Film med asiatisk rollegalleri er «for hvit»
For første gang på 25 år har et Hollywoodstudio produsert en film med et komplett asiatisk rollegalleri. Crazy Rich Asians møter likevel kritikk for å vaere «for hvit».
Fortellingen om Rachel Wu, som forelsker seg i en av Singapores rikeste ungkarer, har tatt kinopublikumet med storm i USA.
Filmen er basert på den bestselgende boken Vilt rike kinesere av den singaporske forfatteren Kevin Kwan. Premieren i Norge er 13. desember.
– Asiatisk-amerikanere har vaert veldig underrepresentert på film og TV i USA, selv om det skapes mange filmer og TVserier i Asia. Det er en klassisk romantisk komedie, men forskjellen er at det i denne filmen kun er asiatiske skuespillere i de snakkende rollene, sier Gry Cecilie Rustad.
Hun er medieviter ved Universitetet i Oslo med film og TV som spesialfelt, og har lenge vaert opptatt av representativitet i film og TV-serier.
– En på alle måter vestlig fortelling
Selv om bransjen nå åpner for større etnisk mangfold på skjermen, er mange fortsatt kritiske. Både i USA og Singapore har
Crazy Rich Asians fått refs for å vise et for «hvitt» bilde av Singapore, uten malaysiske og indiske minoriteter i noen roller.
Magasinet The Atlantic skriver at filmen ikke innfrir forventningen om at den skal fylle tomrommet etter flere tiår uten asiatiske hovedroller.
«Det er bemerkelsesverdig at filmen glatter over spenningene mellom asiater og asiatisk-amerikanere ved å skjule seg bak det estetiske uttrykket til verdens aller rikeste», skriver de og legger til:
«De asiatiske rekvisittene oppleves som eksotiske ornamenter til en fortelling som på alle andre måter er vestlig».
«Sana-problemet»
– Filmen er blitt kritisert for å vise kun «bleke» asiater. Den mannlige hovedrollen spilles av Henry Golding, som er halvt hvit. Er kritikken rettferdig?
– Det kommer alltid kritikk når det handler om representasjon av underrepresenterte grupper. De karakterene eller skue-
Det kommer alltid kritikk når det handler om representasjon av underrepresenterte grupper
”
Medieviter Gry Cecilie Rustad
spillerne man ser, må ofte representere en hel gruppe. Nettopp fordi det er så få av dem, får man ikke sett variasjonen og mangfoldet innad i den aktuelle gruppen, sier Rustad.
Hun kaller det «Sana-problemet», og viser til rollefiguren Sana i Skam, som ble anklaget for ikke å representere det store mangfoldet blant unge muslimske kvinner i Norge.
– Problemet med representasjonsdebatten er at man pålegger den enkelte filmen for stort ansvar for å representere en hel befolkningsgruppe, og det går jo ikke. Cra
zy Rich Asians har også fått kritikk for å vise kun det rike Asia, sier Rustad.
Black Panther som døråpner I Netflix-serien Master of None pekte komiker Aziz Ansari på hvordan han som indiskamerikaner stadig ble gitt roller der han skulle spille med indisk aksent, selv om han hadde vokst opp i USA. I tillegg har asiatiske roller ofte blitt spilt av hvite skuespillere, som er blitt sminket for å se mer asiatiske ut.
Rustad mener Hollywood er blitt mer oppmerksom på denne problematikken i det siste.
Bare i 2018 har det kommet flere filmer med asiatiske hovedroller, blant annet Netflix-komedien To all the boys I’ve loved before og Searching. Oppfølgeren til Crazy Rich Asians er allerede under planlegging. – Suksessen til filmer som Black Panther har vaert en døråpner for større mangfold i karakterer og skuespillere. I USA har det lenge vaert debatt om afroamerikaneres og latinamerikaneres underrepresentasjon på film og TV. Asiater har ofte vaert enda dårligere representert enn svarte amerikanere, og er ofte blitt tildelt stereotype karakterer, som vaskehjelp eller sjåfør, sier Rustad.
Filmanmelder Aksel Kielland i Morgenbladet tror den beste forklaringen på suksessen til Crazy Rich Asians er at det er en lengsel blant asiatisk-amerikanere etter å se seg selv representert på skjermen.
I USA har denne gruppen stått for 38 prosent av billettsalget til Crazy Rich Asians. Vanligvis utgjør de 10 prosent av kinopublikumet.