Nei, det var ikke ord som drepte 22. juli

Eivind Traedal spenner bein på seg selv når han fullstendig opphever skillet mellom ord og handlinger.

Miljøpartiet De Grønne-politikeren Eivind Traedal lanserer både analyse og løsninger i boken Hvorfor ytre høyre vinner debatten og hvordan vi kan stoppe dem.

Det mest oppsiktsvekkende ved Traedals bok er at han visker ut forskjellen mellom ord og handling 22. juli 2011. Traedal skriver at «vi har begynt å trekke på skuldrene av den samme ordbruken som for syv år siden blåste ut vinduene i regjeringsbygget».

Det er all grunn til å vaere bekymret over et ordskifte som, spesielt i sosiale medier, for ofte er preget av personangrep, sjikane og trusler. Det kan skremme bort viktige stemmer. Og ord kan i noen tilfeller vaere handlinger, som når det fremsettes trusler, hatprat og aerekrenkelser. Alt dette er forbudt i norsk lov.

Men uansett hvordan man måtte forklare Anders Behrings Breiviks handlinger, så var de nettopp det: handlinger. Det var sprengstoff, kuler og én mann som drepte og skadet så mange 22. juli.

Naive journalister

I boken kritiseres Document. no, Human Rights Service og spesielt Resett for å legge opp til ordskifter som kan få farlige følger.

Men Traedal er kritisk også til Aftenposten og øvrige medier. Kort fortalt mener han at vi har gitt for mye spalteplass til personer han vurderer som ytterliggående. Dette gjør vi, ifølge Traedal, fordi vi er naive og for optimistiske «på at det liberale vestlige samfunnet vil bestå i møte med enhver trussel».

Det Traedal ønsker seg, er at vi som debattredaksjon vurderer «hvilke meninger som er «akseptable» og «uakseptable», «farlige» og «ufarlige», «gode» og «onde»».

Dette får meg til å tenke tilbake til høsten 2015, da Aftenpostens debattredaksjon besøkte den svenske avisen Dagens Nyheter for å høre hvordan de forholdt seg til den polariserte debatten. Sverigedemokraterna hadde på meningsmålingene en oppslutning på rundt 20 prosent, men var omtrent ikke til stede på avisens debattflater. Om det var et problem for Dagens Nyheter? Nei. Sverigedemokratenes politikk er jo urealistisk, svarte en av redaktørene.

Kanskje var det ytringsansvar i praksis, slik Traedal ønsker det, Dagens Nyheter bedrev? For var ikke Sverigedemokratenes politikk både uakseptabel, farlig og ond?

Vi er ikke meningsdommere

Vi vurderer ikke kronikker ut fra om meningene eller skribentene er gode eller onde. Rammene for Aftenpostens publiseringsansvar finner man i norsk lov og i de presseetiske reglene i Vaer varsom-plakaten.

På debattplass er vi redaktører, ikke meningsdommere. Vi prioriterer og velger hva vi skal publisere, men vi ønsker ikke å ta parti i de pågående debattene. Det kan Aftenposten selvsagt gjøre, men det vil da vaere i lederartiklene. Og våre kommentatorer har som jobb å mene.

Aftenposten skal på debattplass også vaere et speil av det samfunnet vi er en del av. Vi vil favne bredt, også for å motvirke en stadig mer oppsplittet offentlighet. Stadig flere debatter finner for eksempel sted på Facebook-sider der man må vaere venn for å kunne lese og delta. Man forholder seg til større eller mindre ekkokamre.

Dette er en utfordring for norsk offentlighet. Eivind Traedals løsninger er neppe svaret.