Høyre, Ap, Frp og Sp bør snu

Den høye tilliten som preger vår politiske system, kommer ikke av seg selv. Den krever at de mest sentrale tillitsvalgte forstår hva som skal til for at tilliten bevares. ”

Ien serie artikler har Aftenposten avslørt hvordan stortingsgruppene forvalter pengene de tildeler seg selv. Tre problemstillinger har trådt frem: Den første omhandler kontroll med enkeltrepresentanters refusjoner for reiser og annet. Saken om Mazyar Keshvari (Frp) har overbevist Stortinget om at bedre kontroll må til. Den andre omhandler hva partigruppene faktisk bruker penger på. Der har regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, som ellers gjerne snakker om nøysom offentlig pengebruk, utmerket seg ved å bevilge sine representanter saerlig store summer til fest, seminarer og annen velferd.

Spørsmålet er om representantene forstår at de representerer en befolkning der denne typen offentlig pengebruk oppleves som uakseptabel.

Den tredje problemstillingen dreier seg om partienes vilje til å gi offentligheten – og dermed velgerne – innsyn i hvordan de forvalter pengene de har bevilget seg selv. Her er det store forskjeller mellom partiene. SV, Rødt, KrF og MDG tilbyr en åpenhet som inngir tillit. Nå har også Venstre snudd, klokelig nok.

Det har ikke Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet gjort. Tvert imot, det ser ut til at de ikke skjønner at forventningen til åpenhet er ekstra stor i deres tilfelle. De må ikke gi innsyn, men det er klokt å gjøre det.

Det er uforståelig at de velger å stå fast på denne holdningen, saerlig hvis de mener at de har alt sitt på det tørre. Flere av politikerne lar sjelden anledningen gå fra seg til å kritisere eksempelvis idretten for den samme holdningen. Mangelen på samsvar mellom kritikken mot andre og partienes selvinnsikt er oppsiktsvekkende.

Stortingspolitikerne skal ha stor frihet og fornuftige rammer for sin virksomhet. De skal lønnes godt og ha ordninger slik at ulike typer mennesker kan delta på dette nivået i politikken. De er våre viktigste tillitsvalgte og har en tillitskapital i det de går inn dørene på Stortinget som de skal bruke til det beste for velgerne.

Men den høye tilliten som preger vår politiske system, kommer ikke av seg selv. Den krever at de mest sentrale tillitsvalgte forstår hva som skal til for at tilliten bevares.

Arbeidet for tillit er en pågående dugnad der alle må bidra med smått og stort. Det kan virke smått at omverdenen skal få innsyn i hvorvidt et politisk parti har brukt velferdsmidler på fest eller seminar. Men det er ofte i det små at tilliten begynner å forvitre.

Høyre, Frp, Ap og Sp må gi langt bedre svar på hvorfor de skal vaere mer påholdne med innsyn enn andre som lever av tillit og offentlige penger.

Det er det minste de kan gjøre for velgerne som har vist dem tillit.