Brexit: Fle­re har be­gynt å ang­re

Ge­off Hor­s­pool og Ge­rard Dow­nes stem­te for at Stor­bri­tan­nia skul­le for­la­te EU. Ikke i sin vil­les­te fan­ta­si had­de de sett for seg det kaos som nå rå­der.

Aftenposten - - Forside - Ei­rin Hurum Inge­borg Moe

Den­ne re­gje­rin­gen har svik­tet oss to­talt. Det er som å va­ere vit­ne til et skrekk­show å se det som skjer i Brus­sel nå!

Ge­off Hor­s­pool og Ge­rard Dow­nes ser in­gen grunn til å pyn­te på vir­ke­lig­he­ten. I dag har ka­me­ra­te­ne tatt tu­ren til Rom­fords be­røm­te hunde­vedde­løps­bane.

De stem­te for at Stor­bri­tan­nia skul­le for­la­te EU. Ikke i sin vil­les­te fan­ta­si had­de de sett for seg det kaos som nå rå­der.

Søn­dag vet vi om bri­te­ne har klart å få i havn en av­ta­le med EU. Det skjer to og et halvt år etter at et fler­tall av bri­te­ne men­te det bes­te vil­le va­ere å mel­de seg ut.

Hvor­dan har det egent­lig gått med løf­te­ne fra brexit-for­kjem­per­ne? Hva me­ner bri­te­ne selv, og hva me­ner eks­per­te­ne?

Eng­lands mest EU-skep­tis­ke by

Vi dro til Rom­ford, en halv­ti­mes tog­tur uten­for Lon­don, som er kå­ret til én av de mest euro­skep­tis­ke by­ene i Eng­land. I folke­av­stem­nin­gen i 2016 stem­te 70 pro­sent av inn­byg­ger­ne for å for­la­te EU.

Rom­ford lig­ger på gren­sen til Es­sex, selve kjerne­om­rå­det for det hvi­te Ar­bei­der­klas­se-Eng­land. Den førs­te ge­ne­ra­sjo­nen flyt­tet hit fra slum­men i Øst-Lon­don, den nes­te ge­ne­ra­sjo­nen fra svim­len­de bo­lig­pri­ser. For­stads­liv med ter­rasse­hus og bak­hage ble selve drøm­men for man­ge.

Frem­ti­den så lys ut. «Så kom inn­vand­rer­ne, håp­løse be­stem­mel­ser fra EU og inn­stram­nin­ger i so­sia­le støtte­ord­nin­ger», me­ner man­ge Es­sex-inn­byg­ge­re. EU-mot­stan­den var sådd.

Nå skjøn­ner de ikke hvor­for de ikke bare kan for­la­te EU. Null­stil­le. Be­gyn­ne på nytt.

– Jeg fat­ter ikke hvor­for vi må kry­pe for Brus­sel. Hele Euro­pa vil jo hand­le med oss. Hvem skal tys­ke­re og fransk­menn sel­ge bi­le­ne sine til om det bri­tis­ke mar­ke­det ikke er der? fny­ser Ge­off Hor­s­pool og Ge­rard Dow­nes.

DET­TE VAR LØF­TE­NE

1. En­kel vei ut?

«Den da­gen vi for­la­ter EU, vil vi sit­te på alle kor­te­ne og kan vel­ge den vei­en vi øns­ker», sa stats­råd og brexit-for­kjem­per Michael Go­ve før folke­av­stem­nin­gen i 2016. Å få en han­dels­av­ta­le med EU vil va­ere noe av «det enk­les­te i men­nes­kets his­to­rie», lo­vet han­dels­mi­nis­ter Liam Fox året etter.

Men brexit er blitt «ro­te­te, lang­truk­ne og usam­men­hen­gen­de skils­misse­for­hand­lin­ger», me­ner pro­fes­sor Pat­rick Dun­le­avy ved Lon­don School of Eco­no­mics. Og skils­misse­av­ta­len som lig­ger på bor­det, be­tyr at bri­te­ne vil va­ere tett til­knyt­tet EU i en over­gangs­pe­rio­de. Det er fort­satt langt frem til en en­de­lig av­ta­le for li­vet uten­for EU.

– De trod­de de kun­ne dik­te­re en han­dels­av­ta­le. Men det har falt i fisk på grunn av grense­pro­ble­me­ne i Nord-Ir­land, sier første­lek­tor Jan Erik Mu­stad ved Uni­ver­si­te­tet i Ag­der.

2. Mer pen­ger og mer vel­ferd?

Helse­ve­se­net vil få 350 mil­lio­ner pund mer å rut­te med i uken når Stor­bri­tan­nia slip­per å be­ta­le pen­ger til EU, lo­vet brexit-for­kjem­per­ne før folke­av­stem­nin­gen.

Det­te løf­tet har fle­re se­ne­re gått til­ba­ke på. Bri­te­ne må dess­uten fort­set­te å be­ta­le pen­ger til EU i over­gangs­pe­rio­den.

– Det ble ar­gu­men­tert hardt med at de pen­ge­ne som bri­te­ne bru­ker på EU i dag, skal gå til vel­ferds­sta­ten og helse­ve­se­net. Det lig­ger det ikke an til. I ste­det lig­ger det an til at de får dår­li­ge­re helse­tje­nes­ter og dår­li­ge­re vel­ferds­til­bud for­di det ikke vil bli bed­re øko­no­mis­ke ti­der, slik brexit-for­kjem­per­ne sa, sier Mu­stad.

Det kan Jor­dan Crox­son (27) skri­ve un­der på.

– Jeg stem­te nei til EU, og jeg stem­mer på de kon­ser­va­ti­ve.

Vi tref­fer hen­ne og søn­nen Kes­ton (6) uten­for ho­ved­kvar­te­ret til det kon­ser­va­ti­ve par­ti­et i Rom­ford, om­døpt til «Mar­ga­ret Thatch­er Hou­se».

Alene­mo­ren Jor­dan er in­gen ty­pisk kon­ser­va­tiv vel­ger. Hun bor i kom­mu­nal bo­lig og le­ver på so­sia­le stø­na­der. Men som hun sier:

– Labour har slut­tet å bry seg om van­li­ge folk. De kon­ser­va­ti­ve er de enes­te som set­ter bri­te­ne først, og som er opp­tatt av å stop­pe inn­vand­rin­gen, sier Crox­son.

3. Kon­troll med egne gren­ser?

«Vi får ig jen kon­troll med egne gren­ser.» Det ble lo­vet i 2016, og det løf­tet har stats­mi­nis­ter There­sa May gjen­tatt nå.

Over­gangs­av­ta­len som lig­ger på bor­det, vil ikke inn­fri det­te løf­tet. Men iføl­ge første­lek­tor Jan Erik Mu­stad er im­mi­gra­sjon et om­rå­de der EU-mot­stan­der­ne kan kom­me til å inn­fri når over­gangs­pe­rio­den er over.

Pro­fes­sor Pat­rick Dun­le­avy me­ner li­ke­vel at bri­te­ne er for op­ti­mis­tis­ke hvis de tror de vil få kon­troll.

– Li­be­ra­le de­mo­kra­ti­er har pro­ble­mer med å kon­trol­le­re hvem som kom­mer inn

Når jeg ser hvil­ket kaos det­te er blitt, er jeg skremt

En ang­ren­de EU-mot­stan­der

i lan­det. Se bare på Trump. Han vil byg­ge mu­rer for å hind­re inn­vand­ring, sier Dun­le­avy.

Ny folke­av­stem­ning?

Jan Erik Mu­stad me­ner bri­te­ne viss­te så lite om hva de stem­te over, at de bur­de få mu­lig­het til en ny folke­av­stem­ning.

Pro­fes­sor Pat­rick Dun­le­avy sier at det er vans­ke­lig å vite hva folk egent­lig for­ven­ter. Han sier at det fin­nes en grup­pe som øns­ker seg til­ba­ke til et Stor­bri­tan­nia de en gang kjen­te, som har et nos­tal­gisk syn på øy­ri­ket og som fort­satt me­ner man bare skal kut­te bån­de­ne til EU. Og så har du bein­har­de mar­keds­li­be­ra­le folk som vil ut for­di de tror EU og euro­so­nen vil kol­lap­se.

– Det enes­te som ser ut til å kun­ne gå gjen­nom par­la­men­tet, er end­rin­ger som er langt unna det Lea­ve-fol­ket øns­ket, sier han til Af­ten­pos­ten.

Ang­rer at han stem­te mot

EU-spørs­må­let split­ter ikke bare Stor­bri­tan­nia. Det split­ter også fa­mi­li­er.

– Vi snak­ker minst mu­lig om det, sier Judy.

Hun stem­te for å bli i EU. Ekte­man­nen Si­mon stem­te «lea­ve». Nå ang­rer han.

– Jeg stem­te mot av ju­ri­dis­ke grun­ner. Jeg så hvor­dan vi mer og mer ble et sand­på­strø­ings­or­gan for reg­ler ved­tatt i Brus­sel, sier Si­mon.

– Men nå, når jeg ser hvil­ket kaos det­te er blitt, er jeg skremt. Jeg er mest be­kym­ret for Nord-Ir­land. Jeg har vokst opp med ter­ro­ren og uro­lig­he­te­ne. Vi kan ikke ri­si­ke­re det­te på nytt.

Og her er ek­te­fel­le­ne eni­ge:

– Et split­tet Stor­bri­tan­nia. Det er det de­fi­ni­tivt ikke verdt!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.