Ha­rald Stang­hel­le

Or­de­rud-sa­ken er som skapt for et for­tet­tet TV-dra­ma. Men bak mys­te­ri­et fin­nes en like tra­gisk som blo­dig vir­ke­lig­het.

Aftenposten - - Forside - Ha­rald Stang­hel­le Kom­men­ta­tor

Over­ras­ken­de at Or­de­rud-opp­ta­ke­ne fra ret­ten ikke ska­per de­batt

True cri­me-sjan­ge­ren brer om seg,dre­vet frem av di­gi­tal ut­vik­ling, ame­ri­kans­ke for­bil­der og ster­ke se­er­tall. Gam­le draps­sa­ker blir som nye. En slags re­pri­se i ny inn­pak­ning og med ef­fek­tiv dra­ma­tur­gi.

In­ter­es­sen for Or­de­rud-se­ri­en min­ner oss igjen på vår dis­ku­tab­le ap­pe­titt på rys­ten­de mord. Vi kan knapt få nok av «gode» kri­mi­nal­gå­ter. Og slik har det va­ert i umin­ne­li­ge ti­der.

Hvem drep­te?

Gjen­nom fem søn­da­ger har VGs Øystein Mil­li pro­fe­sjo­nelt og dyk­tig lost oss gjen­nom trip­pel­dra­pet i kår­bo­li­gen Kris­tian­borg pinse­af­ten 1999. Pus­le­spill­bi­te­ne er pluk­ket opp, nøye stu­dert og så lagt på plass i et for­søk på å få dem til å pas­se i pus­le­spil­let.

Ofte, men slett ikke all­tid, med vel­lyk­ket re­sul­tat.

Det helt spe­si­el­le med Or­de­rud-sa­ken er jo at den er noe så opp­sikts­vek­ken­de som et uopp­klart trip­pel­drap. Vi vet at fire men­nes­ker er dømt til stren­ge straf­fer for å ha med­vir­ket. Vi vet imid­ler­tid ikke hvem som den­ne som­mer­nat­ten na­er­mest lik­vi­der­te An­ne Or­de­rud Paust og hen­nes for­eld­re, Ma­rie og Kris­ti­an.

Den sto­re NRK/VG-sat­sin­gen i bes­te søn­dags­sende­tid har ikke ført oss na­er­me­re sva­ret på det av­gjø­ren­de spørs­må­let:

Hvem had­de fing­re­ne på av­trek­ker­ne?

Ikke bort­kas­tet

Det be­tyr selv­sagt ikke at Gå­ten Or­de­rud er bort­kas­tet TV-tid.

Den har gjen­opp­fris­ket en av et­ter­krigs­ti­dens sto­re kri­mi­nal­sa­ker. Og det i en tid da Gjen­opp­ta­gel­ses­kom­mi­sjo­nen skal be­hand­le det om­fat­ten­de ma­te­ria­let pri­vat­et­ter­fors­ker Tore Sand­berg nett­opp har le­vert. Hans kamp er Ve­ro­ni­ca og Per Or­de­ruds kamp for å ren­vas­ke seg fra en fer­dig­so­net dom for med­virk­ning til trip­pel­drap.

Te­ori­enes tum­le­plass

Og slik er det mu­lig å ta for seg bit for bit i det­te tra­gis­ke pus­le­spil­let.

Men ak­ku­rat som i selve sa­ken er det den bit­re gårds­tvis­ten mel­lom ung­fol­ket og kår­fol­ket TV-dra­ma­et Gå­ten Or­de­rud hele ti­den kom­mer til­ba­ke til. Uan­sett hvem som holdt draps­vå­pe­net, vir­ker det som om det er her den­ne sa­ken bå­de be­gyn­ner og slut­ter. For selv snart 20 år etter er det ikke duk­ket opp en enes­te trover­dig teori som pe­ker i en an­nen mo­tiv­ret­ning.

Det gjør ikke Ve­ro­ni­ca og Per Or­de­rud til mor­de­re. Det blir for en­kelt og kan­skje feil. Men in­di­rek­te el­ler di­rek­te er det nok i de­res kamp for går­den at mys­te­ri­ets løs­ning lig­ger.

Or­de­rud-sa­ken har va­ert te­ori­enes tum­le­plass. Mye rart er sagt og skre­vet om mu­li­ge mo­ti­ver. Som at dra­pe­ne var po­li­tisk mo­ti­vert i An­ne Or­de­rud Pausts sek­reta­er­jobb i For­svars­de­par­te­men­tet.

Øystein Mil­li & Co. er hel­dig­vis alt­for fakta­ori­en­ter­te til å fal­le for sli­ke kon­spi­ra­to­ris­ke fris­tel­ser. Det be­tyr ikke at Gå­ten

Or­de­rud er uten etis­ke di­lem­ma­er.

Film­ska­per­nes fest­stund

Det er pro­ble­ma­tisk når bare én av de fire døm­te (Ve­ro­ni­ca Or­de­rud) er vil­lig til å la seg in­ter­vjue. De tre and­re opp­trer bare i dår­lig fil­me­de glimt fra be­hand­lin­gen i Eid­si­va­ting lag­manns­rett. Det kom­mer de ikke spe­si­elt godt fra.

Film­ska­per­ne må ha hatt en fest­stund da opp­ta­ke­ne fra ret­ten ble fri­gitt og ho­ved­per­sone­ne gjen­nom sine ad­vo­ka­ter ak­sep­ter­te at dis­se ble vist for det nors­ke folk. Slikt har ald­ri tid­li­ge­re skjedd i Nor­ge. Det gir til­stede­va­er­el­se, men er etisk sett dypt pro­ble­ma­tisk.

Opp­ta­ke­ne fra ret­ten er på man­ge ti­tall ti­mer. Her pluk­kes det ut noen få, spiss­for­mu­ler­te mi­nut­ter. Ak­tø­re­ne ble den gang for­sik­ret om at opp­ta­ke­ne var til ret­tens in­ter­ne bruk. Nå ser de seg selv brukt som en slags rea­li­ty­s­tjer­ner, fil­met i sitt livs mest skjebne­svang­re øye­blikk. Pres­se­de ti­mer i ret­ten der et vir­var av fø­lel­ser, tøf­fe ut­spør­rin­ger og noe na­er en draps­an­kla­ge må ha skapt et kaos selv i de mest ro­bus­te sinn.

Uan­sett for­mell til­la­tel­se er det pro­ble­ma­tisk at alt det­te bru­kes i en TV-se­rie.

På sam­men­brud­dets rand

Alle had­de jo den gang grunn til å tro at det de sa, vil­le bli va­eren­de i ret­tens rom. Re­fe­rert av medie­ne, selv­sagt, men kropps­språk og fø­lel­ses­ut­brudd, in­kon­se­kven­ser og pa­ro­dis­ke dum­he­ter vil­le ikke bli eks­po­nert for hele det nors­ke folk.

Nå er det ikke slik mer. Det er over­ras­ken­de at ikke slikt ska­per de­batt.

For hvor­dan kan den­ne nye prak­si­sen på­vir­ke frem­ti­di­ge straffe­sa­ker? Er det et ri­me­lig krav at hele Nor­ge skal få se opp­tak av men­nes­ker kon­stant på ran­den av sam­men­brudd?

Og det bare for­di vi i fem uker på rad så gjer­ne vil bli ser­vert et uopp­klart trip­pel­drap til søn­dags­kaf­fen.

Det sto­re spørs­må­let

«Hvem tror du EGENT­LIG gjor­de det?»

Det var gjen­gan­ger­spørs­må­let til oss som dek­ket Or­de­rud-sa­ken. Ikke noe spørs­mål har jeg fått of­te­re. Nå duk­ker det opp igjen. For vi som fulg­te sa­ken, MÅ da vite det. I alle fall sånn in­nerst in­ne.

Mitt svar er det sam­me i dag som for 17 år si­den: Jeg vet ikke. Og jeg aner det hel­ler ikke.

Jeg vet bare at Or­de­rud-sa­ken er blo­dig norsk vir­ke­lig­het. Tre men­nes­ker ble fra­rø­vet li­vet. Og retts­opp­gjø­ret etter det­te for­fer­de­li­ge ble en opp­vis­ning i løgn og for­ti­el­ser.

Jo, etter hvert kom det nok bå­de en og to er­kjen­nel­ser. Hand­lings­bil­det før dra­pe­ne ble kla­re­re. Men i all sin uenig­het had­de de fire på til­tale­ben­ken ett fel­les­trekk:

Er­kjen­nel­se­ne stop­pet brått idet de selv var i ferd med «å snak­ke seg inn i sa­ken», som det he­ter. Slik var ikke Or­de­rud-sa­ken unik len­ger: Den min­net om så man­ge and­re draps­sa­ker der blå­nek­ting er en vel­kjent stra­te­gi.

IL­LUST­RA­SJON: IN­GE GRØDUM

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.