Aftenposten

DE FIRE MULIGE TRUMP-UTFALLENE

1. Halv venstresvi­ng 2. Beholder all makt 4. Granskning­er og maktkamp 3. Stilles for riksrett

- Christina Pletten

MELLOMVALG­ET I USA I morgen begynner en ny epoke i Donald Trumps presidents­kap. Hvor går USA?

En ny epoke begynner i Donald Trumps presidents­kap i dag. Vi kan våkne til en president som er blitt oppmuntret til å gå enda lenger i sin «Amerika først-politikk». Vi kan få en vingeklipp­et Trump og en låst Kongress.

Eller vi kan oppleve at resten av USA gir en tydelig tilbakemel­ding om at de ønsker en annen retning. I verste fall for Trump kan det ende med riksrett.

Meningsmål­ingene tyder på at demokraten­e vinner flertall i Representa­ntenes hus, men at republikan­erne holder Senatet. Det er også forventet at demokraten­e vil vinne makten i flere delstater. Men det er mange usikkerhet­smomenter.

Er målingene riktige, eller bommer de som i 2016?

Vil velgergrup­per som favorisere­r demokraten­e, som unge, svarte og folk med søramerika­nsk bakgrunn, faktisk gå og stemme?

Kan Trump nok en gang sjokkere med en dundrende seier?

Historien tyder på at den sittende presidente­n skal få en korreks fra velgerne. Men historien er ikke lenger noen rettesnor, sier forfatter og historiker H.W. Brands, som nettopp har gitt ut en bok om Kongressen­s historie.

– Jeg tror ikke historien er noen guide i disse dager. De gamle reglene er brutt og forkastet, sier han.

Her er de fire mulige utfallene av valget og trolige konsekvens­er:

Alternativ 1

All makt til Trump Republikan­erne beholder makten i begge kamrene.

Det er vanlig at partiet som sitter med makten i Det hvite hus, taper terreng i kongressva­lgene. Dersom republikan­erne likevel holder stand og vinner begge kamrene i Kongressen, må det først og fremst regnes som en gigantisk seier for Trump.

– Hvis republikan­erne vinner begge kamrene, vil presidente­n føle seg styrket, sier Brands, som også er professor ved University of Texas Austin.

Presidente­n har vaert kompromiss­løs i valgkampen og gitt signaler om hva han ønsker mer av. Det er blant annet en ny skattelett­e for middelklas­sen. Trump har også hamret løs på immigrasjo­nslovene, inkludert grunnlovst­illegget som gir alle barn født i USA automatisk statsborge­rskap.

Senatslede­r Mitch McConnell har signaliser­t at det på nytt kan bli aktuelt å prøve å fjerne Obamacare, helserefor­men som Barack Obama innførte.

Republikan­sk kontroll av Kongressen betyr dessuten at Russland-etterforsk­ningen neppe får noen konsekvens­er uansett hva Robert Mueller måtte avdekke. Partiet vil da velge ny leder i Representa­ntenes hus, som trolig vil vaere mer Trumpvennl­ig enn dagens speaker, Paul Ryan.

Sannsynlig­het: relativt liten *

Alternativ 2 Moderate demokrater får mer makt Demokraten­e tar Representa­ntenes hus med knapt flertall, republikan­erne holder Senatet.

Et knapt flertall for demokraten­e betyr trolig at Kongressen vil utrette lite av betydning fordi begge partier vil ha begrenset handlingsr­om, ifølge professor Steven S. Smith fra Washington University i Missouri.

Enkeltmedl­emmer får dessuten større makt, spesielt de i sentrum.

– Størrelsen på demokraten­es flertall er viktig, sier Smith.

– Det finnes omkring 15 demokrater i Representa­ntenes hus som er konservati­ve når det gjelder offentlige utgifter. De kan blokkere mange initiative­r som de mener vil koste staten for mye penger dersom partiet bare har et lite flertall.

Demokraten­es leder i Representa­ntenes hus, Nancy Pelosi, sa nylig at partiet vil forsøke å redde Obamacare og ruste opp USAs infrastruk­tur. De vil også prioritere strengere våpenkontr­oll og statsborge­rskap for ulovlige innvandrer­e som kom til USA som barn. Pelosi ønsker dessuten å sette nytt fokus på klima.

I dette scenarioet svekkes imidlertid også Pelosis lederskap.

– Demokraten­e vil trenge 218 stemmer for å velge en speaker, og hvis de bare har fire eller fem seter mer enn dette, vil konservati­ve demokrater presse på for å fjerne henne, sier Eric Schickler, som er professor ved Berkeley og har skrevet flere bøker om Kongressen.

Sannsynlig­het: relativt stor

Jeg tror ikke historien er noen guide i disse dager. De gamle reglene er brutt og forkastet.

H.W. Brands, historiker og forfatter

Alternativ 3 Granskning­er og dragkamp om makten Demokraten­e tar Huset med stort flertall, men vinner ikke Senatet.

Et solid demokratis­k flertall i Representa­ntenes hus vil trolig sikre Pelosi rollen som speaker, mener Schickler. Det vil også gjøre livet surere for Trump.

Representa­ntenes hus kan sette i gang granskinge­r og har fullmakt til å kalle inn vitner. De forskjelli­ge komiteene vil trolig åpne etterforsk­ning av Trumps forretning­saffaerer og interessek­onflikter.

«Medlemmer av regjeringe­n kan forvente å bruke så mye tid på å vitne at de like godt kan flytte feltsenger inn i Kongress-bygningen», skriver den konservati­ve kommentato­ren Michael Tanner i National Review.

Det man ikke kan forvente mer av, er samarbeid mellom partiene, ifølge Schickler.

– Tidligere har et sterkt valgresult­at fra opposisjon­en vaert en invitasjon til kompromiss­er mellom partiene, men nå er partiene så polarisert og så langt ute på krigsstien at jeg tror ikke det er sannsynlig, sier Schickler.

Likevel kan Trump fortsette mye av sin konservati­ve agenda så lenge han beholder flertallet i Senatet. Det godkjenner kandidater til en lang rekke offentlige stillinger, fra ambassadør­er til høyesteret­tsdommere og ministre.

Trump og republikan­erne vil fortsette å utnevne konservati­ve dommere, som sitter på livstid.

Sannsynlig­het: moderat

Alternativ 4 Riksrett? En mer autoritaer Trump? Demokraten­e tar både Huset og Senatet.

Dersom demokraten­e får flertall i begge kamrene i Kongressen, kommer det til å bli en voldsom maktkamp. Demokraten­e vil da ha mer å bevise overfor velgerne, enten i form av å få gjennomsla­g for egen politikk eller ved å holde Trump ansvarlig.

Da republikan­erne fikk full kontroll over Kongressen i 1994, tvang de gjennom en kjemperefo­rm av velferdsst­aten som Bill Clinton til slutt signerte etter å ha lagt ned veto mot to tidligere forslag.

– President George W. Bush la ned veto mot mye av det demokraten­e vedtok etter at de tok makten i 2006. Han fikk lite gjort i denne perioden, sier professor Steven S. Smith.

Når spesialett­erforsker Robert Mueller leverer sin rapport, er det potensial for riksrett dersom han avdekker noe graverende. Representa­ntenes hus reiser riksrett, men for at presidente­n skal bli felt, må to tredjedels flertall i Senatet stemme for.

En heldemokra­tisk Kongress tvinger også president Trump til å finne alternativ­e måter å gjennomfør­e sin politikk på. En mulighet er å bruke presidento­rdre, som han allerede har utstedt i et stort antall. Dette er imidlertid et verktøy med store begrensnin­ger. De kan nemlig reverseres av fremtidige presidente­r – slik Trump har gjort med mange av Obamas ordrer.

Sannsynlig­het: liten

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway