Brexit: Flere har begynt å angre

Geoff Horspool og Gerard Downes stemte for at Storbritannia skulle forlate EU. Ikke i sin villeste fantasi hadde de sett for seg det kaos som nå råder.

Denne regjeringen har sviktet oss totalt. Det er som å vaere vitne til et skrekkshow å se det som skjer i Brussel nå!

Geoff Horspool og Gerard Downes ser ingen grunn til å pynte på virkeligheten. I dag har kameratene tatt turen til Romfords berømte hundeveddeløpsbane.

De stemte for at Storbritannia skulle forlate EU. Ikke i sin villeste fantasi hadde de sett for seg det kaos som nå råder.

Søndag vet vi om britene har klart å få i havn en avtale med EU. Det skjer to og et halvt år etter at et flertall av britene mente det beste ville vaere å melde seg ut.

Hvordan har det egentlig gått med løftene fra brexit-forkjemperne? Hva mener britene selv, og hva mener ekspertene?

Englands mest EU-skeptiske by

Vi dro til Romford, en halvtimes togtur utenfor London, som er kåret til én av de mest euroskeptiske byene i England. I folkeavstemningen i 2016 stemte 70 prosent av innbyggerne for å forlate EU.

Romford ligger på grensen til Essex, selve kjerneområdet for det hvite Arbeiderklasse-England. Den første generasjonen flyttet hit fra slummen i Øst-London, den neste generasjonen fra svimlende boligpriser. Forstadsliv med terrassehus og bakhage ble selve drømmen for mange.

Fremtiden så lys ut. «Så kom innvandrerne, håpløse bestemmelser fra EU og innstramninger i sosiale støtteordninger», mener mange Essex-innbyggere. EU-motstanden var sådd.

Nå skjønner de ikke hvorfor de ikke bare kan forlate EU. Nullstille. Begynne på nytt.

– Jeg fatter ikke hvorfor vi må krype for Brussel. Hele Europa vil jo handle med oss. Hvem skal tyskere og franskmenn selge bilene sine til om det britiske markedet ikke er der? fnyser Geoff Horspool og Gerard Downes.

DETTE VAR LØFTENE

1. Enkel vei ut?

«Den dagen vi forlater EU, vil vi sitte på alle kortene og kan velge den veien vi ønsker», sa statsråd og brexit-forkjemper Michael Gove før folkeavstemningen i 2016. Å få en handelsavtale med EU vil vaere noe av «det enkleste i menneskets historie», lovet handelsminister Liam Fox året etter.

Men brexit er blitt «rotete, langtrukne og usammenhengende skilsmisseforhandlinger», mener professor Patrick Dunleavy ved London School of Economics. Og skilsmisseavtalen som ligger på bordet, betyr at britene vil vaere tett tilknyttet EU i en overgangsperiode. Det er fortsatt langt frem til en endelig avtale for livet utenfor EU.

– De trodde de kunne diktere en handelsavtale. Men det har falt i fisk på grunn av grenseproblemene i Nord-Irland, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

2. Mer penger og mer velferd?

Helsevesenet vil få 350 millioner pund mer å rutte med i uken når Storbritannia slipper å betale penger til EU, lovet brexit-forkjemperne før folkeavstemningen.

Dette løftet har flere senere gått tilbake på. Britene må dessuten fortsette å betale penger til EU i overgangsperioden.

– Det ble argumentert hardt med at de pengene som britene bruker på EU i dag, skal gå til velferdsstaten og helsevesenet. Det ligger det ikke an til. I stedet ligger det an til at de får dårligere helsetjenester og dårligere velferdstilbud fordi det ikke vil bli bedre økonomiske tider, slik brexit-forkjemperne sa, sier Mustad.

Det kan Jordan Croxson (27) skrive under på.

– Jeg stemte nei til EU, og jeg stemmer på de konservative.

Vi treffer henne og sønnen Keston (6) utenfor hovedkvarteret til det konservative partiet i Romford, omdøpt til «Margaret Thatcher House».

Alenemoren Jordan er ingen typisk konservativ velger. Hun bor i kommunal bolig og lever på sosiale stønader. Men som hun sier:

– Labour har sluttet å bry seg om vanlige folk. De konservative er de eneste som setter britene først, og som er opptatt av å stoppe innvandringen, sier Croxson.

3. Kontroll med egne grenser?

«Vi får ig jen kontroll med egne grenser.» Det ble lovet i 2016, og det løftet har statsminister Theresa May gjentatt nå.

Overgangsavtalen som ligger på bordet, vil ikke innfri dette løftet. Men ifølge førstelektor Jan Erik Mustad er immigrasjon et område der EU-motstanderne kan komme til å innfri når overgangsperioden er over.

Professor Patrick Dunleavy mener likevel at britene er for optimistiske hvis de tror de vil få kontroll.

– Liberale demokratier har problemer med å kontrollere hvem som kommer inn

Når jeg ser hvilket kaos dette er blitt, er jeg skremt

En angrende EU-motstander

”

i landet. Se bare på Trump. Han vil bygge murer for å hindre innvandring, sier Dunleavy.

Ny folkeavstemning?

Jan Erik Mustad mener britene visste så lite om hva de stemte over, at de burde få mulighet til en ny folkeavstemning.

Professor Patrick Dunleavy sier at det er vanskelig å vite hva folk egentlig forventer. Han sier at det finnes en gruppe som ønsker seg tilbake til et Storbritannia de en gang kjente, som har et nostalgisk syn på øyriket og som fortsatt mener man bare skal kutte båndene til EU. Og så har du beinharde markedsliberale folk som vil ut fordi de tror EU og eurosonen vil kollapse.

– Det eneste som ser ut til å kunne gå gjennom parlamentet, er endringer som er langt unna det Leave-folket ønsket, sier han til Aftenposten.

Angrer at han stemte mot

EU-spørsmålet splitter ikke bare Storbritannia. Det splitter også familier.

– Vi snakker minst mulig om det, sier Judy.

Hun stemte for å bli i EU. Ektemannen Simon stemte «leave». Nå angrer han.

– Jeg stemte mot av juridiske grunner. Jeg så hvordan vi mer og mer ble et sandpåstrøingsorgan for regler vedtatt i Brussel, sier Simon.

– Men nå, når jeg ser hvilket kaos dette er blitt, er jeg skremt. Jeg er mest bekymret for Nord-Irland. Jeg har vokst opp med terroren og urolighetene. Vi kan ikke risikere dette på nytt.

Og her er ektefellene enige:

– Et splittet Storbritannia. Det er det definitivt ikke verdt!