KrF vil gi hjemme­va­eren­de opp til en kvart mil­lion

Med bor­ger­lig re­gje­ring er det blitt be­trak­te­lig mer lønn­somt for ikke­yr­kes­ak­ti­ve kvin­ner å få barn og pas­se dem selv.

Aftenposten - - Forside - Solveig Ruud

Ifle­re run­der med bud­sjett­for­hand­lin­ger har KrF bi­dratt til å øke kon­tant­støt­ten og en­gangs­stø­na­den ved fød­sel. I årets bud­sjett­for­hand­lin­ger har par­ti­et i til­legg fått gjen­nom en øk­ning i barne­tryg­den fra mars nes­te år.

Barne­tryg­den sto stil­le

Etter at de rødgrøn­ne i 2013 over­lot re­gje­rings­kon­to­re­ne til Er­na Sol­bergs re­gje­ring er:

En­gangs­stø­na­den ved fød­sel blitt mer enn dob­let: Stø­na­den som gis til mød­re uten rett til for­eldre­pen­ger har økt fra drøyt 35.000 kro­ner til 83.140 kro­ner.

Mak­si­mal kon­tant­støt­te pr. barn økt fra 46.500 kro­ner til 82.500 kro­ner.

Barne­tryg­den satt opp med 1000 kro­ner i året til 12.640 kro­ner.

De åt­te åre­ne Ap, SV og Sp re­gjer­te, fra 2005-2013, ble dis­se ytel­se­ne til sam­men no­mi­nelt og re­elt re­du­sert: barne­tryg­den sto stil­le, kon­tant­støtte­ord­nin­gen ble inn­skren­ket og en­gangs­stø­na­den økte mind­re enn pris­stig­nin­gen.

Sto­re skatte­frie be­løp år­lig

End­rin­ge­ne de sis­te åre­ne med­fø­rer at fa­mi­li­er med lav el­ler in­gen inn­tekt vil kun­ne få sto­re år­li­ge skatte­fri be­løp ut­be­talt når de får barn.

F.eks. vil en kvin­ne uten jobb som fø­der et barn ett år og vel­ger å pas­se det selv året etter, kun­ne få rundt 95.000 skatte­frie kro­ner hvert av dis­se to førs­te åre­ne som små­barns­mor.

Vel­ger hun å få i alt tre barn og be­nyt­ter seg av kon­tant­støt­ten fullt ut, vil hun en­kel­te år kun­ne få 120–121.000 kro­ner ut­be­talt skatte­fritt.

Etter nytt­år går KrF etter all sann­syn­lig­het inn i re­gje­rings­for­hand­lin­ger med Høy­re, Frp og Venst­re. Blant par­ti­ets vik­tigs­te krav er for­slag som med­fø­rer en dob­ling av dis­se sum­me­ne.

Et brudd med ar­beids­lin­jen

Fors­ker Bri­ta Bun­gum me­ner KrFs for­slag vil med­føre en be­ty­de­lig øk­ning i støt­ten til «en fa­mi­lie der én av for­eld­re­ne – og da i prak­sis nes­ten all­tid mød­re­ne – er hjemme­ar­bei­den­de med svak el­ler in­gen yr­kestil­knyt­ning».

– Det­te er en hel­hjer­tet støt­te til den tra­di­sjo­nel­le én-for­sør­ger­mo­del­len og et brudd med ho­ved­lin­jen i norsk fa­mi­lie­po­li­tikk, sier Bun­gum, som er første­ama­nu­en­sis i so­sio­lo­gi ved In­sti­tutt for so­sio­lo­gi og stats­vi­ten­skap ved NTNU.

Hun me­ner en po­li­tikk med sto­re kon­tant­ytel­ser in­ne­ba­erer et brudd med den så­kal­te ar­beids­lin­jen som har dreid seg om å få begge for­eld­re­ne i jobb og til­bud som har lagt til ret­te for det.

Si­den hun ikke har fors­ket på bruk av en­gangs­stø­na­den, men på bruk av kon­tant­støt­te, vel­ger hun å kon­sen­tre­re seg om å kom­men­te­rer den spe­si­fikt.

– Det er i all ho­ved­sak fa­mi­li­er som fra før av har minst, som vel­ger å ta i bruk den­ne ord­nin­gen frem­for å bru­ke barne­hage. Der­med kan en ar­gu­men­te­re med at det­te kan mot­vir­ke fat­tig­dom. Det er imid­ler­tid sva­ert mye som ty­der på at det­te kun blir en kort­sik­tig ef­fekt, hva an­går barne­fat­tig­dom og fat­tig­doms­be­kjem­pel­se, sier hun.

Det­te be­grun­ner hun med at ri­si­ko­en for at økte kon­tant­ut­be­ta­lin­ger får den util­sik­te­de kon­se­kven­sen at mød­re for­blir uten­for ar­beids­li­vet også etter at små­barns­fa­sen er til­bake­lagt. Av den grun­nen på­pe­ker hun at sli­ke ytel­ser kal­les en «fat­tig­doms­fel­le.»

Hun leg­ger for øv­rig til at både norsk og euro­pe­isk forsk­ning om barne­fat­tig­dom vi­ser at fat­tig­dom i størst grad ram­mer de bar­na som vokser opp i fa­mi­li­er med bare én for­sør­ger.

KrF: Vir­ker åpen­bart på kort sikt I til­legg til at KrF har lagt stor vekt på at økte kon­tant­ytel­ser er bra for bar­na, har par­ti­et gjort et stort num­mer av at for­sla­ge­ne kan mot­vir­ke barne­fat­tig­dom.

Da parti­le­del­sen la frem en egen barne­pak­ke tid­li­ge­re i høst, var det et ho­ved­po­eng.

– Det er for­eld­re­ne som er na­er­mest til å vur­de­re hvor­dan de lø­ser like­stil­lin­gen i hjem­met

Lin­da Hof­stad Helle­land, stats­råd

– Må se på ba­lan­sen På spørs­mål om det på leng­re sikt er fat­tig­doms­fore­byg­gen­de å gi sto­re sum­mer med kon­tan­te ut­be­ta­lin­ger til folk som står uten­for ar­beids­li­vet, sva­rer par­ti­ets nest­le­der Kjell In­golf Rop­stad slik:

– Det er åpen­bart fat­tig­doms­re­du­se­ren­de på kort sikt å øke inn­tek­te­ne til barne­fa­mi­li­er slik KrF har bi­dratt til si­den 2013 og slik vi øns­ker å gjø­re i vår barne­pak­ke og vårt pro­gram, på­pe­ker han.

– Kan ikke sum­men av alle dis­se ytel­se­ne dere går inn for, va­ere på kol­li­sjons­kurs med øns­ket om å få fle­re i jobb: den så­kal­te ar­beids­lin­jen?

– Man må jo hele ti­den se på ba­lan­sen her. Vi har jo man­ge til­tak for å få folk ut i ar­beid. Men pa­ral­lelt med det, vet vi at det er noen men­nes­ker som ald­ri vil kom­me seg ut i ar­beid og der­for kom­mer til å for­bli fat­ti­ge. Da me­ner vi det er rik­tig å gi dem mu­lig­het til å kun­ne få en inn­tekt som gjør at de­res barn vil ha stør­re mu­lig­het til kla­re seg i li­vet enn de el­lers vil­le hatt, sier Rop­stad.

Han er også er KrFs fi­nans­po­li­tis­ke tals­mann.

KrF-nest­le­de­ren leg­ger til at det hel­ler ikke er noen be­vis for at det å svek­ke dis­se ytel­se­ne, som kon­tant­støt­ten, brin­ger fle­re ut i ar­beids­li­vet. Han me­ner det må and­re til­tak til for å få til det.

– Og det er selv­sagt vik­tig, for å be­kjem­pe fat­tig­dom på leng­re sikt, sier han.

Ut­valg vil fjer­ne kon­tant­støt­ten

Rop­stad vi­ser til at fle­re of­fent­li­ge ut­valg har fore­slått å øke en­gangs­stø­na­den ved fød­sel og at KrFs mo­dell for økt barne­trygd er fore­slått av mindre­tal­let i det så­kal­te Barne­fa­mi­lie­ut­val­get.

Men de sam­me ut­val­ge­ne har imid­ler­tid fore­slått å fjer­ne kon­tant­støt­ten.

Høy­re har støt­tet den ster­ke veks­ten i de kon­tan­te ytel­se­ne.

På spørs­mål om hvil­ke tan­ker bar­ne- og like­stil­lings­mi­nis­ter Lin­da Hof­stad Helle­land gjør seg om å gi mød­re uten til­knyt­ning til ar­beids­li­vet så sto­re kon­tan­te ut­be­ta­lin­ger, sva­rer hun føl­gen­de i en e-post:

– I Nor­ge har vi gode og rau­se ord­nin­ger for for­eldre­per­mi­sjon. Det sik­rer for­eld­re­ne mu­lig­het for tid med bar­net i det førs­te leve­året, sam­ti­dig som vi iva­re­tar fri­het og flek­si­bi­li­tet for den en­kel­te fa­mi­lie til bes­te for bar­net.

«Fa­mi­li­er er for­skjel­li­ge»

Stats­rå­den leg­ger til at det er «vik­tig å slut­te opp om ar­beids­lin­jen, sam­ti­dig som vi må an­er­kjen­ne at barn og fa­mi­li­er er for­skjel­li­ge.» Hun vil ikke gi noe di­rek­te svar på om øk­nin­gen i de skatte­frie kon­tan­te ytel­se­ne Re­gje­rin­gen så langt har gått med på, er like­stil­lings­frem­men­de.

– Det er for­eld­re­ne som er na­er­mest til å vur­de­re hvor­dan de lø­ser like­stil­lin­gen i hjem­met, og hva som er bar­nets bes­te. Sam­ti­dig må man va­ere vil­li­ge til å vur­de­re nød­ven­di­ge end­rin­ger av alle vel­ferds­ord­nin­ger, også kon­tant­støt­ten, sier Høy­re-stats­rå­den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.