Avslaget jeg fikk, traff meg rett i magen. Så snakket jeg med venninnen min.

Da jeg gikk i 10. klasse, skulle jeg søke på jobb til arbeidsuken vår. Jeg ville jobbe i en dyrepark og søkte jobb hos flere dyreparker. Siden jeg hører dårlig, ringte de til mamma etter at de hadde lest søknaden min. De stilte mamma ulike spørsmål. Hun fortalte om mitt hørselstap og hvordan jeg fungerte.

Jeg fikk avslag fra tre dyreparker. Den ene dyreparken sa at de ikke kunne ha sånne som meg i jobb. Jeg ble rasende da jeg hørte det som var blitt sagt. Tårene presset på. Det er jo ikke min skyld at jeg ble døv? Det er ikke noe jeg har valgt selv. Tanken på at de dømte meg før de hadde møtt meg, var ille.

Etter den episoden har jeg og venninnen min, Beate, gjort oss disse tankene knyttet til det å få avslag:

- Vi takler ulike avslag forskjellig. Det er veldig individuelt hva man føler når man får avslag. Noen blir triste, sinte og lei seg. Andre ler eller blir irritert. Noen bryr seg ikke. Vi mener at man må få lov til å reagere på sin måte.

- Hvis man møter veggen gang på gang, vil man til slutt miste motivasjonen og bli lei. Derfor er det viktig å snakke med noen for å finne en løsning. Det viktigste er kommunikasjon, å klare å se en sak fra flere sider.

- Det er viktig å se konstruktiv kritikk som noe som er viktig for å forbedre seg. Det er ikke ment for såre noen. Derfor må man ikke ta det personlig.

- Uansett hva som skjer, er det viktig at man gjør sitt beste. Du må aldri gi opp!