandle om saken hvis KrF velger å gå til høyre i sin jakt på regjeringsmakt.
Det har utløst sterke reaksjoner og til og med demonstrasjoner. Behovet for å slå ring om abortloven er sterkt og forståelig. Den har tapt terreng i land vi liker å sammenligne oss med. Men det må vaere rom for å disktere hvordan loven står seg i møte med medisinsk og teknologisk utvikling. Muligheten for å bli kjent med fosterets egenskaper stadig tidligere, øker. Vi må diskutere hva det betyr uten å frykte, eller skape inntrykk av, at hele loven står for fall hver gang. Det gagner ikke debatten.
KRF BØR IMIDLERTID IKKE få gjennomslag for endringene partiet ønsker seg. En kvinne må selv få bestemme hvor mange barn hun skal få, også om de kommer i form av tvillinger. Det er lite prinsipielt å hevde at tvillingfostre har et saerlig vern sammenlignet med andre fostre.
Abortlovens paragraf 2C utløser et krevende dilemma. Men å omtale det som veien til sorteringssamfunnet, er en karikering av de vanskelige valgene kvinner står i når senabort er aktuelt. Også her må kvinners vurdering av egen situasjon veie tungt, og det må skje i tillit til at alternativet ikke misbrukes.
Men selve debatten er ikke en trussel mot abortloven.
Behovet for å slå ring om abortloven er sterkt og forståelig . ... Men det må vaere rom for å diskutere hvordan loven står seg i møte med medisinsk og teknologisk utvikling.