Å bytte ut NSB er å kaste bort skattebetalernes penger
til ulike selskaper. Dette vil ikke føre til mer konkurranse eller valgfrihet for kunden ettersom selskapene får eneretten til togstrekningene de kjøper. Det kan derimot bli vanskeligere å reise med tog over lengre strekninger, da du blir nødt til å forholde deg til flere ulike selskaper.
NSB som syndebukk
Som argument for utbyttingen av NSB, blir gjerne dagens jernbaneproblemer tatt opp. Ifølge NSB var 88,4 prosent av alle tog i 2017 i rute, og den viktigste årsaken til forsinkelser var feil på skinnegang og signalfeil. Det er altså sannsynligvis ikke NSB som forsinker toget ditt, men kortslutninger og is eller stein i sporene.
Privatisering av jernbanen betyr, som i andre tilfeller av privatisering, at overskuddet går til privatpersoner fremfor staten og folket. I 2015 gikk NSB i overskudd med 2,8 milliarder kroner.
Etter skatt og penger til vedlikehold og drift ga dette den norske stat 1074 millioner kroner rett i statskassen. Dette er penger som brukes på å forbedre velferden. Med privatiserte jernbaner går disse pengene til eierne av selskaper som Go-Ahead.
Må ikke gi fra oss makten
Private og offentlige markeder har forskjellig fokus. Der et statlig eid togselskap eksisterer for folkets behov, vil et privat eid ha fokus på profitt. De populaere togstrekningene som gir mye profitt, er derfor ettertraktede og prioriterte, mens de mindre togstrekningene som gir lite eller ingen profitt, vil slite. Med et nasjonalt togsystem kan overskuddet fra én rute brukes til å finansiere en mindre, men nødvendig rute. Dette er ikke av interesse for selskaper som baserer seg på profitt.
Private jernbaner er derfor dårlig nytt for små, lokale togruter. Ved å gå naermere en engelsk modell risikerer vi en nedgradert jernbane i en tid der tog kun blir viktigere. Vi kan ikke sitte stille og se på en suverenitetsoverføring som svekker den norske jernbanen til fordel for profitørene.