Le­der& kom­men­tar

Kon­gen kan bli sit­ten­de på førs­te rad

Aftenposten - - Leder & Kommentar - Le­der

Igår be­hand­let Stor­tin­get nye reg­ler for hvem som kan vel­ges inn i No­bel­ko­mi­te­en.

Ba­tal­jen rundt Carl I. Ha­gen i fjor har der­med ført til fle­re end­rin­ger. He­ret­ter kan ikke sit­ten­de stor­tings­re­pre­sen­tan­ter og vara­re­pre­sen­tan­ter, am­bas­sa­dø­rer og and­re med le­den­de stil­lin­ger i em­bets­ver­ket, el­ler le­de­re i in­ter­na­sjo­na­le or­ga­ni­sa­sjo­ner der sta­ter er med­lem­mer, vel­ges inn. Med and­re ord vil­le ikke Europa­rå­dets ge­ne­ral­sek­reta­er, Thor­bjørn Jag­land, blitt valgt inn i dag.

Det er for­nuf­tig. Jag­land har en dob­belt­rol­le som kan va­ere pro­ble­ma­tisk både for ko­mi­te­en og Europa­rå­det. Den kan for ek­sem­pel gjø­re det vans­ke­lig fore­ta en til­de­ling av Freds­pri­sen som vil ska­pe pro­ble­mer for rå­dets ar­beid.

Re­gel­end­rin­ge­ne skal blant an­net øke av­stan­den til nors­ke myn­dig­he­ter. SV har nå også fore­slått å fjer­ne kon­gen fra førs­te rad un­der til­de­lings­se­re­mo­ni­en. Det­te for å dem­pe inn­tryk­ket av at det­te er en pris fra det of­fi­si­el­le Nor­ge.

At det­te vil hjel­pe noe sa­er­lig, er høyst tvil­somt. All den tid mo­nar­ken ikke har noen re­ell makt, vil han opp­fat­tes som et sym­bol på Nor­ge som land mer enn en re­pre­sen­tant for­nors­ke uten­riks­po­li­tis­ke in­ter­es­ser. Og pa­ra­doks eter jo at d eter øns­ke­lig atom­ver­den skal for­bin­de No­bels freds­pris med Nor­ge som na­sjon. Det er en kre­ven­de ba­lan­se at den sam­ti­dig ikke blir opp­fat­tet som et in­stru­ment for nors­ke myn­dig­he­ter.

Det er også na­tur­lig at kon­gen er ty­de­lig til ste­de der­som man øns­ker å sig­na­li­se­re at pri­sen har en viss sta­tus. Pre­sti­sjen er tross alt den vik­tigs­te grun­nen til at pri­sen er vik­tig. Da kan ikke kon­gen gjem­mes bort.

Om må­let er å øke av­stan­den til det po­li­tis­ke mil­jø­et, er det uansett mer pro­ble­ma­tisk å vel­ge tid­li­ge­re toppo­li­ti­ke­re inn i ko­mi­te­en. Tross åre­lang de­batt om ak­ku­rat det­te fort­set­ter den­ne prak­si­sen.

For ikke bare ble Carl I. Ha­gen no­mi­nert av Frem­skritts­par­ti­et i fjor, før han ble blok­kert og par­ti­et for­tjenst­fullt valg­te fors­ker As­le Toje i ste­det.

Høy­re fikk valgt inn Kris­tin Cle­met som vara­med­lem, og An­ne En­ger ble fast med­lem et­ter no­mi­na­sjon fra Sen­ter­par­ti­et. Både Ha­gen, Cle­met og En­ger er tett knyt­tet til norsk parti­po­li­tikk.

Det vir­ker å va­ere sva­ert vik­tig for par­ti­ene å ha mu­lig­he­ten til å inn­set­te sine egne i ko­mi­te­en: Ikke en­gang et for­slag fra SV om ka­ran­tene­tid et­ter å ha va­ert re­gje­rings­med­lem el­ler stor­tings­po­li­ti­ker, fikk ge­hør.

Så len­ge noen stor­tings­par­ti­er fort­set­ter å løf­te per­soner med pro­fi­ler­te po­li­tis­ke kar­rie­rer inn i No­bel­ko­mi­te­en, vil det hjel­pe lite å flyt­te kon­gen ba­kerst i lo­ka­let.

Så len­ge noen stor­tings­par­ti­er fort­set­ter å løf­te per­soner med pro­fi­ler­te po­li­tis­ke kar­rie­rer inn i No­bel­ko­mi­te­en, vil det hjel­pe lite å flyt­te kon­gen ba­kerst i lo­ka­let

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.