Leder& kommentar
Kongen kan bli sittende på første rad
Igår behandlet Stortinget nye regler for hvem som kan velges inn i Nobelkomiteen.
Bataljen rundt Carl I. Hagen i fjor har dermed ført til flere endringer. Heretter kan ikke sittende stortingsrepresentanter og vararepresentanter, ambassadører og andre med ledende stillinger i embetsverket, eller ledere i internasjonale organisasjoner der stater er medlemmer, velges inn. Med andre ord ville ikke Europarådets generalsekretaer, Thorbjørn Jagland, blitt valgt inn i dag.
Det er fornuftig. Jagland har en dobbeltrolle som kan vaere problematisk både for komiteen og Europarådet. Den kan for eksempel gjøre det vanskelig foreta en tildeling av Fredsprisen som vil skape problemer for rådets arbeid.
Regelendringene skal blant annet øke avstanden til norske myndigheter. SV har nå også foreslått å fjerne kongen fra første rad under tildelingsseremonien. Dette for å dempe inntrykket av at dette er en pris fra det offisielle Norge.
At dette vil hjelpe noe saerlig, er høyst tvilsomt. All den tid monarken ikke har noen reell makt, vil han oppfattes som et symbol på Norge som land mer enn en representant fornorske utenrikspolitiske interesser. Og paradoks eter jo at d eter ønskelig atomverden skal forbinde Nobels fredspris med Norge som nasjon. Det er en krevende balanse at den samtidig ikke blir oppfattet som et instrument for norske myndigheter.
Det er også naturlig at kongen er tydelig til stede dersom man ønsker å signalisere at prisen har en viss status. Prestisjen er tross alt den viktigste grunnen til at prisen er viktig. Da kan ikke kongen gjemmes bort.
Om målet er å øke avstanden til det politiske miljøet, er det uansett mer problematisk å velge tidligere toppolitikere inn i komiteen. Tross årelang debatt om akkurat dette fortsetter denne praksisen.
For ikke bare ble Carl I. Hagen nominert av Fremskrittspartiet i fjor, før han ble blokkert og partiet fortjenstfullt valgte forsker Asle Toje i stedet.
Høyre fikk valgt inn Kristin Clemet som varamedlem, og Anne Enger ble fast medlem etter nominasjon fra Senterpartiet. Både Hagen, Clemet og Enger er tett knyttet til norsk partipolitikk.
Det virker å vaere svaert viktig for partiene å ha muligheten til å innsette sine egne i komiteen: Ikke engang et forslag fra SV om karantenetid etter å ha vaert regjeringsmedlem eller stortingspolitiker, fikk gehør.
Så lenge noen stortingspartier fortsetter å løfte personer med profilerte politiske karrierer inn i Nobelkomiteen, vil det hjelpe lite å flytte kongen bakerst i lokalet.
Så lenge noen stortingspartier fortsetter å løfte personer med profilerte politiske karrierer inn i Nobelkomiteen, vil det hjelpe lite å flytte kongen bakerst i lokalet