Snu resultatlisten på hodet og spons sistemann med ski og utstyr!
Sist uke satte Aftenposten Skiforbundets frafall fra skisporten på agendaen. Det er imidlertid ikke frafallet som er det største problemet, men rekrutteringen.
Et eventyrlig godt år
Toppåret 2011 var en eventyrlig skisesong hvor hele landet satt klistret foran TV-skjermen eller sto langs løypene for å få med seg VM i Holmenkollen. Petter Northug lekte med svenskene, Therese Johaug druknet i Kongens bamseklem etter gullet på tremila, og på Universitetsplassen var hundre tusen tilskuere samlet som sild i tønne for å hedre idrettsheltene våre på premieutdelingene. Det skal mye til for å toppe 2011. Derfor gir det også et litt skjevt bilde å ta utgangspunkt i dette året for å beregne frafallet.
De påfølgende årene vokste langrennssporten videre i Oslo og i bynaere områder, tross flere snøfattige vintre, mens rekrutteringen stagnerte på bygda. Snøfattige vintre er den klart største hindringen for nyrekruttering, mens tilgang til naermiljøanlegg med kunstsnøproduksjon er det beste rekrutteringstiltaket.
I Oslo er det rundt 5000 flere skiløpere enn vi hadde for ti år siden. Det er først de siste årene kurven har flatet ut, riktignok på et ganske høyt nivå. Likevel er det grunn til bekymring, ikke minst fordi skillet mellom by og bygd øker.
Rekrutteringsutfordringer
Hovedutfordringen er ikke frafallet i seg selv, men at det rekrutteres faerre unge til langrennssporten. Kretsmesterskaps-statistikken viser at deltagelsen for 13-åringene flere år på rad har gått ned både i by og bygd. Dette forplanter seg oppover i klassene når utøverne blir eldre: De som i fjor gikk i 13-årsklassen, går i år i 14-årsklassen og er faerre enn dem som gikk i 14-årsklassen i fjor. Dermed tynnes både den nye 13- og 14-årsklassen ut. Dette har skjedd på kort tid. Samtidig rapporteres det fra flere klubber i Oslo at like mange deltar på treningene i de yngre klassene, men faerre deltar i konkurransene. Kanskje tyder det på at idretten blir for alvorlig for tidlig?
Aldri vaert flere juniorer
I fjor ble det satt rekord for norgescupdeltagelsen for juniorer da rennet ble arrangert i Holmenkollen med rundt 1000 deltagere. Antall juniorer som satser på ski i Oslo, har aldri vaert høyere. 184 juniorer er med i Team Kollen, Oslo skikrets' tilbud til dem som vil satse aktivt. De kommer fra 13 ulike klubber, og naermere 40 prosent av juniorene i Oslo er jenter. Dette er et oppsiktsvekkende høyt tall. Ungdata-2018-undersøkelsen viser at det er en halvering i andelen aktive jenter i idretten generelt fra 14–17 år. Det betyr at langrenn i ungdomsårene står seg bedre mot frafall enn de fleste andre idretter i Oslo.
Tett mellom klubbene
Skigymnasene er redningsplanken for mange lovende utøvere i distriktene. Dette er forståelig, men når de beste forsvinner fra lokalmiljøene, blir små treningsmiljøer enda mer sårbare. Ungdommene i Oslo bor hjemme og har store og sterke klubber i ryggen. Statistikken fra Norges Cup for junior viser at Kjelsås er klubben som plukker flest norgescup-poeng i landet, mens Lyn Ski er landets største langrennsklubb med rundt 2500 medlemmer. Sist helg var 730 Lyn-løpere samlet på familietreningssamling i Trysil! Skiinteresserte studenter flytter til Oslo og begynner gjerne på Idrettshøgskolen samtidig som de blir trenere i store skiklubber. Tilsvarende tappes distriktene for trenerkapasiteter. Skiklubbene i Oslo ligger dessuten som perler på en snor, noe som gir tette bånd også på tvers av klubbene. Til sammenligning har ofte Finnmark skikrets sine kretsmøter på Gardermoen, fordi det er det enkleste møtepunktet når klubbene ligger langt fra hverandre.
Byungdom mest aktiv Forrige uke presenterte NRK forskning som viser at ungdom på bygda veier mer enn byungdom når de møter til sesjon. Finnmark har flest overvektige ungdommer,
Hvordan unngå frafall i langrennssporten? Snu resultatlisten på hodet og spons sistemann med ski og utstyr!
Oslo og Akershus har faerrest. Det tyder på at ungdom på bygda er mer inaktive enn ungdom i byene. Oslo-idretten generelt har aldri vaert større, og Oslo-ungdom trener mer enn noen gang. Kampen om idrettsungdom i deler av Oslo er imidlertid knallhard. I snitt driver hver ungdom i Vestre Aker bydel med 2,3 idretter. Mange er med i både langrenn og fotball, og det oppleves som utidig press når enkelte fotballtrenere ber barna slutte med langrenn fordi fotball er blitt helårsidrett. Står du imidlertid på et forblåst sted i DistriktsNorge og kan velge mellom en gjenblåst skiløype og en oppvarmet innendørs fotballbane, vil de fleste naturlig nok velge det siste.
Holdningsendring på gang?
Utstyrsjaget i langrenn er i pressen den enkeltfaktor som er blitt forklart som viktig grunn for frafallet. Men inngangsbilletten til langrenn er billigere enn de fleste andre idretter. Du trenger ett par ski, sko og staver. Fra du er 13–15 klarer du deg fint med ett par skøyteski og ett par klassisk. På klubbenes Facebook-sider går brukt utstyr som varmt hvetebrød. Mange fin- ner topp konkurranseski både på Finn.no, på bruktmarkeder og på byttehelger. De fleste klubber har «Løvetannkasser» som hjelper til med utstyr og billigere treningsavgifter til familier der det trengs. Det er en stor dugnadsånd i langrennssporten der målet er at flest mulig skal vaere med, lengst mulig.
Slå et slag for sistemann
Den mest effektive kuren mot frafall er kanskje å snu resultatlisten opp ned; Frafallet begynner som regel bakfra på listene. Trenere og ledere bør slå et slag for den siste tredjedelen på resultatlistene ved å bruke like mye tid og oppmerksomhet på disse som på de beste. Skiprodusentene kunne ha som sitt samfunnsoppdrag å sponse utstyr til dem med svakest tid og hjelpe disse med smurning før konkurransene. Johannes Høsflot Klaebo ble nummer 44 i hovedlandsrennet på Granåsen i 2011. Ingen vet hvem den neste stjernen blir. Og det viktigste er tross alt ikke hvem som vinner, men å få flest mulig ut på ski for å sikre god folkehelse, laere naerhet til naturen og sørge for at Norge fortsatt skal vaere en nasjon bestående av skiløpere.