Er jeg fort­satt vel­kom­men i KrF?

Aftenposten - - Meninger -

Jeg tren­ger å vite at jeg fort­satt er vel­kom­men i par­ti­et, og at mitt en­ga­sje­ment be­tyr noe. Det har nes­ten in­gen av de som er uenig med meg i den­ne sa­ken, sagt til meg ennå.

Etter fle­re uker med de­bat­ter og dis­ku­sjo­ner om hva som var den ret­te vei for KrF har par­ti­et vårt nå lan­det på en be­slut­ning. Vi skal søke re­gje­rings­makt sam­men Høy­re, Ven­st­re og Frem­skritts­par­ti­et.

Jeg var en av de man­ge som tap­te på lands­mø­tet. Jeg had­de hå­pet vi skul­le støt­te Knut Arild Harei­de som parti­le­der og red­det KrF som et re­elt sen­trums­par­ti. Lands­mø­tet gikk alt­så mot Knut Arild, og den «blå» fløy­en vant. Det må vi som tap­te, va­ere aer­li­ge på, og jeg gra­tu­le­rer Kjell In­golf Rop­stad og de and­re som vant det­te vei­val­get.

Har ikke be­stemt meg

Etter ta­pet har jeg måt­tet stil­le meg selv noen spørs­mål. Kan jeg fort­set­te i par­ti­et selv om vi be­går et av de størs­te po­li­tis­ke løfte­brud­de­ne vi noen gang har sett, og nå sann­syn­lig­vis går inn i re­gje­ring med Frp? Er jeg fort­satt vel­kom­men i KrF?

Jeg er opp­rik­tig usik­ker på beg­ge de­ler. Jeg har ikke be­stemt meg for om jeg kan fort­set­te i KrF. Vi har all­tid de­fi­nert oss som et kris­ten­de­mo­kra­tisk sen­trums­par­ti. Vi har sagt det gjen­nom man­ge år, og vi på­pek­te det fle­re gan­ger gjen­nom valg­kam­pen.

Li­ke­vel har vi ald­ri hatt et for­plik­ten­de re­gje­rings­sam­ar­beid med venstre­si­den. Og når vi nå vel­ger fløy­par­ti­et Frp frem­for en re­gje­ring med tyngde­punk­tet i sen­trum av norsk po­li­tikk, da har vi de­fi­nert oss som et bor­ger­lig par­ti for man­ge år frem­over. I til­legg bry­ter vi det ty­de­ligs­te løf­te vi ga vel­ger­ne våre om at et re­gje­rings­sam­ar­beid med Frp var uak­tu­elt. Det var ikke et slikt KrF jeg i 2013 meld­te meg inn i.

Og jeg må gjen­nom de nes­te da­ge­ne og uke­ne ta stil­ling til om jeg øns­ker å va­ere en del av et slikt KrF frem­over.

Vi må sam­le oss igjen

I ti­me­ne som har gått si­den sla­get var tapt på lands­mø­tet, har jeg også be­gynt å lure på om jeg frem­de­les er vel­kom­men i par­ti­et. Had­de jeg va­ert fra Ro­ga­land, had­de jeg i alle fall ikke følt meg vel­kom­men. Selv om de «blå» har vun­net, og jeg har gra­tu­lert dem ved fle­re an­led­nin­ger, så er det trist at det ser ut som om Ro­ga­lands over­kjø­ring av mindre­tal­let kan ha av­gjort det hele. Had­de fire fle­re «blå» stemt for Harei­des al­ter­na­tiv på fre­dag, had­de det va­ert uav­gjort. Had­de Ro­ga­land valgt en re­pre­sen­ta­tiv de­le­ga­sjon, had­de de valgt fire fle­re røde enn de gjor­de. Ro­ga­lands lite klo­ke løs­ning kan ha av­gjort det hele.

Si­den fre­dag har jeg fått nes­ten 100 mel­din­ger fra KrF-ere som støt­ter meg og hå­per at jeg fort­set­ter i par­ti­et. Men bare én av dis­se var fra den «blå» si­den. Bare én av dem som vant frem, har sagt at jeg fort­satt er vel­kom­men i par­ti­et. Og in­gen har be­kla­get at mindre­tal­let ble over­kjørt i Ro­ga­land, som det eneste fyl­ket.

Om KrF skal kom­me seg vi- dere som et par­ti over sperre­gren­sen, må vi kla­re å sam­le oss igjen. Jeg vet ikke om jeg kla­rer å va­ere med vi­de­re. Jeg har ikke be­stemt meg. Men om det skal va­ere noen som helst mu­lig­het for det, tren­ger jeg å vite at jeg fort­satt er vel­kom­men i par­ti­et, og at mitt en­ga­sje­ment be­tyr noe. Det har nes­ten in­gen av de som er ueni­ge med meg i den­ne sa­ken, sagt til meg ennå. Og det er det fle­re «røde» enn meg som tren­ger å høre.

FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX

Si­men Bon­de­vik (18) er le­der i KrFU og Kjell Mag­ne Bon­de­viks barne­barn. Her av­bil­det før KrFs eks­tra­or­di­na­ere lands­møte på Gar­der­moen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.