De moderne svindlerne

[Lillian Vambheim er redaktør for A-magasinet]

Svindel kjenner ingen grenser. Hverken geografiske eller moralske. Mens Nigeria-svindlere i mange år har spesialisert seg på å selge kjaerlighet, finnes det dem i naermiljøet som leier en leilighet av deg – og gjør den om til bordell på kort tid. Eller som selger deg en vare du aldri mottar.

Svindelavdelinger i banker stopper årlig store beløp som kjaerlighetshungrige nordmenn ønsker å sende ut av landet. Transaksjoner på over 10.000 kroner skal rapporteres til Finanstilsynet. Sender du eksempelvis 12.000 til utlandet og aldri har gjort det før, blir det sjekket. Men en transaksjon er ikke nok til å avdekke storsvindlere.

Jeg har selv kjent på den første fortvilelsen – og deretter gleden – av å bli ringt opp av lokalbanken etter å ha tatt ut 200 kr i en minibank på vei hjem fra jobb en sen kveld, med spørsmål om jeg hadde vaert i Barcelona og tatt ut penger for mer enn 20.000 kroner samtidig som jeg lå hjemme og sov. Skimming, het det da. Det viste seg at vi var mange som ble svindlet det samme døgnet. Det gjorde skammen mindre.

Bare i fjor ble 142 kvinner og 144 menn lurt for til sammen 164 millioner kroner gjennom såkalt kjaerlighetssvindel på nettet. Ifølge Økokrim er antallet økende og mørketallet stort. De største summene er sendt til utlandet.

Det er ikke forbudt å gi bort pengene sine, men hvem overvåker mindre transaksjoner som ikke går ut av landet? Og har vi som medmennesker en plikt til å si fra når vi mistenker at noen blir lurt?

Det er lite kjennskap til slik kjaerlighetssvindel begått i Norge. Men den finnes.

Det viser dagens hovedsak. Summene er ikke så store, men for de titalls personene som har fått tappet kontoen sin på falske premisser via nettet, av en person de aldri har møtt, er det ille. Historiene deres forteller om en systematisk metode.

For når kjaerlighet blir tilbudt mot å få kontroll over din nettbank, hvem advarer deg da?

lillian@aftenposten.no