Sol­berg er en an­ner­le­des stats­mi­nis­ter

Aftenposten - - Forside - På en søn­dag Kris­tin Cle­met, Le­der i Ci­vi­ta

Sol­berg le­der re­gje­rings­ar­bei­det an­ner­le­des enn fle­re av stats­mi­nist­re­ne før hen­ne. Re­gje­rin­gen skal va­ere ett lag.

Om noen uker vil vi få vite om Kris­te­lig Folke­par­ti går inn i Er­na Sol­bergs sen­trum­høy­re-re­gje­ring. Skjer det, blir det en stor over­gang for KrF etter mer enn 13 år i op­po­si­sjon. Det vil også bli en stor for­and­ring på en an­nen måte.

Sol­berg le­der re­gje­rings­ar­bei­det an­ner­le­des enn fle­re av stats­mi­nist­re­ne før hen­ne har gjort. Hun er opp­tatt av at Re­gje­rin­gen skal va­ere ett lag som står sam­men om alle vik­ti­ge be­slut­nin­ger. For­melt sett gjør alle re­gje­rin­ger det. Men Sol­berg er opp­tatt av at det­te også skal va­ere re­elt.

In­gen sam­ord­nings­mi­nis­ter Tid­li­ge­re stats­sek­reta­er Sig­bjørn Aa­nes for­tal­te en gang at da Sol­berg dan­net re­gje­ring i 2013 og skul­le ha sitt førs­te møte om bud­sjet­tet, opp­da­get de at noen på Stats­mi­nis­te­rens kon­tor had­de hengt opp gule lap­per på dø­ren inn til de for­skjel­li­ge møte­rom­me­ne. På lap­pe­ne sto det blant an­net «Høy­re» og «Frp». Etter åtte år med rødgrønn re­gje­ring tok sta­ben for gitt at de to par­ti­ene had­de be­hov for å av­hol­de egne mø­ter for å for­be­re­de seg til bud­sjett­for­hand­lin­ge­ne og gjø­re av­kla­rin­ger un­der­veis. Men slik vil­le ikke Sol­berg ha det. Hun vil­le at alle skul­le va­ere med på alt og va­ere ett lag.

Kris­tin Hal­vor­sen har ut­talt at den rødgrøn­ne re­gje­rin­gen, der hun var SV-le­der, ald­ri ble ett lag. Den­ne re­gje­rin­gen var pre­get av en for­hand­lings­kul­tur der de tre par­ti­ene hele ti­den måt­te for­hand­le med hver­and­re. Det var slit­som­me år med utal­li­ge om­kam­per og na­er­mest en­de­lø­se for­hand­lin­ger på bak­rom­met.

Selv­sagt for­hand­les det også i sen­trum­høy­re-re­gje­rin­gen. Men det er stor for­skjell på at par­ti­ene står mot hver­and­re «på bak­rom­met» og at de en­kel­te stats­rå­de­ne gjør det i ple­num. Hvis støt­ten og mot­stan­den i re­gje­rings­kol­le­gi­et går på kryss og tvers av par­ti­ene og i full åpen­het, kan det føre til mer til­lit og en mer like­ver­dig kamp om opp­merk­som­het og til­slut­ning til de sa­ke­ne som stats­rå­de­ne frem­mer. I Sol­bergs re­gje­ring er det også faer­re om­kam­per og faer­re mu­lig­he­ter til å «anke» be­slut­nin­ger enn det var i Jens Stol­ten­bergs re­gje­ring. Det fin­nes in­gen egen sam­ord­nings­mi­nis­ter. Og det så­kal­te un­der­ut­val­get er nes­ten ikke i bruk.

En eks­tra, gul lapp Helt si­den Kåre Wil­lochs Høy­re-re­gje­ring ble ut­vi­det med KrF og Sen­ter­par­ti­et tid­lig på 1980-tal­let, har koa­li­sjons­re­gje­rin­ger hatt et un­der­ut­valg, det vil si et ut­valg be­stå­en­de av stats­mi­nis­te­ren og le­der­ne for de uli­ke re­gje­rings­par­ti­ene. Ut­val­get er en ufor­mell og prak­tisk kon­struk­sjon for at re­gje­rin­gen skal va­ere til­strek­ke­lig ef­fek­tiv og ha frem­drift når den dis­ku­te­rer vans­ke­li­ge sa­ker. Selv har jeg av prin­si­pi­el­le grun­ner va­ert nok­så kri­tisk til bru­ken av sli­ke un­der­ut­valg, men det er ikke tema her.

Bru­ken av un­der­ut­val­get har vokst kraf­tig etter Wil­lochs tid, og det nåd­de en topp un­der den rødgrøn­ne re­gje­rin­gen. Iføl­ge første­ama­nu­en­sis Kris­tof­fer Koll­tveit ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo ble un­der­ut­val­get, og ikke re­gje­rin­gen selv, den mek­tigs­te be­slut­nings­are­na­en un­der Stol­ten­berg-re­gje­rin­gen. Der­for var ett av møte­rom­me­ne som had­de fått gul lapp da Sol­berg-re­gje­rin­gen kom, mer­ket med «Un­der­ut­val­get».

Også Sol­berg-re­gje­rin­gen har et un­der­ut­valg, som for ti­den be­står av Sol­berg, Frp-le­der Siv Jen­sen og Ven­st­re-le­der Tri­ne Skei Gran­de. Men sa­ker løf­tes prak­tisk talt ald­ri ut av Re­gje­rin­gen og inn i det­te ut­val­get, og ut­val­get har nes­ten ald­ri mø­ter. I sen­trum-høy­re-re­gje­rin­gen er det kol­le­gi­et selv, alt­så Re­gje­rin­gen i ple­num, som er den mek­tigs­te be­slut­nings­are­na­en.

Sol­bergs fi­lo­so­fi Det­te be­tyr ikke at ikke de tre parti­le­der­ne snak­ker sam­men el­ler at de ikke har mer makt enn me­ni­ge stats­rå­der har. For selv­sagt snak­ker de sam­men også uten­om Re­gje­rin­gens mø­ter. Men Re­gje­rin­gen som kol­le­gi­um har en langt mer sen­tral rol­le un­der Sol­berg enn den had­de un­der Stol­ten­berg.

Sol­bergs fi­lo­so­fi er, slik jeg for­står det, at Re­gje­rin­gen blir ster­ke­re og bed­re i stand til å ta an­svar for hel­he­ten der­som alle stats­rå­der har sam­me in­for­ma­sjon. Da for­står de hvor­for Re­gje­rin­gen gjør som den gjør og får an­led­ning til å dis­ku­te­re og på­vir­ke sa­ke­ne. Jeg tror også at Sol­berg me­ner at par­ti­ene i re­gje­ring får en bed­re for­stå­el­se for de and­re par­ti­enes egen­art og be­hov der­som de la­erer hver­and­re or­dent­lig å kjen­ne. Sam­hol­det, slik hun ser det, blir bed­re og mer slite­sterkt.

Et an­net sa­er­trekk ved Sol­bergs re­gje­ring er at den po­li­tis­ke le­del­sen i de­par­te­men­te­ne ofte be­står av folk fra fle­re av re­gje­rings­par­ti­ene. Slik har det del­vis va­ert også un­der tid­li­ge­re re­gje­rin­ger, men da fikk det ofte ka­rak­ter av å va­ere en «pas­se på»-funk­sjon. En stats­sek­reta­er fra SV skul­le pas­se på i et Ap-le­det de­par­te­ment, el­ler en fra KrF skul­le pas­se på Høy­re. Det er nok ele­men­ter av slik tenk­ning i dag også. Men bru­ken av stats­sek­reta­erer, og en sjel­den gang råd­gi­ve­re, fra and­re par­ti­er enn det stats­rå­den er fra, er så om­fat­ten­de at det an­ta­ge­lig også lig­ger en an­nen fi­lo­so­fi bak, nem­lig et øns­ke om å va­ere ett lag.

En stats­sek­reta­er fra Ven­st­re, som også var stats­sek­reta­er i Bon­de­vik II-re­gje­rin­gen på be­gyn­nel­sen av 2000-tal­let, for­tal­te meg at det er en helt an­nen og mer åpen og in­klu­de­ren­de ar­beids­form i den nå­va­eren­de re­gje­rin­gen enn det var den gang. Po­li­tisk le­del­se er ett lag, selv om de kom­mer fra tre uli­ke par­ti­er.

Kri­tik­ken av det sol­bergs­ke Er­nas Sol­bergs me­to­de er alt­så å va­ere in­klu­de­ren­de, til­la­te åpne de­bat­ter, ta alle med og an­svar­lig­gjø­re hver en­kelt. Men Sol­bergs me­to­de har også møtt kri­tikk.

Sen­ter­par­ti­ets par­la­men­ta­ris­ke le­der,

Ma­rit Arn­stad, har blant an­net kri­ti­sert den «sol­bergs­ke par­la­men­ta­ris­men» for å til­la­te dob­belt­kom­mu­ni­ka­sjon. Med det me­ner hun at Sol­berg ak­sep­te­rer at re­gje­rings­par­ti­ene frem­mer og snak­ker om sine pri­ma­er­stand­punk­ter selv om de har inn­gått kom­pro­mis­ser og at de av og til også stem­mer mot Re­gje­rin­gens for­slag i Stor­tin­get.

Sol­bergs med­ar­bei­de­re me­ner at hun med det­te vi­ser nød­ven­dig raus­het og er opp­tatt av at par­ti­ene skal få be­hol­de og dyr­ke sin egen iden­ti­tet. Kri­ti­ker­ne me­ner at hun na­er­mest går på ak­kord med par­la­men­ta­ris­men.

Det sis­te er en over­dri­vel­se. Par­la­men­ta­ris­men prak­ti­se­res for­skjel­lig over tid og i uli­ke land. Det er in­gen­ting out­rert ved må­ten Er­na Sol­berg gjør det på, selv om det er an­ner­le­des enn hvor­dan Stol­ten­berg gjor­de det. Men ulem­pen med en slik raus ar­beids­form er kom­met til syne når en­kel­te tid­li­ge­re stats­rå­der er blitt for egen­rå­di­ge.

Kan red­de Ven­st­re og KrF For alle som tar mål av seg å lede el­ler va­ere med i en koa­li­sjons­re­gje­ring i frem­ti­den, og sa­er­lig i en mindre­talls­re­gje­ring, kan det li­ke­vel va­ere verdt å ten­ke over om det­te er en pris som er verdt å be­ta­le. Det er vans­ke­lig å va­ere de mins­te par­ti­ene i en re­gje­ring.

SV gikk nes­ten til grun­ne for­di det egent­li­ge SV ble for usyn­lig.

Pri­sen for å mar­ke­re seg er kri­tikk fra op­po­si­sjo­nen og medie­ne, men be­løn­nin­gen kan li­ke­vel va­ere hardt til­trengt opp­merk­som­het.

Men alt må skje med måte.

Hvis KrF går inn i sen­trum-høy­re-re­gje­rin­gen, blir den en fler­talls­re­gje­ring.

Det vil end­re ar­beids­for­men. Det blir kan­skje fle­re og mer lang­va­ri­ge mø­ter in­ternt.

Men Sol­bergs me­to­de vil nok fort­satt pre­ge både ar­bei­det og sam­ar­bei­det.

Det er in­gen ga­ran­ti, men det kan kan­skje hjel­pe Ven­st­re og KrF til å hol­de seg over sperre­gren­sen ved nes­te valg.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.