Naturvitenskapen trenger ikke kristendommen

Leon Bafondoko og Eskil Gaasø Indrestrand skriver på Si ;D 30. oktober at det er meningsløst å drive naturvitenskapelig forskning med et ateistisk utgangspunkt. Det er feil.

Ifølge innleggsforfatterne gir det ikke mening å forske på noe uten å forvente et svar, eksemplifisert ved ateisters tro på et big bang som oppsto ut fra ingenting.

Dette er for det første ikke en korrekt beskrivelse av ateisters syn på saken. Det finnes mange hypoteser om hva som kan ha eksistert før big bang, som ikke forutsetter en gud av noe slag.

For det andre vitner påstanden om et galt syn på motivasjonen bak naturvitenskap. Naturvitenskapen søker objektivt å finne svar på hvordan naturen fungerer, ikke å bekrefte vedtatte sannheter.

Dersom man har en forutinntatthet, en partiskhet, øker risikoen for å feiltolke resultater. Dersom man tror en gud eksisterer, og forventer å finne denne i naturvitenskapen, representerer det nettopp en slik partiskhet.

Historisk har partiskhet gjentatte ganger hindret kristne samfunn i å innta standpunkter som har overveldende empirisk støtte. Dette gjaldt for eksempel da den katolske kirken satte Galileo Galilei i husarrest for å argumentere for det heliosentriske verdensbildet.

Dette gjelder også den dag i dag, all den tid enkelte kristne interessegrupper forsøker å fjerne evolusjonsteori fra laereplaner.

Dette betyr naturligvis ikke at man ikke kan vaere kristen og samtidig gjøre god vitenskap. Partiskhet kan komme fra mange andre kilder enn livssyn, og man kan godt vaere kristen uten kristen partiskhet. Galilei var selv kristen.

Å hevde at naturvitenskapen behøver en kristen gud derimot, det er en påstand som kun kan komme fra noen blindet av kristen partiskhet.