Herregud, så klein hun Gunnhild er, skrev mange. Herregud, det der er meg, tenkte jeg.
Lovleg, en av mange NRK-serier for ungdom etter suksessen SKAM, har kanskje gått litt under radaren. I alle fall hvis man skal sammenligne med den populaere forgjengeren.
Men hvis vi skal la Lovleg få vaere sitt eget univers, noe jeg mener serien absolutt fortjener, synes jeg vi skal snakke litt om hovedkarakteren Gunnhild. Og hvorfor jeg og mange andre ble truffet så hardt i magen av henne.
Lovleg følger Gunnhild idet hun flytter hjemmefra til hybel på Sandane for å begynne på ungdomsskolen. Hun har panikkanfall uten å vite det selv, har nesten ingen venner og leter etter et sted å høre til.
Sosialt klønete Gunnhild er ikke like kul som Noora, eller like fin på håret som Eva. Hun er klønete, sårbar, men også handlekraftig. Hun er en representant for alle oss som ikke fikk det helt til på videregående, men prøvde likevel. Så godt vi kunne.
Jeg ble hekta på Lovleg med en gang. Serien er fantastisk vakker visuelt. Morsom, fin og alvorlig på én gang. Jeg fulgte ivrig med på kommentarene under hver video som ble postet på den SKAM-lignende nettsiden.
«Herregud, så klein hun Gunnhild er», skrev mange. «Herregud, det der er meg», tenkte jeg.
Ekte I en episode må Gunnhild gå fra en fest fordi hun sliter med å puste.
En av vennene fra kollektivet følger etter henne. Han sier han heller ikke liker fester så godt. «At alle liksom skifter fjes.» Gunnhild ler. «Jeg skulle gjerne ha skifta fjes. Jeg er så lei av å vaere hun der, liksom.»
Jeg er så glad for at ungdom får se en upolert karakter som Gunnhild. En som ikke alltid reagerer som hun burde, som gjør feil, som gjør så teite ting at du skriker til TV-en at hun må la vaere.
Som er håpløs til å flørte. Som savner eksen sin, selv om han bare var slem og teit, og hun vet det. Som er ensom og venneløs til tider. Som sårt ønsker å høre til. Som ikke gjør det.
For når Noora har sine helteøyeblikk med den knallrøde lebestiften og vinden i håret og ikke minst William, sitter Gunnhild alene på kjøkkenet i kollektivet. Og sånn er det for mange. Vi er mange som føler oss alene og rare. Som gjør feil. Som retter dem opp igjen.
Lovleg fanger essensen av hvordan det er å vaere ung for mange. For meg. Tusen takk, NRK! Takk for at dere ga oss Gunnhild.