De som fal­ler ut av sko­len, har dra­ma­tisk for­ver­re­de ut­sik­ter

De som fal­ler ut av vi­dere­gå­en­de, har fått dra­ma­tisk for­ver­re­de ut­sik­ter til å lyk­kes i ar­beids­li­vet. Ideo­lo­gi og po­li­tisk pre­sti­sje bør ikke stå i vei­en for til­tak som kan hjel­pe.

Aftenposten - - Forside - Øystein Lang­berg

In­gen­ting er vik­ti­ge­re for vel­ferds­sta­tens ba­ere­kraft enn at en høy an­del av be­folk­nin­gen er i jobb. Si­den 2000 har Nor­ge gått fra å ha den bes­te ar­beids­del­ta­gel­sen i Nord-Euro­pa, til å bli en mid­del­havs­fa­rer. Til tross for bed­rin­gen det sis­te året, er an­de­len av be­folk­nin­gen som er i ar­beid, fort­satt for lav.

Det sto­re fra­fal­let fra vi­dere­gå­en­de er en vik­tig år­sak til den ne­ga­ti­ve ut­vik­lin­gen. I et ar­beids­mar­ked med øken­de krav til kom­pe­tan­se, stil­ler per­soner uten vi­dere­gå­en­de sta­dig sva­ke­re.

Den fers­ke rap­por­ten fra Livs­opps­hold­ut­val­get be­ly­ser fle­re dyst­re ut­vik­lings­trekk. Per­soner uten vi­dere­gå­en­de ut­dan­ning har i lø­pet av 15 år fått en kraf­tig re­du­sert sann­syn­lig­het for å va­ere i ar­beid.

Man­ge en­der på trygd og stø­nads­ord­nin­ger. 35 pro­sent av kvin­ner (25–54 år) uten vi­dere­gå­en­de mot­tar for ek­sem­pel uføre­trygd el­ler ar­beids­av­kla­rings­pen­ger. Blant menn er tal­let 25 pro­sent. Dis­se tal­le­ne gjel­der for norsk­fød­te og de som inn­vand­ret før de var 12 år.

Fore­slår nye til­tak Ut­val­get fore­slår en rek­ke til­tak for å møte pro­ble­met, for ek­sem­pel at man skal kun­ne full­fø­re grunn­sko­le el­ler vi­dere­gå­en­de mens man går på dag­pen­ger (til en re­du­sert sats). Inn­til nå har ikke det­te va­ert mu­lig. Dag­pen­ger er i ut­gangs­punk­tet en «for­sik­rings­ord­ning» som er­stat­ter inn­tekts­ta­pet i en pe­rio­de der man sø­ker et­ter ny jobb.

Det er lett å se de po­ten­si­el­le pro­ble­me­ne med til­ta­ket. I ver­ste fall vil få per­soner kla­re å gjen­nom­føre ut­dan­nin­gen, mens vei­en de­res til­ba­ke til løn­net ar­beid blir for­sin­ket.

Sam­ti­dig kan ge­vins­ten bli stor om det fun­ge­rer. Man­ge av dem som drop­per ut av vi­dere­gå­en­de, har full­ført gans­ke mye av ut­dan­nings­lø­pet. Der­som en ny ord­ning gjør at ve­sent­lig fle­re kom­mer seg over mål­stre­ken, og der­med får seg en mer sik­ker jobb, kan sys­sel­set­tin­gen øke.

Mer prø­ving og feil­ing Fak­tum er at in­gen med sik­ker­het kan si hva ef­fek­ten vil bli på for­hånd. Der­for vil­le det va­ert uan­svar­lig å rul­le dis­se til­ta­ke­ne ut i full ska­la, men det er hel­ler ikke det ut­val­get fore­slår. Der­imot vil de gjen­nom­føre pi­lot­sjek­ter, i form av ran­do­mi­ser­te kon­trol­ler­te for­søk, som kan eva­lu­eres over tid.

En slik me­to­dikk er helt sen­tral for å kun­ne si noe pre­sist om år­saks­sam­men­hen­ger, og bør i stør­re grad be­nyt­tes når ny po­li­tikk set­tes ut i li­vet. For ofte står ideo­lo­gi, po­li­tisk pre­sti­sje og be­ho­vet for å hand­le raskt i vei­en for å fin­ne ut av hva som vir­ke­lig vir­ker, og hva som ikke gjør det.

Hver stein må snus i jak­ten på til­tak som kan få fle­re nord­menn i jobb. Noe an­net vil­le va­ert uan­svar­lig.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.