Sanksjoner kan få en annen virkning enn ønsket
Prissjokk ved bensinpumpene og et mer aggressivt Iran. USAs president kan oppnå det motsatte av det han ønsker med nye sanksjoner.
Fra mandag 5. november innfører USA nye, tøffe sanksjoner mot Iran. Denne gangen er det landets viktige oljeeksport som skal rammes.
Donald Trump trodde han skulle få resten av verden til å føye seg etter at han i mai trakk USA fra atomavtalen med Iran. Han har beskrevet avtalen som «tidenes dårligste». Alle som har tenkt på å fortsette handelen med Iran, er blitt truet med straffereaksjoner.
Men idet de amerikanske sanksjonene er i ferd med å tre i kraft, advares det om at Iran trolig kommer til å fortsette å selge betydelig mengder med olje, og at Trump oppnår det motsatte av det han ønsker.
Tankesmie: – Mot sin hensikt
Historien har vist at sanksjoner virker mot sin hensikt, mener tenketanken International Crisis Group.
Organisasjonen har sett på om Irans økonomi har hatt noe å si for hvilken utenrikspolitikk landet har fulgt.
Konklusjonen er at Iran har gjort det de har ansett som sentralt for nasjonal sikkerhet uansett hvordan det har gått med økonomien. Crisis Group mener sanksjonene vil gi større innflytelse til iranske hauker og gi dem en grunn til å slå fra seg, noe som kan gi ytterligere spenning i regionen.
Flere nye krav til Iran
USA har fremmet nye, tøffe krav mot Iran.
Iran må igjen gi opp muligheten til å produsere atomvåpen, noe de allerede gjorde med atomavtalen i 2015, men denne gangen for alltid.
Slutte å produsere langtrekkende raketter.
Trekke seg ut av Syria.
Iran har imidlertid truet med at de kan komme til å trekke seg fra atomavtalen. Risikoen kan dermed øke for at Iran faktisk trapper opp forberedelsene til å produsere et atomvåpen.
Det er heller ingenting som tyder på at Iran vil gi opp utviklingen av langtrekkende raketter eller at regimet vil trekke støtten til militser som gir dem stor innflytelse i Syria.
Tre store nekter å gi etter
USA har krevd at land som har kjøpt olje fra Iran, må kjøpe den et annet sted.
Men Iran kommer trolig til å opprettholde en tredjedel av sin oljeeksport.
Tre av de fem største kundene til Iran–Kina, India og Tyrkia–har gitt beskjed om at de ikke har noe annet valg enn å fortsette å kjøpe olje og gass fra Iran, melder Reuters. Landene hevder at det ikke finnes noe olje på markedet som kan erstatte oljen fra Iran.
Kan overleve med redusert salg
Iran vil trolig klare å selge minst 1 million fat med olje og gass til Kina og andre internasjonale kjøpere, tror iranske analytikere og forretningsfolk ifølge The Financial Times.
Dette er en nedgang fra 2,8 millioner fat pr. dag i innevaerende år, men høye oljepriser gjør det mulig for regimet å overleve med en slik eksport, skriver avisen.
–Sanksjonene vil få økonomiske konsekvenser, men de vil ikke påvirke landets politikk, sier Irans utenriksminister Javad Zarif i et intervju med CBS.
Prisen er følsom for sanksjonene
Oljeprisene steg tidligere i høst til en topp på 86 dollar fatet, nettopp fordi mange fryktet at den iranske oljen skulle forsvinne helt. Men frykten har avtatt noe samtidig som man har sett at det er ganske mye olje på markedet. Dermed har oljeprisen sunket til det nåvaerende prisnivået på 76 dollar.
Vil øke presset
Å slappe av på presset mot Iran, er ikke populaert i konservative kretser i USA. Selv innad i administrasjonen er det strid om hvor hardt man skal kjøre på med sanksjonene, ifølge Reuters.
På den ene siden har man dem som vil ha et så strengt sanksjonsregime som mulig. Her finner vi blant andre superhauken John Bolton, Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver. Presidenten presses også av konservative senatorer som ønsker maksimalt press mot Iran, melder AP.
På den andre siden er det tjenestemenn i det amerikanske utenriksdepartementet som vil unngå de skadelige effektene av en for høy oljepris både på USA og landets allierte, melder Reuters.
Tyskland, Frankrike og Storbritannia, tre av landene som fremforhandlet avtalen med Iran, har vaert svaert lite fornøyd med at Donald Trump ville torpedere avtalen. Sammen med resten av EU lanserte de tidligere i år en slags byttehandelsmekanisme som skal gjøre det mulig å fortsette å kjøpe olje fra Iran uten å bli straffet av USA.
Men foreløpig har EU hatt problemer med å få et av medlemslandene til å vaere vert for denne mekanismens sekretariat. Frykten for å bli straffet av USA er for stor.
–Medlemslandene har ikke akkurat stått i kø, sier en diplomat til Financial Times.
Sanksjonene vil få økonomiske konsekvenser, men de vil ikke påvirke landets politikk Irans utenriksminister Javad Zarif i et intervju med CBS