EØS-de­bat­ten kre­ver po­li­tisk hand­ling

Aftenposten - - Forside - Ha­dia Tajik

De­bat­ten om EØS hand­ler egent­lig om et sen­tralt po­li­tisk spørs­mål: Skal vi ha kon­troll over mar­ke­det, el­ler skal mar­ke­det ha kon­troll over oss?

Sva­ret er åpen­bart: Mar­ke­det må kon­trol­le­res. Hvis ikke, opp­le­ver norsk ar­beids­liv press på lønns- og ar­beids­vil­kår. Kon­se­kven­sen blir ut­nyt­ting av ar­beids­folk, sva­ke­re lønns­ut­vik­ling og dår­lig re­krut­te­ring, sa­er­lig i ut­sat­te bran­sjer. I fle­re sa­ker de sis­te åre­ne har norske ar­beids­folk opp­levd at ret­tig­he­ter som er vik­ti­ge for et se­riøst ar­beids­liv, kom­mer un­der press fra EØS-re­gel­ver­ket.

Det sis­te ek­sem­pe­let hand­ler om rei­se, kost og lo­sji. Til­syns­or­ga­net ESA me­ner at det­te skal dek­kes un­der hjem­lan­dets reg­ler for uten­landsk ar­beids­kraft som kom­mer til Nor­ge. Høy­este­rett har kon­klu­dert mot­satt, nem­lig at å få dek­ket dis­se ut­gif­te­ne er så vik­tig for et se­riøst ar­beids­liv at det­te må ar­beids­gi­ver i Nor­ge ta.

Se­riø­se ar­beids­gi­ve­re sulte­fôres

Nå har den norske Ta­riff­nemn­da inn­ret­tet seg etter ESAs syn. Det be­tyr at det bare er lov­på­lagt å dek­ke rei­se, kost og lo­sji på ar­beids­rei­ser in­nen­for Nor­ges gren­ser. I prak­sis er der­med rei­sen til Nor­ge for inn­lei­de øst­euro­pe­is­ke ar­beids­folk blitt helt gra­tis for ar­beids­gi­ver­ne.

Det dri­ver frem en kon­kur­ran­se på lønn og ar­beids­vil­kår hel­ler enn kva­li­tet og kom­pe­tan­se. Det vil gi na­e­ring til de use­riø­se ar­beids­gi­ver­ne, sam­ti­dig som man sulte­fôrer de se­riø­se. I etter­kant av det­te har en­kel­te talt for å tre ut av EØS-av­ta­len, blant an­net sty­ret i Fel­les­for­bun­dets av­de­ling 5 i Ber­gen.

Jeg skjøn­ner godt at man­ge ar­beids­folk blir ra­sen­de. De vil gjer­ne ha ord­ne­de ar­beids­for­hold, en lønn å leve av og en sik­ker frem­tid for hånd­verks­fa­get sitt.

Tre ar­gu­men­ter for EØS

Men norsk ut­mel­del­se av EØS-av­ta­len vil ikke gi den sik­ker­he­ten. Høyre­si­den i Stor­bri­tan­nia for­kla­rer sin iver for Brexit med at de vil ut av «det so­sia­le Euro­pa», sen­ke skat­te­ne og lage et Sin­ga­po­re i Euro­pa med lav­kost­na­der og svek­ke­de vil­kår for ar­beids­folk.

Selv er jeg til­hen­ger av EØS-av­ta­len og me­ner at det er minst tre grun­ner til at vi hel­ler bør be­hol­de den:

Uten EØS-av­ta­len vil norske be­drif­ter sli­te med å sel­ge sine pro­duk­ter og tje­nes­ter i det euro­pe­is­ke mar­ke­det og få vans­ker med å ha nok ar­beids­folk til å rei­se bygg og lage vei­er og jern­bane­lin­jer.

I til­legg hand­ler det­te også om mo­der­ne sik­ker­hets­po­li­tikk. En li­ten, åpen øko­no­mi har be­hov for ord­ne­de bånd til sine na­er­mes­te part­ne­re. Å si fra seg be­skyt­tel­se fra fel­les reg­ler er høy­ri­si­ko i det han­dels­po­li­tis­ke kli­ma­et som nå ut­vik­ler seg.

Sist, men ikke minst, så er det egent­li­ge pro­ble­met ikke at vi er en del av et fel­les­euro­pe­isk ar­beids­mar­ked, men at mar­ke­det ikke er til­strek­ke­lig re­gu­lert.

Svik­tet på 2000-tal­let Med and­re ord er det et klas­sisk spørs­mål som skil­ler ven­st­re- og høyre­si­den i po­li­tik­ken: Vi vil ha nød­ven­di­ge re­gu­le­rin­ger der høyre­si­den ve­grer seg.

Ven­stre­si­den har ikke all­tid le­vert. På tid­lig 2000-tall had­de euro­pe­is­ke so­sial­de­mo­kra­ter fler­tall i EU. Det­te end­ret seg i takt med ut­vi­del­sen mot øst. Men i lø­pet av den­ne ti­den prio­ri­ter­te de ikke å frem­me for­slag som kun­ne sik­ret so­sia­le ret­tig­he­ter og mer ord­ne­de ar­beids­for­hold in­ternt i EU.

I ste­det har vi fått et hav av di­rek­ti­ver med pro­dukt­krav og be­tin­gel­ser for han­del. I seg selv er det nyt­tig å ha fel­les­euro­pe­is­ke re­gu­le­rin­ger på det­te. Men det er uten be­tyd­ning for hvor­dan ar­beids­li­vet ut­vik­ler seg. Det kre­ver at den norske re­gje­rin­gen re­gu­le­rer ar­beids­li­vet bed­re enn i dag.

Vir­ke­lig­he­ten er bru­tal

For EØS-de­bat­ten i Nor­ge kom­mer ikke fra in­gen­steds. Den vokser ut av en vir­ke­lig­het man­ge ar­beids­folk står an­sikt til an­sikt med: Når EØS-re­gel­ver­ket føl­ges av for dår­li­ge, el­ler fra­va­eren­de, re­gu­le­rin­ger mot so­si­al dum­ping na­sjo­nalt, har det gjort det let­te­re for use­riø­se ar­beids­gi­ve­re å ha kon­stant til­gang på ar­beids­folk som er let­te å ut­nyt­te.

Når vi sam­ti­dig ser en ge­ne­rell ut­vik­ling med løse el­ler mid­ler­ti­di­ge kon­trak­ter og stor grad av inn­leie in­nen en­kel­te bran­sjer i noen de­ler av lan­det, blir det enda enk­le­re for ar­beids­gi­ve­re som vil pres­se løn­nin­ger ned.

I til­legg har or­ga­ni­sa­sjons­gra­den falt. I snitt er den nede på un­der 50 pro­sent, men in­nen privat sek­tor er den un­der 40 pro­sent. Må­let for norsk ar­beids­liv bør jo ikke va­ere å ha la­vest mu­lig lønns­ut­gif­ter, men å ha kom­pe­ten­te og dyk­ti­ge fag­folk som både set­ter sin aere i å gjø­re et godt hånd­verk og får mu­lig­he­ten til å gjø­re det. Men slik er det alt­så ikke for alle.

Kon­kre­te for­slag

Det er i det­te ly­set man bør se for­sla­get fra Ar­bei­der­par­ti­et om å stram­me inn på bru­ken av inn­leid ar­beids­kraft, som ble ved­tatt på Stor­tin­get før som­mer­en. Når mar­ke­det får usun­ne trekk, må det re­gu­le­res. I det­te til­fel­let var det en klar øk­ning på gra­den av inn­leid ar­beids­kraft, sa­er­lig in­nen bygg og an­legg i Oslo­fjord-om­rå­det. Det måt­te stan­ses.

Jeg skjøn­ner godt at man­ge ar­beids­folk blir ra­sen­de ”

Vi har også frem­met et for­slag om at det skal va­ere be­drif­ter som har av­ta­le med sto­re fag­for­enin­ger som skal kun­ne av­ta­le gjen­nom­snitts­be­reg­ning av ar­beids­ti­den.

Flek­sib­le ar­beids­tids­ord­nin­ger ble opp­rin­ne­lig til av hen­syn til ar­bei­de­re som måt­te pend­le til Nord­sjø­en el­ler til et ut­byg­gings­pro­sjekt i en an­nen del av lan­det. Slik kun­ne de va­ere på ar­beid i to uker og ha fri i to uker. Opp­rin­ne­lig var det også slik at de da ble sendt på ar­beid av en ar­beids­gi­ver som dek­ket rei­se, kost og lo­sji. Med Ta­riff­nemn­das ved­tak tren­ger ikke ar­beids­gi­ver dek­ke rei­se, kost og lo­sji fra hjem­lan­det.

Gir ar­beids­folk musk­ler

For å sik­re at det er ord­ne­de for­hold på ar­beids­plas­ser som tren­ger mu­lig­he­ten til å job­be ut­over nor­mal­ar­beids­da­gen, me­ner vi at fag­for­enin­ge­ne må ha en rol­le i at sli­ke av­ta­ler blir inn­gått. Slik vil vi be­kjem­pe den so­sia­le dum­pin­gen som har vokst frem, sam­ti­dig som vi styr­ker fag­or­ga­ni­sa­sjo­ne­nes vik­ti­ge rol­le i å sik­re et se­riøst ar­beids­liv.

Vi job­ber også med å få den in­ter­na­sjo­na­le ar­beids­or­ga­ni­sa­sjo­nens (ILO) kjerne­kon­ven­sjo­ner på ar­beids­ta­ger­ret­tig­he­ter inn i men­neske­ret­tig­hets­lo­ven. En­kelt for­klart vil det gi ar­beids­folk i Nor­ge ster­ke­re ju­ri­dis­ke musk­ler enn i dag.

Vi som er EØS-til­hen­ge­re og opp­tatt av mu­lig­he­te­ne av­ta­len gir for å sik­re norske be­drif­ter kon­trak­ter og vekst­mu­lig­he­ter, må også gjø­re den po­li­tis­ke job­ben som trengs for at ar­beids­folk i Nor­ge blir be­hand­let skik­ke­lig.

ILLUSTRASJON: IN­GE GRØDUM

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.