DE FIRE MU­LI­GE TRUMP-UTFALLENE

1. Halv venstre­sving 2. Be­hol­der all makt 4. Gransk­nin­ger og makt­kamp 3. Stil­les for riks­rett

Aftenposten - - Forside - Chris­ti­na Plet­ten

MEL­LOM­VAL­GET I USA I mor­gen be­gyn­ner en ny epo­ke i Do­nald Trumps pre­si­dent­skap. Hvor går USA?

En ny epo­ke be­gyn­ner i Do­nald Trumps pre­si­dent­skap i dag. Vi kan våk­ne til en pre­si­dent som er blitt opp­munt­ret til å gå enda len­ger i sin «Amerika først-po­li­tikk». Vi kan få en vinge­klip­pet Trump og en låst Kon­gress.

El­ler vi kan opp­le­ve at res­ten av USA gir en ty­de­lig til­bake­mel­ding om at de øns­ker en an­nen ret­ning. I ver­ste fall for Trump kan det ende med riks­rett.

Me­nings­må­lin­ge­ne ty­der på at de­mo­kra­te­ne vin­ner fler­tall i Re­pre­sen­tan­te­nes hus, men at re­pub­li­ka­ner­ne hol­der Se­na­tet. Det er også for­ven­tet at de­mo­kra­te­ne vil vin­ne mak­ten i fle­re del­sta­ter. Men det er man­ge usik­ker­hets­mo­men­ter.

Er må­lin­ge­ne rik­ti­ge, el­ler bom­mer de som i 2016?

Vil vel­ger­grup­per som fa­vo­ri­se­rer de­mo­kra­te­ne, som unge, svar­te og folk med sør­ame­ri­kansk bak­grunn, fak­tisk gå og stem­me?

Kan Trump nok en gang sjok­ke­re med en dund­ren­de sei­er?

Histo­ri­en ty­der på at den sit­ten­de pre­si­den­ten skal få en kor­reks fra vel­ger­ne. Men histo­ri­en er ikke len­ger noen rette­snor, sier for­fat­ter og his­to­ri­ker H.W. Brands, som nett­opp har gitt ut en bok om Kon­gres­sens his­to­rie.

– Jeg tror ikke histo­ri­en er noen guide i dis­se da­ger. De gam­le reg­le­ne er brutt og for­kas­tet, sier han.

Her er de fire mu­li­ge utfallene av val­get og tro­li­ge kon­se­kven­ser:

Al­ter­na­tiv 1

All makt til Trump Re­pub­li­ka­ner­ne be­hol­der mak­ten i beg­ge kam­re­ne.

Det er van­lig at par­ti­et som sit­ter med mak­ten i Det hvi­te hus, ta­per ter­reng i kon­gress­val­ge­ne. Der­som re­pub­li­ka­ner­ne li­ke­vel hol­der stand og vin­ner beg­ge kam­re­ne i Kon­gres­sen, må det først og fremst reg­nes som en gi­gan­tisk sei­er for Trump.

– Hvis re­pub­li­ka­ner­ne vin­ner beg­ge kam­re­ne, vil pre­si­den­ten føle seg styr­ket, sier Brands, som også er pro­fes­sor ved Uni­ver­sity of Texas Aus­tin.

Pre­si­den­ten har va­ert kom­pro­miss­løs i valg­kam­pen og gitt sig­na­ler om hva han øns­ker mer av. Det er blant an­net en ny skatte­let­te for mid­del­klas­sen. Trump har også ham­ret løs på im­mi­gra­sjons­lo­ve­ne, in­klu­dert grunn­lovs­til­leg­get som gir alle barn født i USA auto­ma­tisk stats­bor­ger­skap.

Se­nats­le­der Mitch McCon­nell har sig­na­li­sert at det på nytt kan bli ak­tu­elt å prø­ve å fjer­ne Oba­ma­ca­re, helse­re­for­men som Ba­rack Oba­ma inn­før­te.

Re­pub­li­kansk kon­troll av Kon­gres­sen be­tyr dess­uten at Russ­land-etter­forsk­nin­gen nep­pe får noen kon­se­kven­ser uan­sett hva Ro­bert Mu­el­ler måt­te av­dek­ke. Par­ti­et vil da vel­ge ny le­der i Re­pre­sen­tan­te­nes hus, som tro­lig vil va­ere mer Trump­venn­lig enn da­gens speak­er, Paul Ryan.

Sann­syn­lig­het: re­la­tivt li­ten *

Al­ter­na­tiv 2 Mo­de­ra­te de­mo­kra­ter får mer makt De­mo­kra­te­ne tar Re­pre­sen­tan­te­nes hus med knapt fler­tall, re­pub­li­ka­ner­ne hol­der Se­na­tet.

Et knapt fler­tall for de­mo­kra­te­ne be­tyr tro­lig at Kon­gres­sen vil ut­ret­te lite av be­tyd­ning for­di beg­ge par­ti­er vil ha be­gren­set hand­lings­rom, iføl­ge pro­fes­sor Ste­ven S. Smith fra Washing­ton Uni­ver­sity i Missou­ri.

En­kelt­med­lem­mer får dess­uten stør­re makt, spe­si­elt de i sen­trum.

– Stør­rel­sen på de­mo­kra­te­nes fler­tall er vik­tig, sier Smith.

– Det fin­nes om­kring 15 de­mo­kra­ter i Re­pre­sen­tan­te­nes hus som er kon­ser­va­ti­ve når det gjel­der of­fent­li­ge ut­gif­ter. De kan blok­ke­re man­ge ini­tia­ti­ver som de me­ner vil kos­te sta­ten for mye pen­ger der­som par­ti­et bare har et lite fler­tall.

De­mo­kra­te­nes le­der i Re­pre­sen­tan­te­nes hus, Nancy Pe­lo­si, sa ny­lig at par­ti­et vil for­sø­ke å red­de Oba­ma­ca­re og ruste opp USAs in­fra­struk­tur. De vil også prio­ri­te­re stren­ge­re vå­pen­kon­troll og stats­bor­ger­skap for ulov­li­ge inn­vand­re­re som kom til USA som barn. Pe­lo­si øns­ker dess­uten å set­te nytt fo­kus på kli­ma.

I det­te sce­na­rio­et svek­kes imid­ler­tid også Pe­lo­sis le­der­skap.

– De­mo­kra­te­ne vil tren­ge 218 stem­mer for å vel­ge en speak­er, og hvis de bare har fire el­ler fem se­ter mer enn det­te, vil kon­ser­va­ti­ve de­mo­kra­ter pres­se på for å fjer­ne hen­ne, sier Eric Schick­ler, som er pro­fes­sor ved Ber­ke­ley og har skre­vet fle­re bø­ker om Kon­gres­sen.

Sann­syn­lig­het: re­la­tivt stor

Jeg tror ikke histo­ri­en er noen guide i dis­se da­ger. De gam­le reg­le­ne er brutt og for­kas­tet.

H.W. Brands, his­to­ri­ker og for­fat­ter

Al­ter­na­tiv 3 Gransk­nin­ger og drag­kamp om mak­ten De­mo­kra­te­ne tar Hu­set med stort fler­tall, men vin­ner ikke Se­na­tet.

Et so­lid de­mo­kra­tisk fler­tall i Re­pre­sen­tan­te­nes hus vil tro­lig sik­re Pe­lo­si rol­len som speak­er, me­ner Schick­ler. Det vil også gjø­re li­vet su­re­re for Trump.

Re­pre­sen­tan­te­nes hus kan set­te i gang grans­kin­ger og har full­makt til å kal­le inn vit­ner. De for­skjel­li­ge ko­mi­te­ene vil tro­lig åpne etter­forsk­ning av Trumps for­ret­nings­af­fa­erer og in­ter­esse­kon­flik­ter.

«Med­lem­mer av re­gje­rin­gen kan for­ven­te å bru­ke så mye tid på å vit­ne at de like godt kan flyt­te felt­sen­ger inn i Kon­gress-byg­nin­gen», skri­ver den kon­ser­va­ti­ve kom­men­ta­to­ren Michael Tan­ner i Na­tio­nal Re­view.

Det man ikke kan for­ven­te mer av, er sam­ar­beid mel­lom par­ti­ene, iføl­ge Schick­ler.

– Tid­li­ge­re har et sterkt valg­re­sul­tat fra op­po­si­sjo­nen va­ert en in­vi­ta­sjon til kom­pro­mis­ser mel­lom par­ti­ene, men nå er par­ti­ene så po­la­ri­sert og så langt ute på krigs­sti­en at jeg tror ikke det er sann­syn­lig, sier Schick­ler.

Li­ke­vel kan Trump fort­set­te mye av sin kon­ser­va­ti­ve agen­da så len­ge han be­hol­der fler­tal­let i Se­na­tet. Det god­kjen­ner kan­di­da­ter til en lang rek­ke of­fent­li­ge stil­lin­ger, fra am­bas­sa­dø­rer til høy­este­retts­dom­me­re og mi­nist­re.

Trump og re­pub­li­ka­ner­ne vil fort­set­te å ut­nev­ne kon­ser­va­ti­ve dom­me­re, som sit­ter på livs­tid.

Sann­syn­lig­het: mo­de­rat

Al­ter­na­tiv 4 Riks­rett? En mer auto­ri­ta­er Trump? De­mo­kra­te­ne tar både Hu­set og Se­na­tet.

Der­som de­mo­kra­te­ne får fler­tall i beg­ge kam­re­ne i Kon­gres­sen, kom­mer det til å bli en vold­som makt­kamp. De­mo­kra­te­ne vil da ha mer å be­vi­se over­for vel­ger­ne, en­ten i form av å få gjen­nom­slag for egen po­li­tikk el­ler ved å hol­de Trump ansvarlig.

Da re­pub­li­ka­ner­ne fikk full kon­troll over Kon­gres­sen i 1994, tvang de gjen­nom en kjem­pe­re­form av vel­ferds­sta­ten som Bill Clin­ton til slutt sig­ner­te et­ter å ha lagt ned veto mot to tid­li­ge­re for­slag.

– Pre­si­dent Ge­or­ge W. Bush la ned veto mot mye av det de­mo­kra­te­ne ved­tok et­ter at de tok mak­ten i 2006. Han fikk lite gjort i den­ne pe­rio­den, sier pro­fes­sor Ste­ven S. Smith.

Når spe­sial­et­ter­fors­ker Ro­bert Mu­el­ler le­ve­rer sin rap­port, er det po­ten­si­al for riks­rett der­som han avdekker noe gra­ve­ren­de. Re­pre­sen­tan­te­nes hus rei­ser riks­rett, men for at pre­si­den­ten skal bli felt, må to tredje­dels fler­tall i Se­na­tet stem­me for.

En hel­de­mo­kra­tisk Kon­gress tvin­ger også pre­si­dent Trump til å fin­ne al­ter­na­ti­ve må­ter å gjen­nom­føre sin po­li­tikk på. En mu­lig­het er å bru­ke pre­si­dent­ord­re, som han al­le­re­de har ut­stedt i et stort an­tall. Det­te er imid­ler­tid et verk­tøy med sto­re be­grens­nin­ger. De kan nem­lig re­ver­se­res av frem­ti­di­ge pre­si­den­ter – slik Trump har gjort med man­ge av Oba­mas ord­rer.

Sann­syn­lig­het: li­ten

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.