Maner til forsoning
KrF-nestor Kjell Magne Bondevik frykter flukt fra partiet. Han mener det er viktig at flest mulig blir med videre for å bygge et bredere parti som kan vokse og tiltrekke nye velgere, også på venstresiden.
KrF-høvding Kjell Magne Bondevik mener Knut Arild Hareide har startet en prosess som ikke lar seg stanse. Han tror Hareides plan for et bredt KrF som også appellerer til venstresiden, blir en realitet.
– Fredag var en tung dag. Den sitter fortsatt i, sier tidligere KrF-leder og statsminister Kjell Magne Bondevik. Vi møter ham to dager etter at KrFs landsmøte vraket Knut Arild Hareides forslag om venstrevri.
– Men nå må vi snakke vel om hverandre, støtte hverandre og strekke ut hendene. For vi er så mange som er så glad i dette partiet. Og det er ingen som kan ta KrFs rolle i verdidebatten i Norge. Jeg håper derfor flest mulig av dem som tapte blir i partiet, både tillitsvalgte medlemmer og velgere, sier Bondevik.
Folk gråt åpenlyst på KrFs ekstraordinaere landsmøte da resultatet var klart.
Noen gråt fordi de var dønn uenig i veivalget. Noen fordi de ikke orket tanken på å sitte i samme regjering som Frp. Noen gråt fordi de mest sannsynlig mister en svaert populaer partileder.
Noen gråt for alt dette samtidig.
– KrF kan gradvis bli slik Hareide beskriver det
Bondevik mener likevel Hareide har satt i gang en prosess som ikke lar seg stanse.
– Og nå tenker jeg lenger enn de forestående forhandlingene om å tre inn i Regjeringen. På litt lengre sikt handler dette om hvordan partiet skal bli.
– Knut Arild har skissert en vei, en retning, til et bredere parti som kan appellere både til høyre og venstre. Et parti som bygger broer i stedet for å bygge murer i samfunnet.
Han tror mange av dem som stemte for å samarbeide med høyresiden, er enig i Hareides beskrivelse av et bredere parti som kan vokse og tiltrekke nye velgere, også på venstresiden.
– Det er derfor viktig at flest mulige blir med videre og tar del i den prosessen.
– Partiet kan gradvis, over tid, bli slik Hareide beskriver det. Vi må derfor evne å se lenger enn denne høsten, sier Bondevik.
Han sier KrF er mye mer sammensatt enn det blir beskrevet som.
– Det er ikke bare bedehusfolket i sør og vest og «folkekirkefolket» på Østlandet, i Midt-Norge og i nord. Se på indremisjonsfolk som Ingebrigt Sørfonn og Kristian Helland. De stemte for Hareides retning. Mens mange blant «folkekirkefolket» på Østlandet stemte blått. Jeg tror Hareide appellerer til begge disse miljøene.
Tror det blir en firepartiregjering
– Hvordan skal sårene leges, Bondevik?
– De som vant, må ta med seg dem som sto på den tapende siden. Det er også viktig at de som nå skal forhandle også sikrer reelle politiske gjennomslag som også «tapende» side kjenner seg igjen i.
Bondevik legger nå til grunn at det ganske sikkert blir en firepartiregjering.
Han viser til at KrF har samarbeidet om fem statsbudsjetter med Solberg-regjeringen, og at Erna Solberg nå ser muligheten til å få realisert sin kongstanke, en flertallsregjering på ikke-sosialistisk side.
– Det må vi tro på. Og jeg ønsker KrFs forhandlingsdelegasjon virkelig lykke til.
– Kristne velgere fordeler seg i dag på neste alle partier. Frykter du at flere kristne nå heller vil gi sin stemme til Ap og Sp?
– Ja, jeg frykter det. Men vi må se litt lenger frem. Det er tre år til neste stortingsvalg. Jeg vil be folk ta det med ro. Jeg håper at mange av mine meningsfeller, som håpet på et annet utfall, vil se at vi er mange som er med videre. Og at de tenker seg godt om.
– Knut Arild tapte med raushet og verdighet. Nå må vi andre følge opp.
– Ikke arkitekt
Han avviser kategorisk at han var en slags arkitekt bak Hareides veivalg.
– Det er feil. Jeg var overhodet ikke en arkitekt. Han informerte meg noen dager før han holdt talen sin. Jeg var ikke overrasket over det han sa, men over tydeligheten hans.
Bondevik avslører at hans «plan B», hvis Hareide tapte, ikke var en blå regjering, men fortsatt opposisjon, i tråd med «Grøvan-linjen».
– Ja, subsidiert ville jeg foretrukket Grøvans forslag. Det hadde vaert lettere å svelge. Men hele partiledelsen sto sammen om at man skulle i regjering, uansett farge, så da ble det slik.
– Ble du overrasket da Rogaland KrF ikke sendte en representativ delegasjon? Og at det største lokallaget Kristiansand KrF sendte en nesten helblå delegasjon til årsmøtet?
– Ja, jeg ble overrasket over det. Men det har vi nå lagt bak oss.
Bondevik har som KrF-leder samarbeidet til begge sider, men når det gjelder regjeringssamarbeid, har han kun samarbeidet med høyresiden. Han har vaert med i fire ikke-sosialistisk regjeringer, i to av dem har han vaert statsminister.
– Hvorfor har det ikke tidligere vaert naturlig for deg å ta KrF inn i et regjeringssamarbeid med venstresiden?
– Det kunne ha skjedd. Jeg har aldri vaert prinsipielt imot det. To ganger har Ap invitert til det. Først da Thorbjørn Jagland var parlamentarisk leder, mens Gro Harlem Brundtland var statsminister. Og dernest i 2001 da det først ble brudd i regjeringsforhandlingene mellom KrF, Venstre og Høyre. Da ringte Jens Stoltenberg.
Bondevik sier at de politiske omstendighetene akkurat der og da gjorde det vanskelig. Det hadde heller ikke vaert noen forutgående diskusjon i KrF om regjeringssamarbeid ned Ap.
– Men jeg var fristet i 2001. Det må jeg innrømme. Men vi hadde gått til valg på regjeringsskifte. Og Ap var den store taperen i 2001.
Glippet på historisk mulighet
Han sier et regjeringssamarbeid mellom KrF, Sp og Ap var en historisk sjanse for å forene kristenfolket og arbeiderbevegelsen.
– Det har, helt siden mellomkrigstiden, vaert et motsetningsforhold mellom kristenfolket og arbeiderbevegelsen. Det har vaert noe vond og uforløst. Vi hadde en en historisk sjanse til å bygge en bro. En historisk sjanse til å få økt forståelse i arbeiderbevegelsen for den kristen kulturarven. Men denne muligheten kan komme tilbake.