Drapet på en journalist kan bidra til fred i Jemen

Plutselig er SaudiArabia i skvis. Det er bedre utsikter for fredssamtalene om Jemen i Sverige.

Saudi-Arabias kronprins må gjenopprette sitt lands aere ved å stanse krigen i Jemen», skrev den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi i The Washington Post i september. Tre uker senere oppsøkte han sitt lands konsulat i Istanbul og – poff – så var han borte. Liket er ikke funnet.

Det er på det rene at Khashoggi, som var bosatt i USA, ble drept på konsulatet. Mye tyder på at kronprins Mohammed bin Salman hadde en finger med i spillet.

I så fall hadde 33-åringen kanskje lest Khashoggis artikkel, innsett behovet for å gjenopprette aere, men da ved å stoppe munnen på kritikeren med midler som kler regimet i Riyadh.

Uansett hva som utløste drapet: Khashoggi har aldri hatt større innflytelse enn han har nå, og bin Salman må tenke sitt i palassene av marmor og gull.

Plutselig er det et visst håp om at krigen i Jemen kan ta slutt, men uten aere for Saudi-Arabia. Årsaken er at USA kan trekke sin støtte til den saudiarabisk-ledede koalisjonen som bidrar sterkt til myrderiene.

Tverrpolitisk press

Før var det nokså vanlig at et flertall i Kongressen, med representanter fra begge partier, satte presidenten under press i utenrikspolitiske spørsmål. De senere år har såkalt bipartisanship nesten forsvunnet. Polariseringen sørger for at partiene stemmer samlet mot hverandre. Avhopperne er sjeldne og få.

Men kraften i drapet på den saudiarabiske journalisten har tydeligvis slått inn i Washington DC. Forrige onsdag vedtok Senatet med et flertall på 63 mot 37 en resolusjon som åpner for at samme forsamling i neste uke kan vedta å stanse USAs involvering i Jemen-krigen. Det skjedde i en forsamling der Det republikanske parti har flertall og til tross for at Det hvite hus gjorde sitt ytterste for å hindre vedtaket.

Etter at CIA-sjef Gina Haspel briefet dem tirsdag denne uken, konkluderte den ene senatoren etter den andre med at Mohammed bin Salman er skyldig. Republikaneren Bob Corker, leder av Senatets utenrikskomité, sa at kronprinsen «ga ordre til og påså gjennomføringen av drapet».

Trump hegner om Saudi-Arabia

Ingenting er avgjort. Spørsmålet er nå om president Donald Trump vil legge enda større krefter inn for å hindre et nytt og mer konkret vedtak i Senatet neste uke. Alternativet er å endre kurs overfor SaudiArabia.

Trump har til nå hegnet om alliansen med landet og prøvd å bortforklare dets ansvar for drapet på Khashoggi. I FNs hovedforsamling i september var Trump opptatt av å gi Iran skylden for krigen i Jemen, uten å nevne at den er blitt mye verre etter at Saudi-Arabia gikk inn i den i 2015.

En eller annen logikk finnes alltid i det globale maktspillet. Jemen har i mange år vaert en del av Saudi-Arabias maktsfaere, men houthi-bevegelsens opprør i landet fra 2004 har vaert en av flere faktorer som har destabilisert situasjonen.

Sikkerhetspolitisk logikk

Siden 2009 har Iran vaert involvert på houthienes side, selv om omfanget er noe uklart. Saudi-Arabia følte sine interesser truet av erkefienden og gikk inn i krigen til fordel for Jemens internasjonalt anerkjente sentralregjering, som i dag ikke lenger kontrollerer hovedstaden Sana’a.

USA hadde et lignende sikkerhetspolitisk motiv for å støtte Saudi-Arabia: Iran er også amerikanernes fiende. Saudi-Arabia har dessuten vaert en amerikansk alliert i flere årtier.

Regionale og globale stormakter følger denne typen sikkerhetspolitisk logikk. Den er vanskelig å bryte. Mange års blodig stedfortrederkrig i Jemen, med påfølgende flyktningstrøm og humanitaer krise, er ikke nok.

Derimot ser det altså ut til at drapet på en journalist og regimekritiker endrer spillet – mye fordi det fant sted på et annet lands territorium.

Håp for fredssamtaler

Hvis noen sitter på Mars og følger med på nyheter fra Jorden, kan det hende de klør seg litt i hodet.

Amerikanerne forsyner Saudi-Arabia med våpen og etterretningsinformasjon. De hjelper også til med å etterfylle kampfly med drivstoff i luften. I tillegg kommer verdifull politisk støtte.

Spørsmålet er om det i seg selv vil stanse krigen hvis USA trekker støtten til Saudi-Arabia. Det er tvilsomt, for alternativet til krig kan vaere økt regional makt for Iran. Håpet må vaere at en amerikansk holdningsendring kan bidra til at samtalene i Sverige om en fredelig løsning på konflikten i Jemen lykkes.

Hvis noen sitter på Mars og følger med på nyheter fra Jorden, kan det hende de klør seg litt i hodet ”