Hva med sorteringssamfunnet, KrF?

Debatten om det er uetisk å abortere foster med kromosomfeil eller andre skader som fører til alvorlig funksjonshemning, er igjen i gang. Noen vil forby dette og hevder det vil fremme et samfunn hvor man «sorterer vekk» mennesker med «avvik». De proklamerer at «vi» må ta vare på alle mennesker, også de svakeste, at alle er like verdifulle, og at alle skal få leve gode og meningsfulle liv.

Et utall rapporter og medieoppslag har de siste 20 årene vist at når det gjelder utviklingshemmede, makter «vi» ikke dette. Det er grundig dokumentert i NOU-en «På lik linje» (2016). Utviklingshemmede er i mange kommuner sortert bort. De bor i institusjoner, de får ikke tilrettelagt arbeid, og det legges ikke til rette for at de kan delta i samfunnet. Mange bor til langt opp i voksen alder hjemme hos pårørende, slik min egen datter (43) gjør. «Ute av syne, ute av sinn»!

Vårt svik mot disse svakeste har jeg og andre nylig skrevet om i flere innlegg (NRK, Aftenposten og Adresseavisen). Ikke en eneste KrF- politiker, et parti som kjemper mot «sorteringssamfunnet», har verdiget oss et svar! Hverken lokal- eller rikspolitikere!

I stedet registrerer jeg at

KrF vil øke barnetrygden til kr 20.000. Vel og bra, det. Det kommer til å koste 10 milliarder ekstra kroner. Disse skal dekkes inn gjennom økte skatter. Det skal jeg klare. Men hva vil KrF gjøre for de utviklingshemmede som faktisk lever i dag, bortgjemt og isolert? Hvordan vil KrF faktisk bygge ned dagens sorteringssamfunn?