Mel­lom­val­get må ikke va­ere en dom over Trump

Aftenposten - - Leder & Kommentar - The­re­se Sol­li­en

Det er ofte slik at de ame­ri­kans­ke mel­lom­val­ge­ne gir et frem­pek til nes­te pre­si­dent­valg. Der­som vel­ger­ne er for­nøy­de med tin­ge­nes til­stand i Det hvi­te hus, blir det ikke sto­re end­rin­ger i Re­pre­sen­tan­te­nes hus. Er opp­slut­nin­gen om pre­si­den­ten over 50 pro­sent i me­nings­må­lin­ger, mis­ter par­ti­et i gjen­nom­snitt 14 se­ter.

Er opp­slut­nin­gen der­imot un­der 50 pro­sent på mel­lom­valg s tids­punk­tet, mis­ter par­ti­et i gjen­nom­snitt hele 37 se­ter.

Det er vans­ke­lig å spå ut­fal­let av det fore­stå­en­de mel­lom­val­get, men pro­gno­ser fra Fi­vet­hir­ty­eight og Re­al c le ar po­li­ti c s ty­der på at de­mo­kra­te­ne har gode sjan­ser til å vin­ne fler­tall i Re­pre­sen­tan­te­nes hus. Re­pub­li­ka­ner­ne be­hol­der tro­lig kon­trol­len over Se­na­tet. Det hø­rer dog med til histo­ri­en at det er sa­er­de­les få stem­mer som skil­ler kan­di­da­te­ne i en rek­ke sta­ter, og spå­dom­me­ne er der­for til­sva­ren­de usik­re.

Hvis det blir slik at de­mo­kra­te­ne får fler­tall i Re­pre­sen­tan­te­nes hus, be­tyr det at pre­si­dent Do­nald Trump lig­ger dår­lig an til å bli gjen­valgt i 2020? Det er slett ikke gitt.

Selve kan­di­da­ten tel­ler også

Det tel­ler selv­sagt også hvem som stil­ler til valg. Kon­tro­ver­si­el­le kan­di­da­ter pre­ger val­ge­ne i fle­re av sta­te­ne, som Texas og Il­li­nois.

I New Jer­sey sit­ter den de­mo­kra­tis­ke se­na­to­ren Bob Me­nen­dez, som har va­ert mis­tenkt for snusk i så man­ge sam­men­hen­ger at det knapt skul­le gå an å bli gjen­valgt. Vin­ner han over mot­kan­di­da­ten Bob Hu­gin, er det sann­syn­lig­vis på grunn av mis­nøye med Trump. Kun 33 pro­sent av vel­ger­ne i New Jer­sey var for­nøy­de med pre­si­den­ten tid­li­ge­re i år.

I Flo­ri­da står val­get mel­lom de to gu­ver­nør­kan­di­da­te­ne And­rew Gil­lum (D) og Ron DeSan­tis (R). DeSan­tis an­kla­ger Gil­lum for å va­ere kor­rupt, mens Gil­lum an­kla­ger DeSan­tis for å va­ere ra­sist. El­ler, for å si­te­re ham pre­sist: «Jeg kal­ler ikke DeSan­tis en ra­sist. Jeg sier bare at ra­sis­ter an­ser ham for å va­ere en ra­sist», sa Gil­lum.

Toll på tørke­trom­ler

De­ler av Trumps po­li­tikk ap­pel­le­rer ikke til tra­di­sjo­nel­le kon­ser­va­ti­ve vel­ge­re. Li­be­ral­kon­ser­va­ti­ve og vel­be­slåt­te re­pub­li­ka­ne­re plei­er for ek­sem­pel ikke å ha noe sa­er­lig til overs for toll­bar­rie­rer.

Un­der Trump er snart halv­par­ten av ki­ne­sisk eks­port til USA ram­met av straf­fe- toll. Pre­si­den­ten har hatt lite til overs for USAs han­dels­av­ta­ler, og han har der­for gjort det til en prio­ri­tert opp­ga­ve å re­for­hand­le dem. Da av­ta­len som er­stat­ter NAFTA, ble kunn­gjort, ord­la han seg slik: «Det er et pri­vi­le­gi­um å dri­ve han­del med USA.»

Inn­vand­ring

Et an­net om­rå­de der Trump hel­ler ikke er noen gjen­nom­snitt­lig re­pub­li­ka­ner, er på inn­vand­rings fel­tet. Langt mer re­strik­tiv inn­vand­rings po­li­tikk­va­ren kjerne­sak un­der valg­kam­pen, og pre­si­den­ten fort­set­ter å frem­føre bud­ska­pet un­der folke­mø­te­ne for ti­den.

Det bry­ter med hva man­ge vil an­se for å va­ere tra­di­sjo­nell re­pub­li­kansk ånd. Ro­nald Rea­gan gjen­nom­ført ei 1986 en im­mi­gra­sjons re­form som var ven­tet å gi am­nes­ti til om­trent to mil­lio­ner ulov­li­ge inn­vand­re­re. I de se­ne­re år har frem­stå­en­de re­pub­li­ka­ne­re som John McCain og Jeb Bush va­ert blant dem som har snak­ket høy­est om be­ho­vet for re­form i li­be­ral ret­ning i inn­vand­rings­po­li­tik­ken.

D eter hel­ler ikke­gitt at ka­pi­tal­ei­ere øns­ker s egen stren­ge­re inn­vand­rings­po­li­tikk. Den stor­stil­te ulov­li­ge inn­vand­rin­gen dri­ver­løn­nin­ge­ne ned­over iblant an­net land- bru­ket, bygge­bran­sjen, ren­hold s in­dus- tri­en og res­tau­rant n a er in­gen.

Apro­pos løn­nin­ge­ne

Så var det det­te med løn­nin­ge­ne, da. De sis­te 12 må­ne­de­ne har gjen­nom­snitts­løn­nen ste­get med 3,1 pro­sent, noe som er den høy­es­te lønns­veks­ten USA har sett si­den 2009.

Som om ikke det er nok, lig­ger ar­beids­le­dig­he­ten på 3,7 pro­sent. La­ve­re ar­beids­le­dig­het har ikke lan­det hatt si­den 1969.

Med sli­ke tall å vise til er det ikke over­ras­ken­de der­som man­ge lønns­mot­ta­ge­re støt­ter den sit­ten­de pre­si­den­ten.

Men Trump er nok­så po­pu­la­er blant de rike også. En tredje­del av dem som støt­tet pre­si­den­ten ved val­get, had­de minst 100.000 dol­lar i inn­tekt, og skatte­let­tel­se­ne bi­drar til at de frem­de­les li­ker ham. På den an­nen side er re­pub­li­ka­ner­ne langt mer be­kym­ret for veks­ten i stats­gjel­den enn de­mo­kra­te­ne er – og gjel­den vokser vel­dig un­der Trump.

Spinn­vill penge­bruk

Der­som penge­inn­sam­lin­ger gir en peke­pinn om hvor ner­vø­se par­ti­ene er for­ut for mel­lom­val­get, le­der de­mo­kra­te­ne i den ka­te­go­ri­en.

Ald­ri før har Det de­mo­kra­tis­ke par­ti brukt så man­ge pen­ger før et mel­lom­valg: In­nen tirs­dag har det gått med to og en halv mil­li­ard dol­lar.

Det spørs om det hol­der. Uhel­dig­vis for de­mo­kra­te­ne er Trumps øko­no­mis­ke po­li­tikk fore­lø­pig en stor suk­sess for både fat­tig og rik. Reg­nin­gen duk­ker ikke opp før len­ge et­ter val­get.

Uhel­dig­vis for de­mo­kra­te­ne er Trumps øko­no­mis­ke po­li­tikk fore­lø­pig en stor suk­sess for både fat­tig og rik

ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.