Norske isbreer smeltet gjennomsnittlig 33 meter i år
Den varme sommeren ga stor smelting av Norges breer, men kjøligere høst hindret rekordsmelting.
Viten
Liss M. Andreassen, seniorforsker, Seksjon for bre, is og snø. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Hallgeir Elvehøy, senioringeniør, Seksjon for bre, is og snø. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Bjarne Kjøllmoen, senioringeniør, Seksjon for bre, is og snø. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Sommeren 2018 var ekstraordinaer med varmerekorder og mange soltimer. Vi bremålere var spente på om den varme sommeren ville føre til rekord i bresmelting, men august og september ble ikke like varme. Det ble likevel kraftig minking av alle breer i 2018, og brefrontene smeltet mye tilbake.
Den rare sommeren
Vi har fire årstider i Norge, men på breene er det egentlig bare to sesonger som gjelder: vintersesong med pålagring av snø og sommersesong med smelting av snø og is. Hvor lang sesongen er, vil variere fra bre til bre, fra høyt til lavt på breen og fra år til år. Smelteepisoder kan forekomme om vinteren, og snøfall kan forekomme om sommeren i kjølige perioder.
For oss bremålere var sommersesongen 2018 rar på mange måter. Vinteren var nokså kald, men i slutten av april ble det brått varmt i Sør-Norge. Saerlig mai og juli var varmere enn normalt. I august og september var det mer vanlige temperaturer for årstiden, og det var flere snøfall som bremset smeltingen på breene. Så kom det mildvaer i oktober som førte til smelting av snø og is og påfølgende store flomskader blant annet i Skjåk, Stryn og Luster. I Nord-Norge startet smeltingen tidlig med en varm mai. Juni ble imidlertid heller kjølig, mens juli og august hadde høye temperaturer som førte til mye smelting på breene.
Lange serier av breendringer
I Norge har vi lange tidsserier av endringer i breers massebalanse og posisjon av brefronter. Massebalansemålingene viser om breen øker eller minker i volum. Hvis det smelter mer snø og is om sommeren enn det kommer snø om vinteren, minker breene. Omvendt vil breen vokse om snømengdene om vinteren er større enn smeltingen. Vinterbalansen og sommerbalansen reflekterer dermed vaerforholdene på breen det året. Over tid gir seriene verdifull informasjon om utviklingen av klimaet.
Årlige massebalansemålinger på ti breer som har vaert målt siden 1989, viser at i denne 30-årsperioden varierer massebalansen fra år til år og fra bre til bre. Noen år har større eller mindre overskudd som for eksempel i 1993 og 2015, mens andre år har underskudd som i 2002 og 2003. Andre år er breene mer eller mindre i balanse.
Minket siden 2001
Likevel er det flere tydelige trender: I perioden 1989–1995 økte alle breene, med unntak av Langfjordjøkelen lengst i nord, og fra 2001 har de fleste årene vaert negative med kraftige underskudd i en rekke år. I perioden 2001–2017 minket breene i gjennomsnitt 0,8 meter i tykkelse pr. år, mens i perioden 1989–2000 la de på seg ca. 0,2 meter pr. år. De fleste breene har altså minket mye siden 2000, og den gjennomsnittlige smeltingen har økt betydelig.
Året med rekordunderskudd er 2006 for de fleste av breene i Sør-Norge og 2013 for breene i Nord-Norge. I 2006 var det en kombinasjon av lite snø om vinteren og en varm og lang sommer som førte til mye smelting i Sør-Norge. I 2013 var snøforholdene nokså normale for breene i nord, så her var det den rekordvarme sommeren som hovedsakelig førte til rekordunderskudd for Langfjordjøkelen og Engabreen.
Underskudd på alle breer
Hva så med året 2018? Resultatene våre viser at alle breene minket i 2018. Naermest rekord var det på Langfjordjøkelen i Finnmark, Engabreen i Nordland og Gråsubreen i Jotunheimen. Årets vintersesong ga normalt med snø på Langfjordjøkelen og Nigardsbreen og mindre enn normalt på de andre breene.
Månedsoversikter fra Meteorologisk institutt viser at selv om juli var varmere i 2018 enn i 2006, var august og saerlig september varmere i 2006. Snøfall i august og september 2018 førte også til at smeltingen midlertidig stoppet opp i høyereliggende områder på breene. Noe mindre snø i vintersesongen og varmere høst i 2006 forklarer at det ble større underskudd på breene i 2006 enn i 2018 i SørNorge.
Målinger siden 1900
Det mest synlige tegnet på om en bre minker eller vokser, er brefrontvariasjoner. Slike målinger har vaert foretatt siden rundt 1900 på norske breer. Hvor raskt endringer i breens masse vises som endring i frontposisjonen, avhenger av breens lengde og bratthet. En kort, bratt bre reagerer raskere på endringer enn en lengre og slakere bre.
Årets målinger på 32 breer viser en g jennomsnittlig tilbakesmelting på 33 meter
”
Årets målinger på 32 breer viser en gjennomsnittlig tilbakesmelting på 33 meter, og mange breer har smeltet mye tilbake de siste 20 årene. Størst tilbakesmelting ble målt på Engabreen (−140 m), Gråfjellsbrea (−125 m), Bøverbreen (−92 m) og Nigardsbreen (−81 m). Denne tilbakesmeltingen er en respons på mange år med underskudd i massebalansen.
«Hvileskjaer» for breene Fortsetter det med underskudd på breene slik som de fleste av årene på 2000-tallet, vil breene fortsette å smelte tilbake. Ett år med overskudd av og til, slik som i den kalde sommeren 2015, er ikke nok til at breene stabiliserer seg. Det blir kun et lite «hvileskjaer» for breene. Sommeren 2018 kan vaere en forsmak på fremtidens somre.