Langrenn er nede for telling
Mangel på snø og penger bekymrer. Langrennseksperter ser mørkt på sportens fremtid internasjonalt.
KRISE. Internasjonalt svinner interessen hos publikum og arrangører. Det fryktes for fremtiden til Norges nasjonalsport.
Ifjellene sørøst i Frankrike, naer den sveitsiske grensen, ligger det kjente skistedet La Clusaz.
Etter sist helgs minitour på Lillehammer er det hit verdenscupsirkuset egentlig skulle ha flyttet seg nå. Det skulle vaert i Frankrike. I stedet beveger langrennseliten seg 153 kilometer til Beitostølen. Franskmennene fant ikke nok penger og snø til å arrangere.
Så igjen skal det konkurreres på norsk jord.
I Norge står langrenn sterkt som nasjonalsporten. Men skiftet av denne helgens arrangør er med på å forklare hvordan langrennsverdenen trues av flere mørke skyer. Sentralt står to punkter: En dalende internasjonal interesse. Og en fastlåst konflikt – der Norge spiller en hovedrolle.
Interessen bekymrer
– Når det er vanskelig å finne arrangører av verdenscupen utenfor Skandinavia, er det bekymringsfullt. Det hjelper ikke om Norge har et kjempestort budsjett og store landslag hvis sporten ikke overlever internasjonalt.
Det sier langrennstreneren og NRK-eksperten Fredrik Aukland.
Han er bekymret for det han opplever som en dalende interesse for langrenn internasjonalt.
Og han er langt fra den eneste i miljøet som er urolig for hva det vil gjøre med sporten.
Hva skjer hvis interessen fortsetter å synke? Vil det etter hvert bare vaere skandinaviske land som bryr seg? Og hva står man igjen med da?
– Hele sporten svekkes
– Når arrangører ikke vil arrangere renn, er det et problem. Da må også en stor og rik langrennsnasjon som Norge se viktigheten av at flere nasjoner er med. Ellers tror jeg hele sporten vil svekkes, mener Aukland.
– Vi er avhengige av mange gode løpere fra mange nasjoner. Man heier jo på sine egne. Det er ingen tvil om at det nå er lettest å finne arrangører i Norge, Sverige og Finland, fastslår Vegard Ulvang, lederen av langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS).
Den tidligere toppløperen sier at grunnen til La Clusaz ikke kunne arrangere verdenscup, er en kombinasjon av snømangel og økonomi.
Klimaendringer har allerede rammet langrenn hardt og regnes som sportens største trussel på sikt.
Det økonomiske handler blant annet om en endret finansieringsmodell i internasjonal langrenn, som vi skal komme tilbake til. Men her er også interessen i Frankrike en faktor.
– Fransk TV har aldri sendt langrenn eller skiskyting. Det sendes bare på Eurosport. Det er også en del av bildet, sier Ulvang.
Røde tall
Og her er vi ved kjernen i debatten om langrennssportens fremtid.
Aftenposten har dykket ned i tall og snakket med en rekke kilder for å belyse den internasjonale interessen.
Vi har fått tilgang til en rapport laget av det anerkjente sportsmarkedsselskapet Nielsen Sports på oppdrag fra Det internasjonale skiforbundet (FIS). Der gås idrettene som tilhører forbundet, langrenn inkludert, naermere etter i sømmene.
Et parameter selskapet bruker for å måle interesse og markedspotensial, er «media impact». Målet med dette er å si noe om kvaliteten på TV-tittingen utover rene seertall.
– Å vurdere effektiviteten til et sportsprogram kun basert på TV-tid eller antall seere kan vaere misvisende.
– Se for eksempel for deg at noen få sekunder med sport vises i et nyhetsprogram som har flere millioner seere. Hvis man vurderer det kun basert på seerne, vil det tyde på at det er bedre enn en time med direktesendt sport for noen tusen seere, forklarer Akanimoh Umoh, ekspert på vinteridrett i Nielsen Sports.
Siden toppåret i 2011/12-sesongen har langrennssporten opplevd et fall på 48,9 prosent:
Når det kun gjelder rene rennsendinger, har det i snitt vaert en nedgang på seks prosent pr. sesong de siste seks årene:
En del av forklaringen er at lineaer TVtitting faller generelt verden over, spesielt blant yngre. Men i alpint, den mest populaere FIS-idretten, har utviklingen vaert langt mer stabil:
I Norge hadde langrenn en liten nedgang forrige sesong, men interessen har stått sterkt over tid.
NRK sender de fleste langrenn i Norge. Analysesjef i kanalen, Kristian Tolonen, opplyser at hverken undersøkelser eller TV-tall gir inntrykk av at interessen er dalende.
Hovedårsaken til fallet
I Tyskland og Polen er det ganske annerledes. Fallet i disse landene er hovedårsaken til den totale interessesvikten.
Da Tour de Ski ble arrangert for første gang i 2007, var det tyskeren Tobias Angerer som kom først opp alpinbakken i Val di Fiemme.
Men stjernene forsvant, og ingen har erstattet dem. Ifølge Jürg Capol, markedsdirektør i FIS, er langrenns «media impact» i Tyskland mer enn halvert over de siste seks-åtte sesongene. Og rundt halvparten av dagens nivå kommer i løpet av Tour de Ski.