EØS-avtalen er abonnement på velstand
Jeg er lei av at EØS-tilhengerne sier at det ikke finnes noe alternativ, sier SV-leder Audun Lysbakken. Han har helt rett i at det finnes alternativer til EØS. Fullt EU-medlemskap er én mulighet, men Lysbakken sikter til noe som er mindre inngripende, slik som en frihandelsavtale. Utspillet kommer samtidig som EØS-skepsisen øker i fagbevegelsen. Fellesforbundet kan komme til å vende seg imot avtalen neste år, noe som igjen kan gjøre at hele LO snur.
Heldigvis er folk flest av en annen oppfatning. 60 prosent ville stemt ja til EØS-avtalen i en folkeavstemning, viser nye tall fra Sentio. Det er en økning på 14 prosentpoeng siden 2012. Samtidig oppgir bare 22 prosent at de ville stemt nei.
En slik utvikling burde egentlig ikke overraske noen. Det internasjonale handelssystemet er under kraftig press, og små land som Norge har alt å tape på økende proteksjonisme og nye handelsbarrierer. Mens USA under president Donald Trump bidrar til å svekke organisasjoner som WTO, har EU fremstått som deres sterkeste forsvarer. På toppen av dette har kaoset rundt brexit vist hvor krevende det er å bryte ut av EUs indre marked.
EØS-avtalen har utvilsomt negative sider, men samlet sett er fordelene langt større. Avtalen bidrar til å sikre Norge et hjemmemarked med over 500 millioner innbyggere. Fordi norske bedrifter er underlagt samme regelverk som tyske, franske og spanske, kan de selge varer og tjenester i hele EU uten først å måtte gå gjennom et krevende byråkrati.
Over tid har EØS-avtalen sannsynligvis også bidratt til å gjøre norsk økonomi mer dynamisk. I sin biografi skriver Jens Stoltenberg at EØS-avtalen har vaert en «trojansk hest» inn i norsk strukturkonservatisme. Stoltenberg mener at avtalen tvang Norge til å gjennomføre viktig omstilling det ellers ikke hadde vaert mulig å få tilslutning til.
SV-leder Lysbakken mener på sin side at EØS-avtalen «fungerer som et abonnement på høyrepolitikk». Han bør reflektere over hvorfor den norske venstresiden fremstår som vesentlig mer EU-kritisk enn mange av meningsfellene ellers i Europa.
I Storbritannia har for eksempel Trades Union Congress (TUC), den største sammenslutningen av fagforeninger, vaert blant dem som har presset på for et tett forhold til EU etter brexit. Nå ber de parlamentet stemme ned Theresa Mays avtale og holder døren åpen for å avholde en ny folkeavstemning. TUC har også uttalt at et scenario der britene går ut uten en avtale, vil vaere «knusende» for britiske arbeidere.
EØS kan selvfølgelig erstattes med en handelsavtale, men det er ønsketenkning å tro at det ikke vil føre til nye handelshindre og svekket samarbeid på områder som klima, forskning og utdanning. Det vil ramme norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Derfor er det en dårlig idé.
EØS kan selvfølgelig erstattes med en handelsavtale, men det er ønsketenkning å tro at det ikke vil føre til nye handelshindre