Jeg mot eli­ten

Å iscene­set­te seg selv som in­di­vi­det mot mak­ten, den un­der­tryk­te mot eli­ten, er blitt den ras­kes­te vei til top­pen i dag. Og det er sån­ne som jeg som har skyl­den.

Aftenposten - - Kultur - Øystein Ste­ne

Gjen­nom skole­gan­gen på 1980-tal­let var jeg en dje­velsk plag­som elev. Jeg gjor­de det til en sport å krang­le med la­ere­re, til mine med­ele­vers for­lys­tel­se el­ler ir­ri­ta­sjon.

La­erer­ne jeg møt­te, var mo­de­ra­te, venstre­ori­en­ter­te og prag­ma­tis­ke og skjøn­te ikke helt hva jeg vil­le. Ikke så rart, for mis­tro til auto­ri­te­ter var min enes­te kamp­sak. In­gen skul­le be­stem­me over meg, in­gen kun­ne vite bed­re enn meg.

Noe har skjedd si­den den gang. Mens den to­ta­le makt­kri­tikk for noen ti­år si­den var for­be­holdt bråk­ma­ke­re som meg, er den i dag blitt alle­manns­eie. Nå går det tret­ten på du­si­net av oss.

Kri­tikk gir kred. Over hele den vest­li­ge he­mis­fa­ere inn­tar alt fra stu­den­ter til pre­si­den­ter til­syne­la­ten­de pro­gres­si­ve og kri­tis­ke po­si­tu­rer. Ikke minst har høyre­po­pu­lis­ter la­ert kuns­ten.

Hvor­dan i all ver­den skjed­de det?

Mis­tro som stra­te­gi

Da jeg på 1990-tal­let be­gyn­te på uni­ver­si­te­tet, kom jeg til et mil­jø der mot­stand og kri­tikk til min for­bau­sel­se ble møtt med aer­bø­dig­het. I fag som fi­lo­so­fi og lit­te­ra­tur­vi­ten­skap var mis­tro hele fun­da­men­tet.

I sen­trum av stu­die­ne var gjer­ne frans­ke fi­lo­so­fer som Michel Fou­cault og Jac­ques Der­ri­da. Det­te var ten­ke­re som prøv­de å pluk­ke opp res­te­ne av en mis­lyk­ket marx­is­me, og som fra stu­dent­opp­rø­ret i 1968 fikk gjen­nom­slag over hele den vest­li­ge ver­den. De pro­ble­ma­ti­ser­te alle for­mer for hie­rar­ki og makt.

På 1990-tal­let var det­te de nye auto­ri­te­ter ved vest­li­ge uni­ver­si­te­ter, spe­si­elt på hu­ma­nis­tis­ke stu­di­er. Også ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, der jeg slet mine ung­doms­sko. Pro­fes­so­re­ne snak­ket om makt­kri­tis­ke fi­lo­so­fer med en vold­som li­den­skap som smit­tet over på oss stu­den­ter der vi fort­sat­te å de­kon­stru­ere og post­mo­der­ni­se­re i ba­rer og bo­kol­lek­tiv.

Av Fou­cault la­er­te jeg at his­to­rie­skri­ving all­tid har valgt side, så man kan like godt skri­ve en ny. Selv kom han til at psy­kia­tri­en kon­se­kvent har forverret si­tua­sjo­nen for de gale, at medi­sin­fa­get har øde­lagt vårt for­hold til krop­pen.

Med Der­ri­da for­sto jeg at alle sam­ta­ler er hie­rar­kis­ke og par­tis­ke. Språ­ket er bygd opp av mot­stå­en­de be­gre­per der det ene har for­rang over det and­re, som tenk­ning

«Gjen­nom skole­gan­gen på 1980-tal­let var jeg en dje­velsk plag­som elev», skri­ver Øystein Ste­ne

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.