Oslo bør betale tilbake eiendomsskatten
De gir seg ikke, de innbitte motstanderne av Oslo kommunes eiendomsskatt som de rødgrønne valgvinnerne innførte i 2016. Etter et fullstendig tap i tingretten foreligger nå dom i Borgarting lagmannsrett.
På hovedpunktet taper saksøkerne også denne gang. Deres viktigste argument er at bunnfradraget på fire millioner kroner er satt for høyt, slik at en for liten andel av Oslos befolkning betaler eiendomsskatt. Saksøkerne har varslet anke til Høyesterett.
Derimot har gruppesøksmålet vunnet frem på et annet punkt: Oslo kommune innførte eiendomsskatten på en ulovlig måte. Eiendomsskatt må skrives ut innen 1. mars hvert år, men det første året har kommunene forlenget frist, til 30. juni. Kommunen forholdt seg dermed til 30. juni som frist i 2016. Lagmannsretten mener dette er en gal tolkning av loven, fordi Oslo hadde eiendomsskatt også på 1990-tallet. Da er ikke 2016 «første året» i lovens forstand, siden det egentlig er en gjeninnføring.
Siden skatteregningene ble skrevet ut etter 1. mars i 2016, er derfor vedtakene om eiendomsskatt i 2016 ugyldige, mener lagmannsretten. Saksøkerne skal ifølge dommen få pengene for 2016 tilbake. Det er ikke helt enkel jus, og tingretten tolket som kjent loven annerledes. Likevel er avgjørelsen pinlig for Oslo kommune.
Eiendomsskatten er vanskelig nok å forsvare som det er for byrådet. Ulovlig eiendomsskatt er uforsvarlig.
Eiendomsskatt var kanskje det aller viktigste temaet i valgkampen og et høyprofilert tiltak fra Johansen-byrådet for å skaffe inndekning for valgløfter. Argumentasjonen fra lagmannsretten er langt mer detaljert og overbevisende enn tingrettens på dette punktet.
Oslo kommune burde altså ha ventet til 2017 for å rekke fristen og sikre at utskrivningen var i tråd med loven. «Hensynet til kommunens behov for skatteinntekter tillegger lagmannsretten i denne sammenheng mindre vekt», skriver lagmannsretten.
Om dommen blir rettskraftig på dette punktet, reises spørsmålet om Oslo kommune også bør tilbakebetale eiendomsskatten til alle som betalte i 2016, ikke bare de som saksøkte. Det vil innebaere en utgift for kommunen på rundt 250 millioner kroner.
Det er penger byrådet selvsagt gjerne skulle brukt på å fullføre sine løfter om barnehagedekning og eldreomsorg frem mot valget neste år. Men både av taktiske hensyn og i en ren rettferdighetsbetraktning bør kommunen betale denne summen tilbake til alle som har fått skatten ilagt i 2016.
Eiendomsskatten er vanskelig nok å forsvare som det er for byrådet. Ulovlig eiendomsskatt er uforsvarlig.
At mange tusen boligeiere skal måtte akseptere en skatteregning de ikke skulle ha hatt, kun fordi de ikke har gått til søksmål, er ikke rimelig. Blir dommen stående, gjør byrådet lurt i å betale tilbake pengene.