– Petersons forklaringer er unyanserte og forenklede
Vitenskapskvinner kjenner seg ikke igjen i stjerne-professorens påstander om forskjellene mellom kvinner og menn i Norge.
Etter at den canadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson gjestet Norge i slutten av oktober, ble det på nytt en stor debatt om kvinner, menn og likestilling. I Norge, som er verdens mest likestilte land, blir kjønnsforskjellene bare større, forklarte professoren fra scenen foran et fullsatt Oslo Konserthus.
Han lener seg på forskningsfunn gjort over tid, som viser en tydelig tendens: Kvinner og menn i likestilte land med stor frihet, velger ofte kjønnstypiske yrker (se faktaboks).
Fenomenet kalles «The Gender-Equality Paradox».
Biologiske trekk
Ifølge Peterson er forklaringen at kvinner og menn har biologiske trekk som gjør dem rustet til ulike arbeidsoppgaver.
– Jeg synes det er trist når folk lager stereotyper og presser noe som er stort og komplekst, inn i superpopulistiske og enkle forklaringer. Slike overforenklede modeller er veldig lett å misbruke. Det er lett å tenke at det er det Jordan Peterson driver med, sier biologiprofessor Anne SverdrupThygeson.
Uforstående
Hun er professor i bevaringsbiologi ved NMBU og har forsket på insekter i mange år. Hun er en av tre naturvitenskapelige forskere som er blitt nominert til Brageprisen i kategorien populaervitenskap i år for boken Insektenes planet.
Dessuten ble hun fredag den første kvinnen til å bli tildelt Kristine Bonnevie-prisen. Den fikk hun for sin formidling av biologifaget.
Anne Sverdrup-Thygeson stiller seg uforstående til å bruke biologiske forskjeller mellom menn og kvinner som forklaring på hvorfor noen ikke velger en karriere i STEM-fagene.
Kunnskapen om hvor komplekse mennesker er, blir bare større. For eksempel om at gener kan skrus av og på gjennom hele livet, avhengig av miljøet rundt oss, forklarer Sverdrup-Thygeson. Det betyr at mennesker er mer fleksible enn vi har antatt.
– Selv om det skulle vise seg å vaere gjennomsnittsforskjeller mellom kjønnene, er det ikke sikkert disse forskjellene er så spennende. Spennet innenfor hvert kjønn er enormt stort og vanskelig å lage stereotypier av. Poenget må vaere at hvert individ får anerkjennelse og blir sett for den de er, enten man er han, hun eller hen, sier hun.
Hun føler ikke at det at hun er kvinne, har påvirket den naturvitenskapelige karrieren.
– Jeg er fantastisk heldig som lever i dette århundret og ikke i det forrige. Ta Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige biolog. Selv faren hennes mente at kvinners plass var i hjemmet. Takk og lov for at jeg er forsker i Norge.
Hun tror rollemodeller og mentorer har mye å si for at flere kvinner skal ta plass i de naturvitenskapelige fagene. Mannlige så vel som kvinnelige.
– Insektsforskning er et mannsdominert felt innenfor biologien internasjonalt, og det er i stor grad menn som har oppfordret meg til å søke stilling eller gå videre i karrieren. Jeg har møtt unge kvinner som tenker at dersom de skal jobbe i de tyngre STEM-fagene, så må de vaere supergenier. Sånn er det ikke. Man må jobbe for å bli god.
– Komplekst samspill
Katharina Vestre er biokjemiker ved Universitetet i Oslo og har skrevet boken Det første mysteriet, om hvordan mennesket blir til i livmoren. Hun mener det er forenklet å se på kjønn som en todelt kategori.
– Hvordan vi utvikler oss, avhenger av et komplekst samspill mellom gener, hormonaktivitet og miljø. Det holder ikke å si at hvis du har x-kromosomer, så er du mann, har du xx, er du kvinne. Et gen på y-kromosomet igangsetter produksjonen av mannlige kjønnshormoner, men det kan vaere stor variasjon i hvordan cellene
responderer på disse hormonene, sier hun.
Samtidig tror hun mennesker, i likhet med andre dyr, har medfødte egenskaper som påvirker adferden vår. Mange dyr har også kjønnsspesifikk adferd, men de må ikke forholde seg til reklame, TV-serier og ulike forventninger på samme måte som mennesker.
– Hvis du forteller et barn at «du er gutt, så du burde like biler og bli ingeniør», blir det jo en selvoppfyllende profeti. En viktig grunn til at jeg ble interessert i naturvitenskap, var at faren min alltid har fortalt meg spennende ting om verdensrommet, dyr og planter. Det hadde vaert synd om han aldri gjorde det fordi jeg var jente, sier Vestre.
– Peterson er unyansert
Hun har aldri opplevd motstand i sitt fagfelt fordi hun er kvinne.
– Men jeg har lagt merke til at det er en stor overvekt av kvinner blant de yngre forskerne, mens det er flere menn blant de eldre.
Vestre mener at Petersons forklaringer er unyanserte og grovt forenklede.
– Vi kan finne statistiske forskjeller mellom kvinner og menn, men samtidig er det stor variasjon innen hver gruppe. Selv om menn biologisk sett er bedre disponert for å få større muskelmasse enn kvinner, vil jeg anta at de aller fleste menn ville tapt en boksekamp mot Cecilia Braekhus.
Større forskjeller
For fysiker Anja Røyne, forfatter av boken Menneskets grunnstoffer, har menn alltid vaert i flertall i miljøet rundt henne. Både i tiden som student på NMBU og som ansatt ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Men hun har aldri følt seg som en pionér i et mannsmiljø.
– Dersom det er blitt gjort et poeng ut av at jeg er kvinne, har det vaert positivt. Folk er ganske bevisste på kjønnsbalanse.
Hun tror ikke det er noen grunnleggende biologiske forskjeller som gjør at kjønn velger ulikt. Etter hennes erfaring er det mye større forskjeller mellom folk enn mellom kjønn.
– Å velge fysikk er gjerne mer aktuelt for flere menn enn kvinner, fordi de har flere rollemodeller. Det er et behagelig, men også naturlig valg å velge en vei der du er blant mange. Men jeg hører ofte at de kvinnene som velger fysikk, også er blant de beste forskerne, sier Røyne.
Røyne mener det fine med den norske arbeidsmodellen er at folk kan ta de yrkesvalgene de vil, uten å måtte forholde seg til biologi. Hun forteller om en kollega i USA som måtte skjule at hun var gravid for arbeidsgiveren slik at hun kunne utsette å få sparken.
– Jeg fikk to barn mens jeg holdt på med doktorgraden og et tredje da jeg var post. doc. Jeg fikk permisjon og støtte på alle mulige måter.