Mellomvalget må ikke vaere en dom over Trump
Det er ofte slik at de amerikanske mellomvalgene gir et frempek til neste presidentvalg. Dersom velgerne er fornøyde med tingenes tilstand i Det hvite hus, blir det ikke store endringer i Representantenes hus. Er oppslutningen om presidenten over 50 prosent i meningsmålinger, mister partiet i gjennomsnitt 14 seter.
Er oppslutningen derimot under 50 prosent på mellomvalg s tidspunktet, mister partiet i gjennomsnitt hele 37 seter.
Det er vanskelig å spå utfallet av det forestående mellomvalget, men prognoser fra Fivethirtyeight og Real c le ar politi c s tyder på at demokratene har gode sjanser til å vinne flertall i Representantenes hus. Republikanerne beholder trolig kontrollen over Senatet. Det hører dog med til historien at det er saerdeles få stemmer som skiller kandidatene i en rekke stater, og spådommene er derfor tilsvarende usikre.
Hvis det blir slik at demokratene får flertall i Representantenes hus, betyr det at president Donald Trump ligger dårlig an til å bli gjenvalgt i 2020? Det er slett ikke gitt.
Selve kandidaten teller også
Det teller selvsagt også hvem som stiller til valg. Kontroversielle kandidater preger valgene i flere av statene, som Texas og Illinois.
I New Jersey sitter den demokratiske senatoren Bob Menendez, som har vaert mistenkt for snusk i så mange sammenhenger at det knapt skulle gå an å bli gjenvalgt. Vinner han over motkandidaten Bob Hugin, er det sannsynligvis på grunn av misnøye med Trump. Kun 33 prosent av velgerne i New Jersey var fornøyde med presidenten tidligere i år.
I Florida står valget mellom de to guvernørkandidatene Andrew Gillum (D) og Ron DeSantis (R). DeSantis anklager Gillum for å vaere korrupt, mens Gillum anklager DeSantis for å vaere rasist. Eller, for å sitere ham presist: «Jeg kaller ikke DeSantis en rasist. Jeg sier bare at rasister anser ham for å vaere en rasist», sa Gillum.
Toll på tørketromler
Deler av Trumps politikk appellerer ikke til tradisjonelle konservative velgere. Liberalkonservative og velbeslåtte republikanere pleier for eksempel ikke å ha noe saerlig til overs for tollbarrierer.
Under Trump er snart halvparten av kinesisk eksport til USA rammet av straffe- toll. Presidenten har hatt lite til overs for USAs handelsavtaler, og han har derfor gjort det til en prioritert oppgave å reforhandle dem. Da avtalen som erstatter NAFTA, ble kunngjort, ordla han seg slik: «Det er et privilegium å drive handel med USA.»
Innvandring
Et annet område der Trump heller ikke er noen gjennomsnittlig republikaner, er på innvandrings feltet. Langt mer restriktiv innvandrings politikkvaren kjernesak under valgkampen, og presidenten fortsetter å fremføre budskapet under folkemøtene for tiden.
Det bryter med hva mange vil anse for å vaere tradisjonell republikansk ånd. Ronald Reagan gjennomført ei 1986 en immigrasjons reform som var ventet å gi amnesti til omtrent to millioner ulovlige innvandrere. I de senere år har fremstående republikanere som John McCain og Jeb Bush vaert blant dem som har snakket høyest om behovet for reform i liberal retning i innvandringspolitikken.
D eter heller ikkegitt at kapitaleiere ønsker s egen strengere innvandringspolitikk. Den storstilte ulovlige innvandringen driverlønningene nedover iblant annet land- bruket, byggebransjen, renhold s indus- trien og restaurant n a er ingen.
Apropos lønningene
Så var det dette med lønningene, da. De siste 12 månedene har gjennomsnittslønnen steget med 3,1 prosent, noe som er den høyeste lønnsveksten USA har sett siden 2009.
Som om ikke det er nok, ligger arbeidsledigheten på 3,7 prosent. Lavere arbeidsledighet har ikke landet hatt siden 1969.
Med slike tall å vise til er det ikke overraskende dersom mange lønnsmottagere støtter den sittende presidenten.
Men Trump er nokså populaer blant de rike også. En tredjedel av dem som støttet presidenten ved valget, hadde minst 100.000 dollar i inntekt, og skattelettelsene bidrar til at de fremdeles liker ham. På den annen side er republikanerne langt mer bekymret for veksten i statsgjelden enn demokratene er – og gjelden vokser veldig under Trump.
Spinnvill pengebruk
Dersom pengeinnsamlinger gir en pekepinn om hvor nervøse partiene er forut for mellomvalget, leder demokratene i den kategorien.
Aldri før har Det demokratiske parti brukt så mange penger før et mellomvalg: Innen tirsdag har det gått med to og en halv milliard dollar.
Det spørs om det holder. Uheldigvis for demokratene er Trumps økonomiske politikk foreløpig en stor suksess for både fattig og rik. Regningen dukker ikke opp før lenge etter valget.
Uheldigvis for demokratene er Trumps økonomiske politikk foreløpig en stor suksess for både fattig og rik