Trine Skei Grande gjør kulturpolitikken viktigere

Den nye kulturmeldingen slår ikke bare fast vi skal ha et bredt og velfungerende kulturliv. Den tar også mål av seg til å forklare

hvorfor.

Det er 15 år siden landet sist fikk en kulturmelding, og feltet har ventet på denne i stor spenning. Kanskje er det derfor også noen skuffede kulturledere og kunstnere der ute i dag. For denne meldingen er ikke først og fremst skrevet til dem.

Der den forrige meldingen tok for seg kultursektoren felt for felt, har kulturminister Trine Skei Grande valgt en helt annen tilnaerming. «Kulturens kraft» fremstår som et forsøk på å gi kulturpolitikken en ideologisk overbygning og setter kulturfeltet inn i et større perspektiv. Pengestrømmen vil ikke fortsette Tidspunktet for å gjøre dette er helt riktig. Alt tyder på at vi er på vei inn i en periode med lavere vekst, med mindre penger for våre folkevalgte å rutte med. Da vil diskusjonene om hva vi skal bruke dem på, også bli tøffere.

For kulturfeltet kan det da bli avgjørende at den statlig finansierte kulturpolitikken forankres i noe litt større enn seg selv. Og er det en ting denne meldingen ikke mangler, er det store ord.

Skal redde demokratiet selv Da hun la frem meldingen, slo kulturministeren fast at vi lever i en tid der våre demokratiske verdier utfordres, og at kulturen er en kraft som kan vaere med på å motvirke dette. Første setning i meldingen setter tonen:

«Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggjande kraft, og kulturpolitikken skal byggje på ytringsfridom og toleranse.»

Troen på denne samfunnsbyggende kraften går som en rød tråd gjennom meldingen. Institusjonene på kulturfeltet beskrives som en del av den baerende infrastrukturen i vårt demokrati, på linje med prinsipper som personvern, rettssikkerhet, ytringsfrihet og så videre.

Grande knytter kunst og kultur direkte opp til Grunnlovens paragraf om ytringsfrihet. Her forpliktes staten til å medvirke aktivt til etablering og drift av kanaler ut i det offentlige rom, slik at alle gis mulighet til å uttrykke seg.

Denne koblingen kan bli gull verdt for kulturfeltet fordi den legitimerer et statlig vern av og støtte til kunst- og kulturytringer.

Mangler konkrete tiltak Meldingen lanserer nye nasjonale, kulturpolitiske mål. Den stadfester blant annet kulturens frihet og det grunnleggende prinsippet om armlengdes avstand. Her understrekes det også at kulturfeltet skal bidra til dannelse og borgernes evne til kritisk refleksjon.

Men mer konkret enn dette blir det ikke. I stedet nøyer meldingen seg med å peke på at konkrete tiltak vil komme i en rekke utredninger og stortingsmeldinger.

Denne meldingens store styrke, nemlig viljen til å male en høyere himmel over kulturpolitikken, blir dermed også dens potensielt største svakhet. For store ord har det med å bli tatt frem i festtalene for så å havne i skuffen. Hvis Grande skal lykkes med sin ambisiøse kulturpolitikk, må den også komme til uttrykk i konkret politikk. Det er nå jobben begynner.