Oppfinnelser som aldri passerte patentkontoret
De fleste oppfinnelser ser aldri dagens lys. Med god grunn?
Elsker du å kjøre kjelke, men mangler bakker? Da er du midt i målgruppen for sykkelkjelken.
Oppfinneren som søkte om patent på denne ideen, beskrev hvordan den kunne benyttes som «vintervelociped paa landeveien og paa isen». Søknaden er signert J.A. Teie og stemplet «5. maj, 98» – altså i 1898. Hva skjedde med sykkelkjelken? Det har vaert lite blest om 120-årsjubileet i løpet av 2018. Teie ønsket riktignok å legge sin oppfinnelse på is, men neppe på den måten. Tapte han kampen mot sparken?
Slike spørsmål dukker fort opp når man dykker ned i noen av de 400 hyllemeterne med historiske patentsøknader hos Arkivverket. I anledning det europeiske kulturarvåret 2018 har A-magasinet sett på noen eksempler herfra.
Hva forteller ideene der om folks tanker, problemer og løsninger de siste 130 årene?
«ABSOLUTT FORBUDT». – Her har du noe som er absolutt forbudt i arkivet, sier Jolanta Akre.
Arkivaren står i en av Riksarkivets syv kjelleretasjer ved Sognsvann i Oslo – som i praksis er en bunker med 160 hyllekilometer fulle av nye og gamle norske dokumenter, fra fotografier og folketellinger til pavebrev og regnskap fra heksebrenninger.
Og patenter.
I 1886 godkjente den da ferske Patentkommisjonen – som fra 1911 ble videreført som Patentstyret – sitt «patent nummer én», til en hvaltorpedogranat. Siden da har tallet på godkjente patenter for lengst passert 340.000.
Foran seg har Akre nå et utvalg patentsøknader helt tilbake til 1890-tallet. Og det hun nettopp oppdaget som er «absolutt forbudt»?
En binders.
Iført gummihansker peller hun vekk den rustne stålbiten fra et skjørt dokument, som nå har et bindersformet arr etter den ikkenorske oppfinnelsen. Du visste kanskje ikke at aeren for bindersen feilaktig er blitt tilskrevet den norske oppfinneren Johan Vaaler, som patenterte en amputert versjon av papirklemmen i 1899, en engelsk oppfinnelse som da allerede var ti år gammel?
Vel, det er slikt man laerer av å bla i gamle patentsøknader.
DYNAMITT-ALFRED. Nyskaping, innovasjon og gründervirksomhet er ord det naermest er gått inflasjon i. Det betyr ikke at de beskriver noe nytt. Oppfinneren av hjulet var også innovativ. Var det først blitt funnet opp i nyere tid, kunne vedkommende antagelig fått patent på nyskapningen og blitt en steinrik hjulgründer.
Norge kan skryte av noen kjente oppfinnelser: sprayboks, panteautomat, kontrastvaeske, gassturbin og ostehøvel. Patenter har spilt en viktig rolle for norske oppfinnere, ved å sikre dem enerett på ideen i en viss periode – for tiden 20 år.
Akre har funnet frem en patentsøknad med en spesielt berømt og produktiv avsender. «Nedenfor beskrevne opfindelse gaar ud paa fremstilling af et rögsvagt krudt bestaaende af et ydre lag relativt langsomt og et indre lag af relativt hurtigt braendende krudt[…]» står det i søknadsteksten, stemplet september 1896. Oppfinneren var Alfred Nobel. Kjemikeren døde få måneder senere og satte med det strek for en karriere som inneholdt oppfinnelsen av dynamitt og 355 internasjonalt godkjente patenter.
KRIGEN KOM I VEIEN. De faerreste ideene i patentarkivet er like eksplosive. Blar man i de historiske søknadene blir det raskt klart at størsteparten er udramatiske og tekniske, gjerne sendt inn av bedrifter: Nye kjemiske oppskrifter, forbedringer av maskiner, rør, elektronikk – små fremskritt som har dyttet industrien videre.
Men her og der dukker de opp, hverdagsideene.
Bekymret for bakterier på gulosten når du får lunsjbesøk av onkelen som aldri vas-
ker hendene? Prøv enhånds-ostehøvelen. Lagt på deg? Skoen med innebygget fjaer gjør deg lettere på tå. Lei av dårlig fiskelykke? Ønsk deg fiskepumpen som støvsuger stimer for sild. Som du kan bruke mens du sitter i båten som etterpå kan legges sammen og fraktes vekk.
Mange oppfinnelser handler, kanskje ikke så overraskende, om ski – enten det er nye typer bindinger eller skifeste for sykler. Antallet stol-, senge- og sofapatenter tyder dessuten på at mange har satt eller lagt seg til rette og tenkt at «dette kan jeg gjøre bedre».
En slik stol-oppfinner var ingeniør J. Lehmkuhl. Våren 1940 hadde han nedtegnet sin idé til en stol med svingbar rygg og sete festet med lenker til to sidestykker, «saerlig egnet til å bruke når en ønsker å hvile samtidig som stolen er hensiktsmessig og praktisk når en f.eks. ønsker å bare sitte.» Hans patentsøknad – innsendt via Bryns Patentkontor, som i mange år bisto norske oppfinnere med patentprosessen – ble henlagt etter at han plutselig forlot landet.
Men Lehmkuhl hadde en relativt god unnskyldning. Den 9. april hadde han samlet familien i en bil og flyktet fra den tyske invasjonen, gjennom Gudbrandsdalen og til Åndalsnes, før de fikk skyss med et skip og endte opp i Amerika, forklarte han i et brev til Patentstyret i 1946. «Jeg mistet på dette tidspunkt enhver kontakt med ing. Bryn og fikk kontakten først igjen etter at krigen var slutt og jeg kom på besøk til Norge.»
FALLGRUVENE. Bryns Patentkontor var lenge hyppig veileder for norske patentsøkere, fra kontorets oppstart i 1870 til 2001, da det smeltet inn i det internasjonale selskapet Zacco, som har hovedkontor i Norge. Kontoret har 60 ansatte, deriblant flere patentkonsulenter.
– Deres oppgave er å hjelpe alt fra verdensomspennende selskaper til gründeren som har funnet opp noe på kjøkkenbordet, sier regiondirektør Thor B. Mosaker.
Å søke om patent kan vaere komplisert og tidkrevende dersom man vil vaere sikker
på at alle forbehold er tatt og språket er juridisk korrekt.
– «Patentisk» er et helt eget språk, sier Mosaker.
Noe annet oppfinnere trenger hjelp til, er å holde kjeft. Forteller man om patentet før søknaden sendes inn, kan Patentstyret fort gi avslag. Et krav er nemlig at ideen skal vaere ukjent for publikum.
– Den største skrekkhistorien er om gründeren som gikk ut i lokalavisen, fortalte om oppfinnelsen og sa «I morgen skal jeg ta patent på den». Da er det for sent, sier regiondirektøren.
Når en søknad finner veien til Patentstyret, sitter 80 ingeniører med ulike spesialiteter klare til å vurdere den: Løser ideen et konkret problem? Bringer den teknologien videre?
– Mengden norske patentsøknader er stabil fra år til år. Men vi ser en endring på enkelte fagområder. Blant annet har det vaert en nedgang i patenter innen petroleum og en økning innen fornybar energi, sier avdelingsleder Otto Scharff i Patentstyret, som anslår at rundt to tredjedeler av søknadene kommer fra bedrifter, mens resten er fra privatpersoner.
ELBIL-BRANNSLUKKEREN. Der sykkelkjelker og hvaltorpedogranater sier sitt om sin samtid, forteller nyere oppfinnelser en hel del om verden i dag.
Som patent nummer 343.041, tilhørende Frank Daniel Brubakken, en 50 år gammel bygningsingeniør fra Larvik. Etter å ha lest flere saker om elbil-branner i avisen, dukket han ned i forskningen på litiumet i bilenes batterier og fant opp et spesialtilpasset brannteppe.
– Dette er den eneste løsningen i verden som slukker brann i elbil, sier Brubakken, som har sluttet i jobben og nå satser alt på branntepper. Da er patentet essensielt.
– For min del har jeg brukt to år på testing og forskning, mye av det uten lønn. Da kan det ikke bare komme noen fra sidelinjen og ta over profitten fra min idé.