Ble geni­er­k­la­ert som 8-åring

– Man­ge av­hør av barn over en lang pe­rio­de øker ri­si­ko­en for at de blir på­vir­ket, fast­slår eks­pert på barne­av­hør, Tone Da­vik.

Aftenposten - - Forside - Le­ne Skog­strøm

Vid­un­der­bar­net Fa­bia­no Carua­na (26) er klar for VM-kamp mot Mag­nus Carl­sen.

Aftenposten skrev lør­dag om en barne­verns­sak der hver­ken ting­ret­ten el­ler lag­manns­ret­ten fes­tet lit til mye av det som to barn had­de for­talt i til­rette­lag­te av­hør på Barne­hu­set. Det gjor­de hel­ler ikke de tre psy­ko­lo­gisk sak­kyn­di­ge som var opp­nevnt av ret­ten.

Ting­ret­ten me­ner jen­ta «sy­nes å ha va­ert ut­satt for kla­re for­vent­nin­ger og press om å for­tel­le om over­grep».

– At barn fø­ler for­vent­nin­ger om at de skal for­tel­le om sek­su­el­le over­grep, er noe vi av og til hø­rer, sa­er­lig fra for­sva­rer­hold, sier po­liti­over­be­tjent Tone Da­vik ved Kri­pos.

Hun er eks­pert på til­rette­lag­te av­hør av barn og un­der­vi­ser også om det­te på Po­liti­høg­sko­len. Da­vik pre­si­se­rer at hun ikke ut­ta­ler seg om den kon­kre­te sa­ken Aftenposten om­tal­te lør­dag, men på ge­ne­relt grunn­lag.

– Å for­tel­le om sek­su­el­le over­grep sit­ter sva­ert langt in­ne hos barn. Som of­test vil det va­ere et stør­re pro­blem at de ikke for­tel­ler, enn at de for­tel­ler ting som ikke er sant.

Nek­ter hel­ler enn å over­dri­ve – Når vi har fil­mer el­ler bil­der av sek­su­el­le over­grep som fa­sit, ser vi at barn hel­ler nek­ter for at det har skjedd, el­ler for­tel­ler bare litt av hva som skjed­de, enn å over­dri­ve, fort­set­ter hun.

– Det­te støt­tes også av forsk­ning.

Da­vik har selv gjen­nom­ført og sett fle­re hund­re av­hør.

– Etter mitt skjønn er det litt for en­kelt å på­stå at barn har «fals­ke min­ner» om sek­su­el­le over­grep når de for­tel­ler om det.

Barns for­kla­ring må uan­sett ses opp mot de øv­ri­ge be­vi­se­ne i sa­ken, og det er vik­tig at po­li­ti­et også prio­ri­te­rer and­re etter­forsk­nings­kritt i sa­ker som in­volve­rer barn, på­pe­ker hun.

– Seks av­hør er i over­kant man­ge – Jen­ta vi skrev om, var gjen­nom hele seks til­rette­lag­te av­hør. Kan man­ge av­hør på­vir­ke hva barn for­tel­ler?

– Seks av­hør av et barn er i over­kant man­ge. Som re­gel fore­tas bare ett, noen gan­ger to-tre, for­tel­ler Da­vik.

– Når så man­ge av­hør av et barn skjer over en lang pe­rio­de, og det skjer mye pa­ral­lelt i bar­nets liv, øker ri­si­ko­en for at bar­net kan bli på­vir­ket i en slik pro­sess, sier hun.

– Alle and­re som snak­ker med bar­net om sa­ken, kan gi bar­net in­for­ma­sjon el­ler stil­le spørs­mål som gjør at bar­net blir usik­kert, el­ler at min­net på­vir­kes. Slik er det for øv­rig også for voks­ne.

– Unn­gå nye av­hør om sam­me tema – Der­som bar­net i til­legg stil­les gjen­tat­te spørs­mål om te­ma­er det har for­talt om tid­li­ge­re, øker også mu­lig­he­ten for at bar­net kan tro det ikke svar­te rett førs­te gan­gen, el­ler at det ikke ble trodd. Det vil kun­ne opp­le­ves som be­las­ten­de.

Men Da­vik sier at fle­re av­hør av og til kan va­ere nød­ven­dig for å få barn til å for­tel­le.

– Barn tren­ger mer tid enn voks­ne. Å av­dek­ke vold og over­grep er en pro­sess, sier hun.

Hun på­pe­ker at det er greit å fore­ta sup­ple­ren­de av­hør, men man skal ikke gjen­ta te­ma­er som er om­talt tid­li­ge­re, el­ler gå til­ba­ke til sam­me hen­del­se og be barn for­tel­le på nytt.

– Av­hø­re­ne må ha et nytt for­mål, for ek­sem­pel at bar­na har kom­met med ny in­for­ma­sjon. Ikke slik at «vi fikk ikke nok for­ri­ge gang, så vi prø­ver igjen».

– Va­ri­e­rer hva dom­mer­ne kan – Er ditt inn­trykk at ret­ten kan vur­de­re barne­av­hør rik­tig?

– Det va­ri­e­rer nok. Dom­me­re i ret­ten som vur­de­rer av­hør av barn, har ulik opp­la­e­ring og kom­pe­tan­se når det gjel­der barn, barns ut­vik­ling og av­hørs­me­to­dikk, sier hun og leg­ger til:

– Lo­ven stil­ler krav om spe­sial­opp­la­e­ring for å kun­ne av­høre barn. Men det er ikke noe krav til opp­la­e­ring av hver­ken på­tale­ju­ris­ter i po­li­ti­et, som skal vur­de­re barns for­kla­ring i en etter­forsk­ning, el­ler til dom­me­re som skal gjø­re til­sva­ren­de vur­de­rin­ger i ret­ten. Det gjel­der både i straffe­sa­ker og si­vi­le sa­ker.

– Barn snak­ker når de er tryg­ge I sa­ken Aftenposten om­tal­te, for­tel­ler de to søsk­ne­ne om sta­dig nye over­grep til be­red­skaps­mød­re­ne de bod­de hos.

– I si­tua­sjo­ner med barn hos be­red­skaps­for­eld­re har man sjel­den lyd- og bil­led­opp­tak av hva som blir sagt. Det vil va­ere lett å set­te spørs­måls­tegn i etter­tid ved be­red­skaps­for­eld­res in­ten­sjon, og om det stil­les spørs­mål til barn som på­vir­ker dem til å for­tel­le om noe som ikke er sant, sier Da­vik.

Hun me­ner man må er­kjen­ne at barn for­tel­ler i si­tua­sjo­ner der de fø­ler seg tryg­ge, for ek­sem­pel på senge­kan­ten, i bi­len el­ler i bade­ka­ret.

– Men at be­red­skaps­mød­re gjen­nom­fø­rer «struk­tu­rer­te sam­ta­ler» for å få bar­na til å for­tel­le, er ikke noe vi an­be­fa­ler.

FOTO: MORTEN UGLUM

Eks­pert på barne­av­hør, Tone Da­vik, i et av av­hørs­rom­me­ne hos Kri­pos.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.