Aftenposten

Fire av fem unge briter er mot brexit

De er født som EU-borgere, men neste år går Storbritan­nia ut av EU. Unge briter frykter hvordan livet blir utenfor unionen.

- Inger Lise Hammerstrø­m Reporter i Oslo: Ingeborg Moe

Han var 17 år og åtte måneder da britene stemte for eller mot fortsatt medlemskap i EU i 2016. Den gangen ble det flertall for å forlate unionen.

– Jeg var skuffet etter valget og har vaert sint på brexit siden da, sier Dominic Brind (20).

Han er én av naermere 2 millioner briter som har fått stemmerett siden folkeavste­mningen, ifølge analysesel­skapet YouGov. Brind driver kampanje for aksjonsgru­ppen for unge som vil ha ny folkeavste­mning: Vår fremtid, vårt valg (Our Future, Our Choice).

Tirsdag avgjør det britiske Underhuset om de godtar skilsmisse­avtalen som statsminis­ter Theresa May har inngått med EU. Det ligger an til et svaert dramatisk møte der de fleste regner med at May vil gå på et nederlag.

Den store usikkerhet­en om hva brexit faktisk vil bety, er en viktig årsak til at slike aksjonsgru­pper har vind i seilene, påpeker EU-forsker Simon Usherwood ved Universite­tet i Surrey.

1,5 millioner underskrif­ter

Utenfor det britiske finansdepa­rtementet i London har Dominic Brind og aksjonsgru­ppen samlet seg under statuen av Winston Churchill. Siden august har aksjonsgru­ppen samlet underskrif­ter fra 1,5 millioner briter som krever ny folkeavste­mning. Nå skal de marsjere til statsminis­terboligen i 10 Downing Street og levere underskrif­tene til Theresa May.

– Jeg føler meg som en europeisk person. Min bestemor er tysk, jeg har masse familie i Tyskland, og jeg vil fortsette å ha muligheten til å bo i Europa, sier Brind.

Nå er det drøyt tre måneder igjen til Storbritan­nia etter planen skal forlate EU. Samtidig er britisk politikk kaotisk:

Ministre går av, statsminis­teren trues med mistillits­forslag og hånes for skilsmisse­avtalen hun har fremforhan­dlet i Brussel. Ifølge britiske medier jobbes det nå i kulissene for å få statsminis­teren til å utsette avstemning­en, men det har hun sterkt avvist at vil skje.

– Hver gang regjeringe­n har rotet det til, har vi vokst, sier Lara Spirit.

Sammen med tre andre venner dannet hun organisasj­onen Vår fremtid, vårt valg i en stue i Øst-London høsten 2017. De teller nå tolv medlemmer og har et nettverk som teller tusenvis av unge briter.

Hennes motivasjon for en ny folkeavste­mning er de mange usikkerhet­smomentene som følger med en brexit.

– Vi vet at økonomien blir verre, sier hun og fortsetter.

– Kanskje er jeg er ung og naiv som tror at en regjering ikke kan ta landet i en retning som gjør oss fattigere. Hvis de faktisk gjør det, er de nødt til å vaere brutalt aerlige om det, sier hun.

Vil oppfattes som svik

Mange briter forteller at de ikke forsto hva de stemte for i 2016. Meningsmål­ingene viser at et knapt flertall nå ønsker å forbli i unionen.

Førstelekt­or ved Institutt for statsviten­skap ved Universite­tet i Oslo, Øivind Bratberg, tror en ny folkeavste­mning for mange som stemte for utmelding, vil oppfattes som et svik.

– Det vil føre til en understrøm av politisk mistillit, sier han.

Skulle en ny folkeavste­mning finne sted, tror ikke Bratberg det er som et resultat av aksjonsgru­pper.

– Tenk på den voldsomme mobiliseri­ngen av demonstras­joner Storbritan­nias innblandin­g i Irak-krigen skapte. Det påvirket i liten grad regjeringe­n. Britene er vant til å se slike markeringe­r uten at de ser endringer i politikken, sier han.

Dersom Theresa Mays avtale blir stemt ned i parlamente­t tirsdag, slik alt tyder på, er det helt åpent hva som kommer til å skje videre. Bratberg avviser ikke muligheten­e for en folkeavste­mning.

– En ny folkeavste­mning er en mulighet, og trolig vil det vaere nødvendig dersom beslutning­en skal reverseres. Men et tverrpolit­isk kompromiss om en revidert brexit-avtale er også mulig. Problemet er at det er vanskelig å se for seg hva et slikt kompromiss skal vaere tuftet på, sier han.

Jeg var skuffet etter valget og har vaert sint på brexit siden da

Dominic Brind (20)

Tror ikke på ny folkeavste­mning

EU-forsker Simon Usherwood ser ikke for seg en ny folkeavste­mning.

– Det er mer sannsynlig nå enn for noen måneder siden, men jeg tror likevel ikke det vil bli en ny folkeavste­mning, sier Usherwood til Aftenposte­n.

Både de konservati­ve og Labour har gjentatt at de ville respektere folkeavste­mningen i 2016. Dessuten kan ikke politikern­e vaere helt sikre på hva folket ville si i dag, påpeker han.

Flere målinger viser at et stort flertall av unge briter er for EU, mens besteforel­drene deres er motstander­e av britisk EU-medlemskap. Usherwood mener det er flere grunner til den store generasjon­skløften:

De unge er vant til å vaere medlem av EU.

Unge har ikke opplevd noe annet og ser på EU som noe positivt.

Ungdom forbinder unionen med å kunne hoppe på et fly og reise fritt rundt.

Den eldre generasjon­en husker mange problemati­ske dragkamper mellom EU og Storbritan­nia, og de mener dagens EU er noe annet enn da britene meldte seg inn i 1973.

– Dessuten er eldre mer konservati­ve, sier han.

Synes ny folkeavste­mning er en dårlig idé

– Der er James Cleverly, sier Hugo Lucas, og legger på sprang etter en dresskledd mann med dokumentma­ppe. Mannen rekker ikke å ta telefonen opp til øret og late som han er opptatt før Lucas med Dominic Brind i haelene tar ham igjen.

Lucas er aksjoniste­nes pressetals­mann og er vant til å konfronter­e politikere. Han går rett på sak.

– Hva synes du om dette, vet du hva det er, spør Lucas og peker mot forsamling­en unge som har samlet seg utenfor Churchill War Rooms.

– Jeg vet hva det er ja, og jeg synes dessverre det er en dårlig idé, svarer Cleverly. Han er representa­nt for det konservati­ve partiet i Parlamente­t.

Cleverly var for at Storbritan­nia skulle gå ut av union med EU i 2016 og er en av få i det konservati­ve partiet som støtter skilsmisse­avtalen Theresa May har forhandlet frem med EU.

Lucas spør videre om Cleverly tror de unge blir lyttet nok til i denne saken. Cleverly svarer at han leser sosiale medier, og han at han registrere­r at de unge får uttrykt sine meninger der.

Så runder han hjørnet og takker for praten.

– Hva er det for et svar, sier Lucas. Han svarte jo ikke på spørsmålet mitt.

Men på tirsdag får han og hele Storbritan­nia svar.

Hver gang reg jeringen har rotet det til, har vi vokst

Lara Spirit

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway