Frykter nytt atomvåpenkappløp
Foran denne ukens NATO-utenriksministermøte i Brussel har Jens Stoltenberg vaert opptatt av én sak.
«Jeg er dypt bekymret for det som nå skjer», skriver NATO-sjef Jens Stoltenberg i en kronikk som nylig ble publisert i flere store europeiske aviser.
Islutten av forrige uke publiserte flere store europeiske aviser en sterkt følelsesladet kronikk skrevet av Jens Stoltenberg. Her trekker han frem sin ungdomstid på 70-og 80-tallet – om hvordan atomvåpenkappløpet preget hans ungdomstid, truet millioner av liv og et helt kontinent.
«Jeg tilhører en generasjon som er sterkt formet av atomvåpen-debattene på 70-og 80-tallet. Jeg er dypt bekymret for det som nå skjer», skriver han.
Stoltenberg var som AUF-leder på 80-tallet, sterkt kritisk til NATO og tett knyttet til Nei til atomvåpen-bevegelsen. Men det var også Stoltenberg som fikk AUF til å snu i NATO-spørsmålet.
– Hele verden pustet ut av lettelse Jens Stoltenberg mener det er oppstått en dramatisk ny situasjon etter at Russland har begynt å utplassere landbaserte mellomdistanseraketter, som kan utstyres med kjernefysiske sprengladninger.
«Da INF-avtalen ble vedtatt i 1987, pustet en hel verden lettet ut», skriver han.
INF-avtalen, som er en avtale mellom USA og Russland, forbyr produksjon og bruk av landbaserte mellomdistanseraketter. (se faktaramme)
– Ideen om en begrenset atomkrig Aftenposten møtte Stoltenberg i NATOhovedkvarteret bare timer før utenriksministrene ankom Brussel for nok et dramatisk NATO-møte. Han er fortsatt svaert oppbrakt over at russerne, tross kraftige advarsler, fortsetter å produsere og utplassere nye mellomdistanseraketter (såkalte SSC-8-raketter). Dette er raketter som er mobile, vanskelige å oppdage, som kan baere atomvåpen og som kan nå store deler av Europa, men ikke USA.
– Først benektet russerne eksistensen av rakettene. Nå erkjenner de at rakettene er der, men sier rekkevidden er kort og innenfor avtalen, sier Stoltenberg, og legger til:
– Det mest skremmende er at disse rakettene reduserer varslingstiden til to minutter. Rakettene kan nå europeiske byer og senker terskelen for en atomkonflikt.
– Frykter du en begrenset atomkrig i Europa?
– Det bygger opp under ideen om en begrenset atomkrig, en krig som bare kan skje i Europa. Det er farlig for det reduserer terskelen for bruk av atomvåpen i en fremtidig konflikt. Det er en farlig illusjon å tro at atomkrig kan begrenses, sier Stoltenberg.
Ny spenning etter helgens G20-møte USAs president Donald Trump anklaget tidligere i høst Russland for å bryte INFavtalen og har varslet at USA vil trekke seg fra avtalen. Under helgens G20-møte i Argentina avlyste Trump et planlagt møte med Putin.
Samtidig ble det kjent at USAs utenriksminister Mark Pompeo trolig vil annonsere at USA formelt vil trekke seg ut av INF-avtalen på NATOs utenriksministermøte denne uken.
Dette mener ekspertene er viktigst NATOs utenriksministermøte starter i dag, og de skal blant annet diskutere Ukrainakrisen, byrdefordelingen mellom Europa og USA og Frankrikes ønske om å etablere en europeisk haer. Kate Hansen Bundt, generalsekretaer i Den norske atlanterhavskomiteen:
Dette blir viktigst: 1. Byrdefordeling mellom USA og Europa. 2. RusslandUkraina-konflikten. 3. Nedrustningsavtalen INF.
– Nedrustningsavtalen gjorde slutt på våpenkappløpet. Den har hindret atomopprustning, men den er også blitt tømt for innhold. Den er ikke lenger tilpasset dagens maktstrukturer med et Kina som utfordrer og med stadig flere land som har atomvåpen. Den trenger å bli reforhandlet, ikke vraket.
– Det som kanskje tar mest fokus vekk fra det viktigste, er Macrons planer om en europeisk haer, som også kan rettes mot USA. Pernille Rieker, NUPI-forsker:
Dette blir viktigst: 1.INF-avtalen, 2. Europeisk forsvarspilar og mer forsvarsevne, 3. Russland og Ukraina-konflikten
– NATO må favne bredt, og det er ikke unaturlig at både akutte og potensielle utfordringer må håndteres parallelt. Det er en naturlig følge av den komplekse, sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa i dag.
– Trump har sådd tvil om amerikansk forsvarsevne og vilje, og det styrker igjen mange EU-lands ønske om en europeisk pilar.
– Forholdet til Russland er kanskje det mest utfordrende, og her er det viktig med en destabiliserende heller enn en provoserende tilnaerming.