Den farlige dobbeltmoralen
Tidligere generalsekretaer i norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har lenge vaert en redelig og uredd forsvarer av ytringsfriheten. I sin kommentar 17. november går han rett i fellen ved å si at det er farlig når høyresiden bruker tøff retorikk, mens det er helt greit når venstresiden gjør det samme.
Jeg har skrevet i min bok Der andre tier at dersom Jonas Gahr Støre (Ap) ble statsminister, ville det vaert «en katastrofe for Norge». Og det mener jeg.
En vinglete, dobbeltmoralsk politiker som først inviterer 10.000 flyktninger til Norge i 2015, så virker overrasket når Norge får en voldsom migrantbølge, plutselig er for å stramme inn i asylpolitikken, før han til slutt ender opp med å stemme ned viktige innstramningsforslag, er ikke den typen lederskap Norge trenger.
Kokkvold mener «katastrofe er et farlig ord, fordi det inviterer til ekstreme handlinger fra dem som mener at katastrofen må hindres». Her er jeg fullstendig uenig med Kokkvold.
Venstresidens retoriske grep
Jeg, og de aller fleste politikere, mener ikke at ekstreme handlinger eller meninger er akseptabelt. Her prøver Kokkvold å sette meg og Frp i et selskap hvor vi ikke er medlemmer, ikke ønsker å bli medlemmer og i tillegg tar aktivt avstand fra selskapet. Samtidig er han øredøvende stille om venstresidens lignende retoriske grep.
«Frp omtaler innvandrere som annenrangs borgere», sa Jonas Gahr Støre. Det gjør vi aldeles ikke. I Frp er alle individer, som fortjener respekt og grunnleggende verdighet. Vi har imidlertid vaert vitne til at Ap gjentatte ganger har forsøkt å stemple våre politikere og velgere som ytterliggående.
«Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører opp under akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli», sa Støre om mitt nå godt kjente facebookinnlegg. Og det på tross av at jeg så dem inn i øynene og forklarte tydelig og klart at dette innlegget hadde overhodet ingenting med 22. juli å gjøre.
Og hvem i alle dager skulle ønske å nøre opp under det hatet? Om man skulle vaere så kynisk, noe jeg ikke er, er det tross alt praktisk talt ingen som støtter det som skjedde 22. juli. De eneste som støtter det, er ytterliggående nynazister og ekstremister. Dem er det heldigvis få av, og det er grupperinger jeg tar sterkt avstand fra. Med andre ord finnes det hverken politisk, strategisk eller noen andre grunner for at vi skulle nøre opp under et slikt hat. Og vi gjorde det heller ikke.
Uredelig form for debatt
Jeg synes det begynner å bli leit at det eneste argumentet venstresiden bruker mot Frp, er at vi angivelig mener noe annet enn det vi sier vi mener. Fordi det «nører opp under», «kan kobles til», eller «noen kan oppfatte det slik». Det er en uredelig form for debatt. Det blir som om Frp skulle sagt at hver gang venstresiden bruker «velferdsprofitører», forsøker de å nøre opp under hatet mot vanlige folk som starter bedrifter for å bidra med velferdstjenester.
Det er ikke en slik debatt hverken Støre, Kokkvold eller jeg egentlig vil ha. Så da er spørsmålet: Hvorfor i alle dager fortsetter de å spille på den samme fløyta?
Det er på tide at vi begynner å diskutere politikk og meninger på en ordentlig måte. Stadig å ønske å stemple Frp som implisitt ytterliggående begynner å bli en kjedelig hersketeknikk, som venstresiden har brukt i over 40 år. Den virker like dårlig den dag i dag. Tro det eller ei, velgerne biter ikke på agnet deres, fordi det er utgått på dato.