Bistand til Zambia har gitt resultater, ikke presidentfly

I flere artikler hevder Aftenpostens korrespondent i Moskva at norsk bistand til Zambia gjennom 50 år ikke har satt varige spor. Dette følges opp av spaltist Andreas C. Halse 17. oktober. Kilden er Bjørn Johannessens omtale i Bistandsaktuelts e-versjon av mitt hefte «Norge i Zambia gjennom femti år», som Norad publiserte i mars 2017. Dette blir helt feil.

Heftet beskriver flere suksesshistorier fra Zambia. Her er bare et par eksempler:

Skattebistanden bidro til økte statsinntekter på flere hundre millioner USD fra gruvesektoren og har i senere år gitt en samfunnsøkonomisk gevinst tidobbelt av den norske innsatsen. Samme avkastning kan beregnes fra bistand til klimarobust landbruk, der rundt 40 mill. kroner årlig har gitt økte inntekter på minst 400 mill. kroner til over 200.000 småbønder. En kunne også nevnt nasjonalparken South Luangwa, kvinnebevegelsen, riksrevisjonen, øyeklinikker, kvinneidretten og mange andre eksempler.

Ikke grunnlag for konklusjonen

Når bistandsprosjekter gjennom 50 år skal oppsummeres, finnes selvsagt mange som tok lang tid og ga få varige resultater. Slikt har skjedd i alle bistandsland. Dette omtaler Aftenposten i sin artikkel, samtidig som de viser til de mange lyspunktene. Det er dermed ikke grunnlag for konklusjonen som gjengis uten forbehold, som om dette er Norads egen konklusjon.

Hovedoppslagene i Aftenposten handler om Zambias bestilling av nytt presidentfly. Det er selvsagt ille at et land med store fattigdomsutfordringer misbruker sine fremtidige inntekter på slikt. Zambia er i ferd med å låne seg til en ny gjeldskrise, hvilket blir sterkt kritisert også av landets egne fagøkonomer og opposisjon.

At det nå er Russland som er villig til å gi lån til presidentflyet og til to kommersielle fly, er et interessant uttrykk for Russland økende interesser i Afrika. Det er for øvrig vanskelig å se hvordan tidligere tiders norske bistand gjennom 50 år har hatt noen betydning for Zambias flybestilling på kreditt i år.

Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) gjør et poeng av at Norge siden 2014 ikke har gitt budsjettstøtte til Zambia. Da er det et paradoks at et slikt flykjøp og de store, nye låneopptakene ville vaert vanskeligere i perioden da Norge sammen med Verdensbanken,

EU, Storbritannia og Tyskland ga budsjettstøtte. Da hadde vi samlet langt sterkere påvirkning på hele statsbudsjettet og kunne kanskje ha hindret en så uansvarlig finanspolitikk.