Hvem drepte Evelyn Hardcastle hver kveld?
[Stuart Turton har skrevet en Rubiks kube av en krimroman]
et engelske godset Blackheath for nesten hundre år siden, i 1920: Evelyn Hardcastle blir drept, hver eneste kveld kl. 23. I løpet av åtte dager skal Aiden Bishop vaere gjest i kroppen til åtte av vitnene, og den eneste måten å komme seg ut av fangenskapet på, er å finne ut hvem som dreper den unge kvinnen.
Av og til leser jeg krim fordi det ikke gir veldig mye motstand, for på slitne dager er det befriende med en sjanger som tidvis er forutsigbar og tilgivende. Stuart Turtons The Seven Deaths of Evelyn Hardcastle er derimot den minst tilgivende boken jeg har lest på årevis. Bokens plott er så tettpakket og intrikat at det krever topp konsentrasjon, men belønningen er en fascinerende leseopplevelse.
Dr. Sebastian Bell kommer til seg selv i skogen utenfor Blackheath, lettere forvirret og redd. Ikke bare ser han en kvinne bli drept i kveldsmørket, han vet heller ikke hvem Sebastian Bell er. Vår mann, Aiden Bishop, våkner nemlig opp hver morgen i en ny vertskropp, og i løpet av en drøy uke fordelt på åtte kropper skal han finne ut av én ting: Hvem
Ddreper Evelyn Hardcastle? Han oppdager også at kronologien er forskjøvet, så Aiden hopper i både tid og kropper gjennom de slitsomme dagene.
Dette må han bruke til sin fordel, for da kan han plante hint hos de andre gjestene på godset og forutse hvordan hans egne fremtidige kropper agerer. The Seven Deaths of Evelyn Hardcastle er virkelig en konsentrasjonsprøvelse.
Samtidig som de 500 sidene er utfordrende lesning, klarer Stuart Turton å gjøre noe helt nytt med den klassiske krimøvelsen Det lukkede roms mysterium. Gjennom å bruke science fiction-elementer fra drømmefilmen Inception og koble dem med en lett gjenkjennelig Agatha Christie-inspirert drapsgåte, skyver han det lukkede rom inn i en ny verden. Kall det gjerne Westworld på fest med Agatha Christie på Downton Abbey, men også leseopplevelsens svar på Rubiks kube. Det tar lang tid, det involverer mye frustrasjon, og du er aldri sikker på om du kommer i mål. Den gåtefulle Oberon Qvist
(2018):
Naerums hyllest til sine krimfavoritter, inkludert Carr og Christie, er blant årets mest fornøyelige krimromaner.