Bruk pengene på øl
Sportspuben O’Learys har mat, men bør benyttes til øl og fotball. – Ja, det er litt som å komme inn på TGI Friday, bortsett fra alle TV-skjermene, sier spisefølget. O’Learys-avdelingen på Karl Johans gate forsvant for en stund siden, så nå er det kun Møllergata igjen i sentrum av Oslo.
Hipp hipp hurra!
O’Leary’s feirer 30 års jubileum i år, etter at Anne O’Leary fra Boston og Jonas Reinholdsson åpnet den første O’Learys avdelingen 16. november 1988 i Göteborg.
I 2000 hadde de åpnet 20 restauranter i Sverige, før de satset utenlands fra 2004. Nå har de over 100 spisesteder og rundt 3000 ansatte. Restaurantene er stylet som en bostonsk nabolagsbar, og her møtes mange for å se på fotball, hockey eller andre sportsbegivenheter.
Noe for «alle»
Menyen er omfattende som hos Egon og TGI Friday og byr på mye klassisk pubmat som burgere, kyllingvinger, ribs og fish ’n chips. Legg på mange grillretter, fajitas, quesadillas, salater og en pastarett, så finner de fleste noe de liker.
Frityrmonsteret
Vi er skrubbsultne og bestiller først både kyllingvinger og ribs til våre iskalde carlsbergere. Det er ikke mange gjester i lokalet, men det tar likevel lang tid før forrettene kommer. Da har vi sett på deler av en reprise i Allsvenskan og drukket opp ølen.
De sprøstekte kyllingvingene er sprø og varme, smaker stort sett av frityr, og det hvite kyllingkjøttet er dessverre for tørt. Vi har fått med en skål blåmuggostdressing som er tykk, men smaker kun beskjedent av osten. Stangsellerien som hører til er både sprø og god.
Småstivt og småkvalmende
Heller ikke ribsene er så saftige som de burde, men de har fin piff. Bbq-sausen kunne hatt litt mer sødme for å runde av den skarpe tonen. Det er ikke mye kjøtt på ribsene, og 239 kroner er stivt, selv om det følger med en anonym salat uten dressing og en litt kvalmende coleslaw – som en Denja italiensk salat uten kjøtt.
Få gjester
O’Learys er dårlig besøkt denne kvelden, muligens fordi det ikke er Champions League eller engelsk toppfotball på skjermen. Servitørene gjør en helt greit jobb, med det er rart at de ikke yter det lille ekstra når de har sjansen. De står mye og skravler ved baren og glemmer ølbestillingen.
Hovedrettene er heldigvis bedre enn forrettene. Burgeren er god på smak, har med frisk salat i bunn, godt stekt løk, bacon og champignon, og osten er fint smeltet. Dessverre er selve burgeren stekt for lenge og serveres lunken. Den har tydeligvis stått og ventet på den andre hovedretten. Friesene er sprø og gode, men brødet er tørt og kjedelig.
Bedre burgere rett utenfor
– Det er utrolig mange bra burgersteder i naerheten av O’Learys. Både Munchies, Wunderburger, Troys og Tommi’s Burger Joint ligger få meter unna og byr på mye bedre burgere til samme pris. Øl har de også, så kan man heller se fotballkampen her etterpå, selv om det kan blir trangt om plassen når de mest kjente lagene spiller.
Ytrefileten er kveldens mest vellykkede rett. Også her er kjøttstykket for mye stekt, men det har bevart en del av saftigheten, er godt krydret og smaker mye.
De samme sprø friesene følger med her, men bearnaisen har vi smakt mye bedre mange andre steder. Den mangler noe syrlighet. Det er knapt et sted i Oslo hvor man ikke slenger på masse syltet løk på tallerkenen, men her blir et smalt glass med løk litt malplassert. En maiskolbe eller andre grillede grønnsaker hadde passet bedre som tilbehør på sportspuben.
– 209 kroner for burgeren og 319 kroner for ytrefileten er ikke svindyrt, men du får langt bedre mat til samme pris mange andre steder i Oslo, avslutter spisefølget.